Tyrkias parlament har vedtatt Erdogans nye medielov. Den åpner for fengsling av journalister og brukere av sosiale medier i opptil tre år om de sprer «feilinformasjon».

Loven kriminaliserer spredning av det myndighetene definerer som feilinformasjon som kan «skape frykt og forstyrre den offentlige orden». Strafferammen er ett til tre års fengsel, men kan økes ytterligere for bruk av anonyme kontoer.

Sannheten defineres av påtalemyndigheten

Kritikere peker på at det ikke finnes noen klar definisjon av «falsk eller villedende informasjon». Loven vil dermed åpne for maktmisbruk via domstolene, som ifølge kritikerne de siste årene har slått aggressivt ned på åpen dissens.

Opposisjonen, europeiske land og medierettighetsgrupper har oppfordret landet til å skrinlegge den nye loven.

Menneskerettighetsspaltisten Gökçer Tahincioğlu skriver at loven overlater til påtalemyndighetene å identifisere sannheten. 

Det holder at du liker et innlegg

Personer som liker eller retweeter «falsk eller villedende informasjon» på sosiale medier, kan dømmes til fengsel for «offentlig spredning» av villedende informasjon. 

Lovforslaget tillater regjeringen å blokkere sosiale medier som Twitter og Facebook når de finner det nødvendig, og selskapene kan tvinges til å dele data med myndighetene.

Meldingsapper som Signal, Facetime og WhatsApp er den foretrukne korrespondanse-form for både innbyggere og offentlige tjenestemenn. Regjeringen ønsker jevnlig oppdatering om antall brukere, hvem som snakker med hvem – og om nødvendig hva de snakker om. I noen tilfeller kan de kreve å få krypteringsdata.

Organisert kriminalitet

Ved for eksempel skogbrann kan bruk av hashtags som #HelpTurkey betraktes som en forbrytelse ettersom de kan «forårsake panikk i offentligheten». Fordi dette deles kollektivt kan det komme inn under organisert kriminalitet. 

Tyrkias årlige inflasjon er offisielt 83,46 prosent, men den uavhengige organisasjonen ENAG beregner den til å være 186 prosent. Med den nye loven kan ENAGs oppdateringer bli forbudt – også de som deler ENAGs innhold kan bli straffet. På samme måte kan ikke-autoriserte antydninger om vaksineskader, energipriser, menneskerettighetsbrudd, flyktningepolitikk etc. kriminaliseres.

Spørsmålet om mediefrihet er av betydning foran neste års president- og parlamentsvalg. Meningsmålinger viser at støtten til Erdogan og hans AKP har falt siden forrige valg.

Reuters har påpekt hvordan Erdogan temmet tyrkiske redaksjoner; et kontor i Ankara styrer tyrkiske nyheter slik at hovedstrømsmediene alltid taler til president Tayyip Erdogans fordel – mens uavhengige nyhetskilder og opposisjonen med den nye loven risikerer fengsling og straff for å bringe «villedende» informasjon.

«Tyrkisk mainstream media skjuler sannheten mer enn de rapporterer den.»

Faruk Bildirici, tidligere journalist i Hurriyet

Den europeiske Venezia-kommisjonen sier de er spesielt bekymret for fengslingsbestemmelsens «nedkjølende effekt og derav økt selvsensur».

– Myndighetene har opprettet en politistasjon i vårt sinn, sier Fatih Portakal i nedenstående tweet:

“Sansür ya da dezenformasyon yasası” resmi gazetede yayımladı. Artık hayatımızda. Dikkat ediniz! Neyi neyin için sokacaklarını bilmiyoruz. Ancak bildiğim şu ki, bir ceza profesörünün dediği gibi, “zihnimize karakol kurulmak” isteniyor.

— fatih portakal (@fatihportakal) October 18, 2022

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson!