Hans Rustad 
Italia har en treårig avtale med Libya om å stanse migrantbåtene og taue dem tilbake. Den må sies opp før 2. november. Det vil 40 hjelpeorganisasjoner at Giorgia Meloni skal gjøre selv om hun har lovet det motsatte.
At også EU står bak avtalen ignorerer hjelpeorganisasjonene. De maler frem bildet av druknende migranter. At konsekvensen av deres politikk vil være samarbeid med menneskesmuglere, ser de bort fra.
– Europa, forsvarer av menneskerettigheter, må under ingen omstendigheter inngå avtaler med et land der migranter tortureres eller blir ofre for slaveri eller seksuelt misbruk, sier Claudia Lodesani, leder for Leger Uten Grenser (MSF) i Italia – som også er med på appellen.
Akkurat som kartellene i Mexico driver menneskesmuglerne i Libya en brutal og skitten trafikk, men av en eller annen grunn er det ikke dem de humanitære angriper. De synes ikke å ha noe mot trafikken. Det er Libyas inngripen de er imot. De vil at alle skal nå Europa. EU vil ikke si det høyt, men praksis taler for seg.
I henhold til avtalen fra 2017 bidrar Italia og EU med å finansiere, trene og utstyre den libyske kystvakten. Kystvakten i det nordafrikanske landet stanser i sin tur båter med migranter og flyktninger i Middelhavet og tvinger dem tilbake til det konfliktfylte landet.
Ifølge aktivister har nesten 100.000 mennesker blitt stanset på dette viset de siste fem årene. Mange antas å ha endt opp i libyske interneringssentre som blant andre pave Frans har sammenlignet med konsentrasjonsleirer.
Mediene og NGO’ene har fått et nytt argument: Melonis historiske arv.
Italias nye statsminister, som leder den mest høyreorienterte regjeringen i landet siden andre verdenskrig, har lovet en streng politikk overfor båtmigranter. Dersom regjeringen ikke skroter Libya-avtalen innen 2. november, blir den automatisk fornyet i ytterligere tre år.
Norge har også bidratt til den libyske kystvakten gjennom EUs fond for å bremse strømmen av flyktninger og migranter over Middelhavet (EUTF).
FN vil at alle skal nå Europa. FN snakker heller ikke om å stanse trafikken.
FN har gjentatte ganger advart om at migranter og flyktninger i Libya risikerer tortur, menneskehandel, voldtekt og andre overgrep.
Mange av dem som tvangsreturneres til Libya, plasseres ifølge Amnesty International i interneringsleirer og blir utsatt for overgrep, utpressing og tvangsarbeid. (NRB-AFP)
NGO’ene og FNs mål må være at Europa skal ligne på forholdene i landene migrantene rømmer fra. Det vil de over tid. Libanon er et godt eksempel. Det var for få tiår siden Europas Sveits. Nå herjer kolera.
