AstraZenecas koronavaksine knyttes i en stor internasjonal studie til 30 prosent høyere risiko for sjeldne blodpropptilfeller enn Pfizers vaksine.

Norge er blant flere land som har omgjort anbefalinger for vaksinen etter at flere som var vaksinert med den, fikk alvorlige bivirkninger i form av blodpropp, lave blodplater og blødninger, skriver NTB.

Ifølge VG er det registrert åtte slike tilfeller blant AstraZeneca-vaksinerte i Norge, der fem har fått dødelig utfall.

Koronavaksinene fra AstraZeneca og Janssen-vaksinen fra Johnson & Johnson er vektorvaksiner basert på adenovirus.

Studien, som ble publisert i tidsskriftet BMJ, er den første der hyppigheten av bivirkningen i vektorvaksinene er sammenlignet med mRNA-vaksinene.

Forskergruppen analyserte statistikk fra mer enn 10 millioner voksne mennesker i Frankrike, Tyskland, Nederland, Spania, Storbritannia og USA som fikk minst én vaksinedose fra desember 2020 og fram til midten av 2021.

Lege slår alarm: Flere blir syke og dør

I Tyskland og Storbritannia sammenlignet de tallene fra 1,3 millioner som fikk en førstedose med AstraZeneca-vaksiner med 2,1 millioner som ble vaksinert med Pfizer.

Der ble det registrert 862 tilfeller av blodproppene i løpet av de første fire ukene etter vaksinasjon hos AstraZeneca-gruppa, sammenlignet med 520 blant dem som fikk Pfizer.

Risikoen bør «bli vurdert i planlegging av ytterligere vaksinekampanjer og framtidig vaksineutvikling», heter det i studien.

Mikrobiolog Sarah Bitt ved Brighton University i Storbritannia, som ikke var involvert i studien, sier utrolig nok at dette bare beviser at koronavaksinene er trygge.

– Den «godt utformede» studien «føyer seg til statistikken som viser at alle vaksiner er trygge og effektive», sier hun.

Hun påpeker overfor nyhetsbyrået AFP at de «ekstremt sjeldne» tilfellene oppsto etter bare 0,04 prosent av vaksinedosene i Tyskland og Storbritannia.

AstraZeneca-vaksinen ble aldri godkjent i USA, som også har begrenset bruken av Johnson & Johnsons vaksine, men begge vaksinene er imidlertid sentrale i det globale covax-samarbeidet, som distribuerer vaksinedoser til fattigere land.

Studien var observasjonell og beviser ingen årsakssammenheng, men forskerne sier at resultatene har vært de samme i ytterligere analysearbeid.