I disse dager kan vi se stortingsrepresentanter overby hverandre på årsaker til høye energipriser her hjemme, mer innvandring, mer klimahysteri og et hemmelighold av hvem av dem som har snyltet på fellesskapet. Og allikevel ber disse om tillitt fra befolkningen.
For å ta det siste først: 13 stortingspolitikere fikk gratis pendlerbolig mens de leide ut egen bolig på hjemstedet. Hemmelighold gjør at navnene deres ikke blir offentlig kjent.
Det betyr at alle dem som har opptrådt i henhold til spillereglene, går med merkelappen «snylter» på ryggtavla, og at de virkelige snylterne går under radaren etter å ha gjort opp for seg skattemessig og deretter kan gjenvelges.
Totalt 38 politikere på Stortinget og i regjeringsapparatet forrige stortingsperiode skulle ha skattet av fordelen med å ha fri pendlerbolig, skriver Aftenposten. Skatteetatens opplysninger kommer i kjølvannet av Aftenpostens pendlerbolig-avsløringer i fjor. Totalt har skatteetaten kontrollert 290 politikere i perioden 2017–2020.
Det merkelige er at det kun er et par av de 38 som har blitt oppdaget for snylting som har stått frem. Det er heller ingen av de øvrige stortingspolitikerne med rent rulleblad i denne sammenheng som hyler opp om at snylterne i egne rekker skal offentliggjøres.
Det er en kollegial stemning på Stortinget og en «alle kan gjøre feil-mentalitet», og dermed får vi ikke vite hvem som har opptrådt uærlig. Ved neste valg står de på partiets lister for gjenvalg?
Slik forsvinner tilliten til «våre fremste tillitsvalgte menn og kvinner».
Les også: Omtales som skandale: 38 politikere får økt skatt for pendlerbolig
Artikkelen fortsetter under bildet.
Norge og innvandring
Innvandrerbefolkningen utgjorde per 1. januar 2022 18,9 % av totalbefolkningen i Norge. Man regner da inn både innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre. Befolkningsgruppa består av 1.025.175 personer, hvorav 819.356 er innvandrere og 215.819 er norskfødte med to innvandrerforeldre.
De mest tallrike gruppene av innvandrere kommer fra Polen, Litauen, Somalia, Sverige, Pakistan og Irak. Kommunen med flest innvandrere er Oslo, hvor innvandrerandelen (inkludert norskfødte med to innvandrede foreldre) var 34 % (per 1. januar 2020). Også Drammen har en stor innvandrerbefolkning, tilsvarende 28 % av totalbefolkningen (per 1. januar 2020).
Vi vet at svensker, polakker og litauere kommer hit for å jobbe, og det samme vet vi om mange av de øvrige fra Vesten.
Samtidig vet vi at store grupper fra ikke-vestlige land befinner seg her, og de sorterer i kategorien asylsøker, flyktning, kvoteflyktning, migrant, familiegjenforent etc.
En alt for stor andel av de ikke-vestlige deltar ikke i arbeidslivet, og de utgjør samlet en regelrett kostnad på flere milliarder kroner hvert eneste år.
En hel del av disse, som hevder å ha flyktet hit, får norsk pass. Dermed kan de reise «hjem» på ferie til landet de har flyktet fra og oppholde seg der i månedsvis. Samtidig kommer det en strøm av flyktninger fra samme land, og det er ingen på Stortinget som stiller spørsmål ved hvordan dette kan pågå år ut og år inn.
Det er heller ingen på Stortinget som seriøst jobber aktivt i politiske kretser, i media og i sosiale medier for virkelig å få gjennomført en ordning Danmark og Storbritannia nå satser på, nemlig at asylsøkere får sin søknad behandlet i et tredjeland (Rwanda) og skal oppholde seg som asylant i dette afrikanske landet.
Uten nytenkning vil Norge fylles opp med analfabeter fra ikke-vestlige land som har en ekstremt lang vei å gå for å få skaffet seg utdanning og jobb. Med kulturen mange av disse er en del av, kommer kvinner seg aldri ut i arbeidslivet, men blir gående hjemme som fødemaskiner og uten et liv utenfor husets fire vegger uten tilsyn og tildekning.
Når ingen tar tak i slikt på Stortinget med en solid tyngde, svekker det tilliten til politikerne, for med den økonomiske og kulturelle belastningen ovennevnte innebærer, vil dette nødvendigvis måtte gå på bekostning av majoritetsbefolkningen.
Les også: Det grønne skiftet vil kreve store mengder strøm vi ikke har
Klimahysteri og energimangel
I Europa er stadig flere land sinte på Tyskland, som karer til seg under mottoet «drit i EU og Europa – Tyskland først». I Frankrike har man vært så sinte at Macron denne uka førte samtaler med Scholz om at tyskerne måtte dempe seg.
Italia, Spania og Belgia har allerede pekt på tyskernes selvgodhet, og innad i EU slår det sprekker i spørsmålene om energi og klima, som henger nøye sammen. Tyskerne har spisse albuer og tenker først og fremst på seg selv, viser historien. Det samme gjentar seg i våre dager.
