The Sunday Times Rich List values the fortune of Mr Sunak and his wife, Akshata Murty, at £730m, making them richer than King Charles.
Before going into politics, Mr Sunak used to work for the US investment bank, Goldman Sachs.
He then moved into hedge fund management, and eventually set up own firm, Theleme Partners, in 2010.
Den historiske ironien er midt i blinken. Inntil kort tid etter 2. verdenskrig var Storbritannia kolonimakten i India. Nå har Storbritannia fått en indisk statsminister i form av tidligere finansminister Rishi Sunak. Dette skjer etter at globalistene på rekordtid lyktes i å kaste ut Liz Truss, som bare var 44 dager i embetet. Du slipper ikke unna med å utfordre de sanne maktene med en England-først-politikk, slik Truss forsøkte. Verken de konservative partimedlemmene eller det britiske folket har hatt noen innflytelse på kroningen av Sunak. Omveltningen er utført av den konservative parlamentsgruppen.
Det kan nå forventes at Storbritannia vil ta ytterligere avstand fra Brexit-avstemningen i 2016, som tidligere statsminister Boris Johnson allerede var i gang med, og i stedet nærme seg en politikk inspirert av World Economic Forum. Vi kan derfor forvente at den nye regjeringen vil kvitte seg med selvstendighetsforløpet som flertallet av befolkningen trodde de hadde sikret seg med utmeldingen av EU.
Rishi Sunak er kjent for sine nære bånd til Davos, hjemmet til World Economic Forum. I 2020 dukket han opp på WEFs «Green Horizon»-toppmøte, hvor han tok til orde for en total overgang til «grønn energi». «Vi vil», sa Sunak, «måtte sikre en positiv og rettferdig overgang til nullutslipp og beskytte miljøet vårt.» Også Sunaks svigerfar, den velstående forretningsmannen N.R. Narayana Murthy, har sin gang i Davos, hvor han i 2005 ledet et WEF-møte.
En av Sunaks globalistiske støttespillere i den konservative parlamentsgruppen, Tobias Ellwood, legger ikke skjul på håpet han har til den nye regjeringen. «Eksperimentet med det frie [markedet] er over – det har vært et lavpunkt i partiets storslåtte historie. Tilbakestillingen [the Reset] begynner», skrev han for noen dager siden.
Blant WEFs viktigste prosjekter er overgangen til den kontantløse økonomien. I stedet må vi bruke digitale betalingsmidler, som har den fordelen at myndigheter kan kontrollere hva vi bruker pengene våre til, og de vil når som helst kunne stenge folks kontoer dersom de f.eks. gir økonomisk støtte til formål som WEF eller regjeringen ikke godkjenner. I Kina har innbyggerne allerede blitt utstyrt med en «sosial kredittscore» – en slags karakterbok som viser om de oppfører seg ordentlig og støtter regimet. Hensikten er å få full kontroll over hver enkelt fra vugge til grav. I England skal Bank of England ha foreslått at den nye digitale valutaen må kunne «programmeres», slik at myndighetene kan ta grep mot trassige borgere.
Ikke rart det kinesiske regimet får globalistene til å sikle. Rishi Sunak har dermed foreslått at Storbritannia styrker samarbeidet med Beijing når det gjelder «globale spørsmål som helse, aldring, klima og biologisk mangfold» – som han åpenbart mener ligger de kinesiske kommunistene på sinne. The Global Times, et av den kinesiske regjeringens propagandaorganer, har også berømmet Sunak som den eneste kandidaten til statsministerposten med «et pragmatisk syn på balanserte forhold til Kina».
For å styrke «biodiversiteten» og fremme den store transformasjonen, har Sunak, som en av sine første regjeringsaksjoner, proklamert at han vil gjeninnføre forbudet mot gassutvinning gjennom fracking, som Liz Truss hadde opphevet.
Globaliseringen gjør gode fremskritt også i Tyskland, der venstreregjeringen under sosialdemokraten Olaf Scholz nettopp har bestemt seg for å selge 24,9 prosent av Hamburgs containerterminal til det kinesiske statseide selskapet COSCO Shipping. Dette til tross for advarsler fra den tyske sikkerhetstjenesten.
Men nasjonal uavhengighet er ikke på moten i Vesten, der herskerne ser på suverenitet som et hinder for deres grandiose planer. Spørsmålet blir hvor lenge land som Polen, Ungarn og Italia kan holde ut mot den globale alliansen fra London, via Brussel, Berlin og Davos til Beijing.
Det som gjenstår, er USA, der mellomvalget 8. november vil være avgjørende for om nasjonal uavhengighet og folkesuverenitet har en sjanse.
Dessverre er det allerede tegn som tyder på at Demokratene prøver å jukse – akkurat som de sannsynligvis vil erklære utfallet for udemokratisk hvis de ikke vinner.
Oversatt av Anne Jette Egholm
Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson!
