Det ble nylig kjent at tidligere britiske RAF-piloter lar seg lokke av store pengesummer for å gi ekspertise til det kinesiske militæret. Mange reagerte med sjokk, men lojaliteten må gå begge veier.
Dette skriver Simon Evans i Spiked.
Opptil 30 tidligere militærpiloter antas å ha reist for å trene opp medlemmer av Kinas militære, skrev BBC. De fleste skal ha vært jagerflygere, men også enkelte helikopterpiloter lot seg lokke av lønninger på 240.000 pund.
Storbritannia: Tidligere piloter blir lokket til å hjelpe Kinas militære
Det er ikke forbudt å delta i opplæring i et annet land, men det er forbudt å røpe statshemmeligheter.
Siden de britiske pilotene faktisk trente kinesiske militære piloter, så var reaksjonene forståelig nok sterke. Tross alt forventes Kina å være NATOs største utfordrer, både økonomisk og militært, i årene fremover.
Tross alt ville det være vanskelig å forestille seg en mer åpenlyst forrædersk handling enn å tjene penger på å lære opp våre motstandere i våre svakheter og begrensninger, og i hvordan de kan nøytralisere våre styrker.
Men noen få stemmer sier at pilotenes valg ikke skjer i et vakuum. For i en woke tidsalder representerer de britiske jagerflygerne alt woke-folket misliker.
Pilotene i Royal Air Force (RAF) ble tidligere sett på som forbilder, som nasjonale helter. Deres innsats i starten av 2. verdenskrig førte til heltedyrkelse i store deler av verden.
Alle med litt historieinteresse husker vel hyllesten Winston Churchill ga til RAF-pilotene i august 1940, etter luftkrigen kjent som Battle of Britain:
«Never in the field of human conflict was so much owed by so many to so few.»
Nå har samfunnets holdninger endret seg, skriver Evans. Jagerpiloter ses på som nok et eksempel på toxic masculinity. Giftige maskuline menn, og mange av dem med feil hudfarge.
Å satse på «The Few», som RAF-pilotene ble kalt etter inspirasjon av Churchills tale, passer dårlig inn i dagens klima, hvor DEI (Diversity, equity, inclusion) skal innføres overalt.
Mangfold, utfallslikhet og inkludering prioriteres fremfor kvalitet og militær kampstyrke.
RAF satt for noen måneder siden en pause på jobbtilbud for hvite menn, for å oppnå «umulige» mål om mangfold, rapporterte Daborah Haynes i Sky News.
Etter massive protester valgte lederen for RAFs rekruttering – selv en kvinnelig offiser – å trekke seg fra sin posisjon.
Slike restriksjoner på ansettelser, uansett hvor midlertidige og begrensede de er, kan undergrave kampstyrken til Royal Air Force (RAF), sa kilder til Sky News.
Veteraner fra britiske militære styrker behandles ikke heller så bra.
The first SAS man gone through the window during the Iranian Embassy hostage crisis in 1980 was left homeless in his retirement, denied public housing, while one of the hostage takers still lives on the dole in a council flat.https://t.co/FSRphojb7v
Every RAF pilot should try. pic.twitter.com/UMYX71Gfyh
— ib (@lndian_Bronson) October 18, 2022
I en slik situasjon er det kanskje ikke så rart at veteraner går lei, og erklærer: ‘Very well then – fuck you!’, skriver Evans.
Hele Vesten er preget av den samme idiotiske tankegangen. Vi ansetter gender-rådgivere i Forsvaret og sender forsvarssjefen på Pride-parader.
New York Times vil at flyselskapene skal slutte å ansette hvite piloter. Oberstløytnant Matthew Lohmeier mistet sin kommando over 11th Space Warning Squadron etter å ha uttrykt sin misnøye med at kritisk raseteori ble rullet ut fra Pentagon. Lohmeier bærer ikke lenger uniform.
Våre politiske ledere bryr seg mest om å få stjerner i boka av World Economic Forum, FN, EU og andre internasjonale organisasjoner for å vise politisk vilje i å gjennomføre det grønne skiftet.
At egen befolkning ruineres og fryser er underordnet for de fleste politikere i Vesten.
Piloter som faktisk er villige til å risikere livet for landet sitt møtes med arroganse og nedprioriteres. De blir vitne til at de må gå i kamp med ubrukelige kollegaer, som har fått jobben på grunn av legning, hudfarge eller kjønn. Dette øker risikoen for å dø, for selv å være jagerpilot er et lagspill.
Selvsagt kan man ikke forsvare at enkelte piloter velger å gå i kinesisk tjeneste. Men man kan kanskje forstå eller finne en forklaring på hvorfor noe slikt skjer?
Selv er jeg en stolt offiser i to våpengrener, og har alltid vært villig til å stille til kamp for mitt hjemland. Men mitt hjemland er forandret til det ugjenkjennelige.
Det er ikke fienden ved fronten man lenger frykter, men alle fiendene som vil svikte frontsoldatene bakfra. Et eksempel på hvordan helter sviker, er Navy SEAL-soldatene i USA, som fikk sparken fordi de ikke ville ta en vaksine mot Covid-19.
Politikere fører oss mot en potensiell storkrig, men prioriterer «mangfold» fremfor stridsevne. Vår økonomi raseres, men økonomien til «vanlige folk» betyr mye mindre for våre politiske ledere enn kampen for å redde klimaet.
Det verste er at denne tragiske politikken støttes av svært mange nordmenn, noe vi ser ved hvert eneste Stortingsvalg.
Lojaliteten må gå begge veier, avslutter Evans.
Å tro at du kan behandle folk som dritt – for ikke å snakke om å behandle en ekte elite som dritt – mens du forventer at de skal forbli lojale? Det ville vært strekke strikken for langt, selv for den nyeste samfunnsmodellen, tror jeg.
Tillit må være gjensidig, ellers dør den ut. Min lojalitet til norske myndigheter er ikke-eksisterende. Men pengene mine de krever inn blir en stadig høyere andel av min inntekt, til en stadig rikere stat som prioriterer bistand, innvandring, woke ideologi, transaktivisme og overnasjonale organisasjoner.
Borgerne nærmer seg dødsleiet, slik Victor Davis Hanson skriver i sin fabelaktige bok. Det er virkelig ikke merkelig at milliardærene rømmer landet.