Barnebokforfatter Hilde Henriksen ga ut den antirasistiske boken «Sitronlimonaden» i 2010.

Ni år senere ble hun anklaget for rasisme av samfunnsdebattant Mina Adampour, som meldte boka inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), skriver Nettavisen.

«Jeg har fått mye støtte for fortellingen fra minoritetsspråklige, både barn og voksne kjenner seg igjen. Så fram til september 2019 trodde jeg dette hadde vært et vellykket bidrag for synliggjøring og økt forståelse, altså arbeid mot rasisme», skriver Henriksen i den nye boken «Rabalder. Kontroversielle ytringer gjennom 100 år».

Henriksen har i 16 år vært lærer for flyktninger og asylsøkere ved voksenopplæringen i Tønsberg, og reagerte med vantro da hun fikk vite at barneboka var anklaget for rasisme.

«Det ble raskt en omfattende, nasjonal, personifisert og polarisert rasismedebatt. I en periode leste jeg daglig nye innlegg, og det ble hatefullt på nett. Mye var styrt av følelser, det var faktafeil og mange hadde ikke lest boka før de uttalte seg (…) Jeg opplevde at noen tok deler av boka og vred det inn i en virkelighet som passet dem. Dette ble delt og gitt likes i voldsom fart, og jeg følte meg maktesløs.», skriver hun.

Sverige: Transvestitt-aktivisme for små barn avlyst etter skarp kritikk

Kritikken gikk så langt at barnebokforfatteren måttet slutte i jobben.

– Det har vært utrolig krevende år, og jeg har måttet slutte som lærer for norske innvandrere fordi det ikke går an å være lærer når jeg er anklaget for å være rasist, forteller Henriksen.

Nå håper Henriksen at hun kan bli renvasket for rasismepåstandene, som har ligget der i tre år.

– Jeg ønsker å få fjernet rasismestempelet på meg, at jeg har skrevet en rasistisk barnebok. Da må noen tørre og si det. «Sitronlimonaden» er ikke rasistisk, den er det motsatte, sier hun.

Mina Adampour ser rasisme selv hos antirasister.
Foto: Trond Reidar Teigen / NTB

Det var samfunnsdebattant og lege Mina Adampour som karakterisert boken for «klart rasistisk».

I «Sitronlimonaden» er moren dum, hun er alltid hjemme, hun vet ikke hva som er lov og kan heller ikke regler, i sin dumme hijab. Det lukter krydder og hun er hjemme og lager mat. Nasir vil ha mor som vet hva som er lov, som snakker norsk. Han vil ha en mor med norske klær. Forfatteren vil det slik at det å være norsk settes opp mot det å ikke se eller høres norsk ut», skrev Adampour i et innlegg i Klassekampen i september 2019.

Henriksen svarer på kritikken slik:

– Jeg prøver å synliggjøre en gruppe kvinner som jeg er glad i, som jeg har hatt i klasserommet i årevis. Det er ikke bare kvinnelige advokater og leger som kommer til Norge.

En av mange som støtter Henriksen er samfunnsdebattant Kjetil Rolness.

«Honnør til Hilde Henriksen for å reise seg og fortelle sin historie etter noen tøffe år der hun har skydd offentligheten. Kanskje andre medvirkende også burde si hva de i dag tenker som sin rolle i denne historien», skriver han på Facebook, og legger til:

«LDO besvarte ikke henvendelsen, men gapestokken var satt opp for forfatteren i offentligheten. Den bør tas ned igjen. Og noen bør skamme seg».

Mina Adampour har så langt ikke svart på gjentatte henvendelser.

Kjøp Kents bok her!