Men vi her i Norge, enten det er med Erna Solberg som statsminister og hennes hang etter å kopiere Angela Merkel, eller Jonas Gahr Støre, som tidligere i år møtte Scholz og kunne forsikre tyskernes forbundskansler om at Tyskland skal få stabil overføring av gass og vannkraft og dessuten utvidet samarbeid, har åpenbart ikke politiske muskler nok eller nasjonalfølelse nok til å stå opp i denne stormen og si ifra.
Jeg gleder meg over å se at fremtredende samfunnspersoner her i landet benevner Støre-regjeringens energi-, skatte- og klimapolitikk som ren galskap. Vi skulle hatt flere slike i Norge og på Stortinget som ikke var partibroilere, men mennesker med solid kunnskap om områdene de skulle håndtere i departementer og utvalg.
Og apropos faglig kunnskap og tyngde: I den sammenheng er det verdt å nevne at den anerkjente svenske forskeren Elsa Widding, som nå representerer Sverigedemokraterna i kommende periode i Riksdagen, nylig tok opp klimasaken fra sitt ståsted i det svenske parlamentet, og dermed ble det hysteri og tendenser til gråt hos motdebattantene.
Widding, som er sivilingeniør, energianalytiker og har lang fartstid i energibransjen, sier den påståtte klimakrisen mangler vitenskapelig grunnlag. Hun angriper NRKs søster-institusjon i Sverige, SVT, for den statlige kringkasterens nyhetsdekning om klimaet.
Widding ønsker blant annet at SVT skal sende direkte debatter mellom ulike «vitenskapelige syn» om klima, slik at ikke fakta i saken redigeres bort av SVT.
Du og jeg vet at det kommer til å mangle strøm i Norge når elektrifisering av oljeplattformer tar til, når utenlandske investorer starter opp sine batterifabrikker, når dataserver-parker plasseres i Norge, når stadig flere elbiler kommer på markedet. Vi vet også at prisen på strøm ikke kommer til å ligge tett opp til de 10–15 ørene pr. kWt det koster å produsere ren norsk vannkraft.
Det blir veldig, veldig dyrt fordi våre stortingspolitikere, mange av dem med et brennende ønske om at Norge skal melde seg inn i EU, har bundet oss på hender og føtter via EØS, EUs energipakker, Acer og alt hva det er, som gjør at vi ikke lenger styrer prisene for egenprodusert vannkraft, men må se at prisene skyter i været på høyde med europeiske gasspriser fulle av CO2-avgifter.
Og det er ingen vilje til endring!
Vi vet at det som benevnes «Stortingspartiet», der blant annet Arbeiderpartiet og Høyre inngår, aller helst bygger ned hav og land med vindkraft framfor å tenke kjernekraft og mer vannkraft.
Vi vet også at representantene for «Stortingspartiet» i liten grad ser på hvor alle metallene til en elektrifisert infrastruktur kommer fra og hva man skal gjøre om man til sist slipper opp for disse metallene, ei heller hva som skjer når utrangerte vindmølleparker skal saneres og i hvilken grad slike kan gjenbrukes eller bare skal kastes på søppeldynger eller graves ned i bakken.
Med andre ord: Representantene på Stortinget er bitt av klimahysteri-basillen, og derfra og ut påfører disse oss enorme kostnader knyttet til det flere og flere mener er oppkonstruert klimafrykt gjennom visse lobbygrupper og en ukritisk presse.
Slike politikere, som ikke vil lytte til flere sider av debatten om klima og tilhørende spørsmål nært knyttet til energi, er det ikke mulig å ha tillitt til.
Du og jeg er «samfunnsfiendene»?
Alle vi som på en eller annen måte tenker i de baner som er nevnt ovenfor, er potensielt med på å destabilisere Norge, vil det bli hevdet av «Stortingspartiets» representanter, PST, Forsvarets Etterretningstjeneste og norsk presse.
For der i gården ser man kun én vei: Man ønsker for enhver pris å beholde makten, og aller helst styre mye mer av hva allmennheten kan formidle og uttrykke offentlig.
De senere års «sikkerhetsrapporter» fra etterretningstjenestene viser at «vi på ytre høyre» – altså vi som kalles for rasister, fascister, islamofobe, klimafornektere, jorda-er-flat-typer etc. – er ekstreme når vi peker på det jeg har nevnt ovenfor.
For det er altså «Stortingspartiet» og klakørene i norsk presse og hos myndighetene som hevder å sitte med fasiten – noe vi vet at de ikke gjør.
Etter 2. verdenskrig har det aldri vært viktigere enn nå å stå opp mot «Stortingspartiet», samt lydige, farlige og falske myndighetspersoner og norske presses forsøk på å diktere oss en fasit som beviselig er feil.
Derfor er det å støtte opp om alternative medier og være kritisk til politikere og artikler i hovedstrømsmediene særdeles viktig i tiden fram til valget neste år, da kommune- og fylkestingsrepresentanter skal velges.
I valget 2023 kan vi luke ut partier som beviselig har en farlig agenda for Norge, før vi gjør enda en utradering av slike partier ved stortingsvalget i 2025. Og ved sistnevnte valg sørger vi for et massivt flertall på Stortinget av representanter som vil landet vårt vel.
Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson!