Arbeiderpartiet får dårligste snittmåling på over 20 år

Statsminister Jonas Gahr Støre i Stortinget. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Arbeiderpartiet gjør sin dårligste snittmåling på over 20 år, med 19,6 prosent. – Historisk oppsiktsvekkende, sier valgforsker Bernt Aardal.

Den dalende oppslutningen om Ap og statsminister Støre bekreftes i en ny snittmåling, basert på et utvalg av partimålinger.

– Nedgangen til Arbeiderpartiet og Senterpartiet er nesten spektakulær, sier valgforsker Aardal til NTB.

Han har beregnet gjennomsnittet av de månedlige norske meningsmålingene i årevis, og må tilbake til mars 2002 i sine arkiver for å finne sist måned Arbeiderpartiet fikk under 20 prosent i snitt.

Dette er en utvikling som får en ellers svært sindig valgforsker til å sperre opp øynene:

– Når vi begynner å komme til 19-tallet er det historisk oppsiktsvekkende, sier han.

Ap mer enn halvert

Også nettstedet Poll of polls utarbeider månedlige gjennomsnitt av de norske meningsmålingene, og har statistikk tilbake til 2008.

I løpet av denne perioden hadde Arbeiderpartiet sine beste målinger vinteren 2015, med en topp på 41,9 prosent i februar. Også da med Støre som partileder.

Siden har partiet gått kraftig tilbake, og oppslutningen er mer enn halvert.

Sist gang Arbeiderpartiet lå i nærheten av 20-tallet, var i januar i fjor med en snittmåling på 20,4 prosent. Men deretter styrket partiet seg fram mot, stortingsvalget i september, hvor de fikk 26,3 prosent av stemmene.

På den beste målingen for Ap i oktober (Opinion for Dagsavisen, FriFagbevegelse og ANB) får partiet 22,6 prosent, mens den dårligste målingen er på 18,0 (Norstat for Vårt Land). Feilmarginen er beregnet til 0,9 prosent.

Det dårligste resultatet Arbeiderpartiet har hatt i valg i nyere tid, var i 2001, da partiet fikk 24,3 prosent av stemmene.

– Da måtte vi faktisk gå tilbake til valget i 1924 for å finne et lavere nivå. Det er det laveste nivået Arbeiderpartiet har hatt etter at vi fikk allmenn stemmerett, sier Aardal.

Ap-velgerne rømmer både til Høyre og Venstre

Aardal har kikket på bakgrunnstallene fra noen av målingene, og merker seg en gjennomgående lav lojalitet blant tidligere Ap-velgere.

– Disse velgerne går både til høyresiden og venstresiden, og til dels også til hjemmesittergruppen, sier valgforskeren.

Det skaper utfordringer for partiet, mener han.

– Hvis et parti har lekkasje til én side, kan man ha ideer på hvordan man møter det. Men når de taper stemmer både til høyre og venstre, er det mye vanskeligere. Hvis de kommer med utspill som appellerer til den ene gruppen, så kan det bli mislikt av den andre.

Mørk høst også for Senterpartiet

Også Senterpartiet har gått kraftig tilbake, og er mer enn halvert siden valgresultatet på 13,5 prosent. På snittmålingen for oktober får partiet en oppslutning på 6,0 prosent.

På det meste ble partiet målt til 21,0 på snittmålingen i desember 2020.

– Det er klart at for begge regjeringspartiene, så har dette året vært veldig spesielt. Det har vært et kriseår på flere områder etter at de kom i regjering, sier Aardal.

Arbeiderpartiet har gått tilbake på snittmålingene hver måned siden april. Nedgangen fra september er på 0,4 prosent. Senterpartiet går fram med 0,1 prosent.

For de øvrige partiene er oppslutningen som følger (endring fra september i parentes):

Høyre: 29,2 prosent (+0,4), Frp: 13,5 prosent (-0,5), SV: 9,1 prosent (+1,0), KrF 3,5 prosent (0), Venstre: 4,2 prosent (-0,5), MDG: 3,8 prosent (+0,3), Rødt: 6,6 prosent (-0,9), Andre 4,6 (+0,4).

Dette har vært gjennomgangsmelodien i hele 2022: