Gatespråk er ikke passende i en elegant restaurant, som her i The Palm – Tribeca i New York. Foto: Richard Drew / AP / NTB.

Ordet hverdagsrasisme er en utbrukt klisjé i Norge, men hovedstrømsmedier og venstresiden fortsetter å finne trivielle situasjoner de kan stemple som rasisme. Den som får gjennomgå, er normalt den hvite, norske mannen som pusher femti, og mannen som har blitt satt under rasismelupen denne gangen, har til og med innrømmet at han er «halvgammel og heilnorsk».

Jeg ser for meg denne halvgamle og heilnorske mannen som ber til gudene om at navnet hans ikke skal komme ut i media. For han har blitt hengt ut som rasist, og tilbakemeldingen hans til Bårdshaug Herregård har blitt hånet blant besserwissere i Norge som ikke har noe annet å gjøre enn å harselere med folk og ødelegge livene deres med falske påstander om rasisme og Gud vet hva annet – med god hjelp av NRK.

Statskanalen publiserte denne rasismeanklagen samme dag som Document skrev om imamen i Drammen som er blitt tiltalt for hatefulle ytringer – en helomvending i saken som jeg ikke kan se at NRK eller de største avisene har dekket. Å omtale Israel som «djevel» og jøder som en «fare for menneskeheten» som det er «nødvendig å drepe», er rasistisk. Men heng heller ut en norsk mann som skrev om sin opplevelse ved herregården og påpekte språkbruket til kelneren, som i den virkelige verden ikke hører hjemme i en restaurant.

Kanskje i en brun pub på Grønland eller sportsbaren i nabolaget hvor jeg bor, men ikke i en 4-stjerners restaurant eller i hvilken som helst bedrift med sans for det passende i denne vulgære verden, hvor man gjerne har regler for hvordan de ansatte skal oppføre seg. Jeg er ikke alene om den tankegangen.

For ett år siden utførte Preply.com en meningsmåling for å se hva amerikanere synes om bruk av slang i mange slags situasjoner, og de intervjuet nesten 2000 engelsktalende mennesker:

Respondentene følte tydelig at slang er en kommunikasjonsmåte som passer best til uformelle, sosiale og kjente omgivelser. I jobbsammenheng er det imidlertid en annen historie. Over halvparten (54 %) sa at det er upassende å bruke slang i et profesjonelt miljø, spesielt overfor en arbeidsgiver.

Mens 44 % sa at de ikke ville bruke det rundt kolleger, sa 58 % at de ikke ville bruke det i nærvær av sjefen. Det ser ut til å være god grunn til denne tilbakeholdenheten, fordi forretningsfolk i en autoritetsposisjon ikke liker å høre slang: 56 % av de spurte sa at de ikke ville ansette noen som brukte slang i et intervju under screeningsprosessen.

På Bårdshaug Herregård skjedde det fremfor en kunde, og det hadde nok ikke vært «innafor» blant respondentene.

Jeg har selv jobbet på ulike arbeidsplasser i USA, også i restauranter. Der har ansatte alltid vært innforstått med at gjester skal behandles med respekt og diskresjon, og jeg har aldri opplevd at gatespråk som bro var tillatt når vi serverte gjestene. Jeg har også vært gjest i restauranter hvor kelnere har vært direkte på en måte som er ubehagelig, eller vi har blitt behandlet så dårlig at hele måltidet ble ødelagt – av både svarte, hvite, latinamerikanere og asisatere.

Hotelldirektøren påpeker at de tar til seg tilbakemeldinger fra gjester hvis de ikke har levd opp til standardene, men at det som går personlig på en kollega, etter hans oppfatning er langt over streken. Gjesten hadde reagert blant annet på hvordan kelneren hadde tiltalt gjestene, og skriver at han «forstår at han er utenlandsk, men han var ikke så tilbakeholden og «mild» som en forventer at en servitør skal være».

Da er det godt at hotelldirektøren ikke jobber innen restaurantbransjen i USA, for leser man Google, Open Table, og Yelp-anmeldelser finnes det ingen grenser for hva restaurantgjester skriver. Og mange ganger er det personlig på en ansatt ved restauranten, ofte med fullt navn eller beskrivelse av personen. Det vet jeg også personlig fra min siste jobb, hvor medarbeidere klaget over at de hadde blitt hengt ut på nett. Men sånn er ofte servicebransjen. Vi som har jobbet i den, vet det, og ingen av oss har vært immune mot kunders klager eller vrede. And if you can’t handle the heat, get out of the kitchen.

Og det har ikke noe å si om du er svart, brun, hvit, eller utenlandsk med dårlig språk. Alle får gjennomgå, for er amerikanere misfornøyde med servicen, sier de i fra. Og de forventer god service når de betaler i dyre dommer for maten de blir servert, som denne stakkars heilnorske mannen på herregården, ikke obsternasige og uprofesjonelle kelnere som sprader rundt gjestene og sier yo, bro.

NRK har tatt den helt ut og kontaktet Antirasistisk Senter (ARS), og de mener det har stor verdi at arbeidsgivere tar så tydelig avstand fra rasisme og hegner om sine medarbeidere uavhengig av bakgrunn, skriver daglig leder Hatem Ben Mansour i en e-post til NRK. Det er visstnok altfor mye av denne type rasisme og diskriminering i service- og handelsnæringen, og Mansour mener dette er noe mange minoriteter møter i sin første jobb.

– At arbeidsgivere som ved Bårdshaugs tar så klart standpunkt mot denne rasismen må vi applaudere. Det er viktig at han både sier tydelig fra til potensielle gjester, for tryggheten til ansatte og det har en effekt utover dette stedet når han også har mot til å dele dette på sosiale medier, avslutter Mansour.

Tryggheten til de ansatte? Ta en tur i Oslos gater eller restauranter og snakk heller om tryggheten der, Mansour.

Antirasistisk Senter er ikke alene om å støtte hotelldirektøren for svaret han gav, for han har fått hundrevis med tilbakemeldinger i kommentarfeltet på Facebook, og de fleste av dem er positive ifølge ham. Noen nettroll ble visstnok «trigga», men det står man fint i sier han. Count me in.

Det går nok fint med de skinnhellige, men det er spørs hvordan det står til med den halvgamle, heilnorske mannen, og tenker vi litt over saken, så ville han ha gode grunner til å saksøke/anmelde både Bårdshaug og NRK for ærekrenkelse og falske påstander. For er det ikke slik i Norge også, at du er uskyldig inntil det motsatte er bevist? Selv om ikke mannens navn var publisert, kan det skje at noen får nyss om det, og det er ikke greit.

Mannen skrev at han forsto kelneren var utlending, nesten som for å unnskylde ham, men han hadde problemer med attituden hans og at han brukte slang, og det er han i sin fulle rett til. Han påpekte også det åpenbare, nemlig at «det passer absolutt ikke på Bårdshaug.» Han skriver også at han vil komme tilbake ved en senere anledning. Ville en rasist komme tilbake til et sted som ifølge hotelldirektøren har 14 nasjonaliteter blant sine 50 ansatte?

Tenker vi enda dypere over saken, så er det noe fundamentalt galt med en statskanal som lever av skattebetalerne, og som systematisk beskylder deler av befolkningen for rasisme uten noen form for bevis eller vilje til å se den andre siden av saken. For denne mannens historie er ikke enestående, og det går nesten ikke en dag uten at lignende historier dukker opp.

Jeg håper den heilnorske mannen vet at han har mange støttespillere i Norge, og de kan kalle oss nettroll så mye de vil. Heller det enn en hyklerisk gjeng med snøflak.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson!