Befolkningen i Eslöv ble fornærmet da hjembyen deres for noen tiår siden ble kåret til Sveriges kjedeligste by. I dag trenger de ikke bekymre seg for det: Eslöv har på få år forvandlet seg fra en søvnig skånsk småby til et sted som er så preget av vold at innbyggerne ikke tør å gå alene hjem fra jobb. Barn helt ned i 6-årsalderen vandaliserer, stjeler og trakasserer – eller som det heter i media: «romsterer».

Politiet er i praksis maktesløse. Nå er problemene blitt så store at Expressen gjør oppmerksom på dem i en reportasje, men overskriften viser at de ennå ikke har forlatt sitt relativistiske perspektiv: «Polisens oro för sexåriga barn som stökar på torget».

Noen ganger sier det halvt skjulte mer enn det som er fremhevet, og den som ser opp i skjermvinduet når Expressens artikkel er ett av flere vinduer på skjermen, vil finne beskrivelsen: «Småstaden där ingen vågar besöka torget och 12 sidor till». Introduksjonen oppsummerer:

«Gamla Eslöv är känt för sin livsmedelsindustri: Gurka och köttbullar. Nu går produktionen på sparlåga – och småstadens centrum har blivit en plats dit ingen vill gå. Barn så unga som sex år hänger i stan och förstör. Kriminella gäng står bakom våldsamma uppgörelser om knark. Störiga tonåringar skrämmer bort kafékunder – och riskerar att rekryteras av gängen, fruktar polisen. Det här är ett reportage om småstaden där sömnigheten byttes till otrygghet.»

Eslövs reise er ikke unik, byen deler sin skjebne med mange andre svenske byer som i løpet av det siste tiåret har sett gater og plasser forvandle seg fra søvnige og kjedelige steder der ingenting spesielt har skjedd, til steder med åpent narkotikasalg, skyting og hærverk. Pensjonistene har for lengst forlatt parkbenkene for å gjøre plass til kriminelle ungdomsgjenger.

Expressen skriver om ungdom som er skutt i sentrum, kafé- og butikkeiere som får livsverket sitt vandalisert, hotellgjester som blir trakassert i hotellobbyen, barn som ikke tør å besøke foreldrene på jobb og bedriftseiere som ikke tør å anmelde forbrytelsene i frykt for represalier.

Intervjuobjektene snakker om «cocky store gjenger av 12–14-åringer» som styrer torget, og ifølge politiet er det altså barn helt ned i seks års alder som «driver ugagn og romsterer i butikker». I august hadde volden og kriminaliteten eskalert til et nivå der politiet besluttet å sette i gang en såkalt spesialaksjon, og tre grupper bak urolighetene er identifisert:

«Det handlar om äldre gängkriminella från utanför Eslöv som begår våldsdåd och säljer narkotika.

Om ungdomar från kommunen som begår våldsdåd och riskerar att rekryteras av gängen.

Men också barn, en del av dem så unga som sex år, som busar och stökar på torget och hos företagarna i området.»

Områdeleder i lokalpolitiet Veronica Ek bekrefter at «volden og kaoset» med grove overfall, drapsforsøk og narkotikasalg rundt torget har økt utryggheten i hele Eslöv. Men politiets svar er samtidig det forventede: trygghetsskapende tiltak og hjelp til de kriminelle.

– Vi vill hjälpa så många som möjligt av de här unga oavsett ålder för att de inte ska hamna i kriminalitet, sier Veronica Ek til Expressen.

Som vanlig er målet til politiet og andre myndigheter å «hjelpe» de kriminelle så de slutter å myrde, stjele og misbruke, eller for den saks skyld «hjelpe» småbarnsforeldrene slik at de begynner å ta foreldreansvaret sitt. Det er med andre ord akkurat det samme verktøyet som det svenske samfunnet har brukt for å håndtere kriminalitet de siste femti årene – med velkjente resultater. Mirakler har skjedd før, så kanskje Veronica Ek kan lykkes med det ingen andre har klart, men sjansen for dét er nok ubetydelig.

Samtidig er det en enkel grunn til at selv Eslöv mest sannsynlig ikke klarer å snu utviklingen: Folk nekter fortsatt å nevne, og identifisere, elefanten i rommet. Det er selvfølgelig bra at Expressen tar opp problemene med kriminalitet i Sverige, men hvem disse ungdommene er, hvem som kalles «disse gutta» og hvilke foreldre som lar smårollingene løpe rundt og oppføre seg som kjeltringer, må man nok en gang lese mellom linjene. Likevel vet alle, i Eslöv og i de andre berørte byene, nøyaktig hvem det er som «romsterer».

At Expressen trekker frem problemet med hvordan volden sprer seg i Sverige, er bra, men det er bare et første skritt mot en løsning. Løsningen kommer først når vi får navngitt roten til ondskapen, først da kan Eslöv igjen bli den kjedelige byen som innbyggerne nå drømmer om å komme tilbake til.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson!

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!