Næringsminister Jan Christian Vestre. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB.

Eierskapsmeldingen som regjeringen la frem i går, handler om mer enn at staten skal tvinge selskapene den eier til å gjøre seg klimalekre ved å skjerpe kravene til rapportering av sine anstrengelser med sikte på «bærekraft» og lavere klima­gass­utslipp, slik det kan virke når man hører svadaen fra nærings­minister Jan Christian Vestre (Ap).

I en pressemelding fra Nærings­departementet heter det:

Regjeringen har flere og tydeligere forventninger til de selskapene staten er eier i. Dette gjelder blant annet på klima, natur, risiko­styring, åpenhet og rapportering, lønns- og arbeids­vilkår og ikke minst lederlønn.

– Næringslivet vårt skal og må omstille seg mot lav­utslipps­samfunnet. Dette kan vi få til i fellesskap gjennom en aktiv og framtids­rettet nærings­politikk. Vi vil at statlig eierskap, i likhet med privat eierskap, skal utnytte mulighetene i det grønne skiftet, og nå er dette også reflektert veldig tydelig i statens eier­politikk, sier Vestre.

At «lavutslippssamfunnet» med sin CO₂-frie fremtid er et fantasi­foster som alle informerte personer vet ikke blir noe av, synes ikke å streife denne bærekrafts­poserende statsråden i et slags Teletubby­land som ikke lar seg affisere av at de globale utslippene øker jevnt og trutt. De statseide selskapene skal påtvinges meningsløse kutt og enda mer tullete rapportering like fordømt.

Men det er ikke bare de statseide selskapene som blir berørt av dette tøvet. Det går frem av en pressemelding fra Regnskap Norge, de autoriserte regnskaps­førernes interesse­organisasjon, som tar for seg den nye eierskaps­meldingen:

Statens nye eierpolitikk påvirker også små og mellomstore virksomheter. – Den nye eierskaps­meldingen aktualiserer behovet for bærekrafts­rapportering blant store foretak – og dermed også fra små og mellomstore bedrifter, som inngår i verdikjedene som leverandør av produkter og tjenester, sier adm.dir. i Regnskap Norge, Rune Aale-Hansen.

Man forstår at denne smitten etter hvert vil ramme mesteparten av næringslivet i Norge:

– En viktig effekt med den nye ambisjonen er derimot at forventingene drypper ned på små og mellomstore virksomheter. Når de store rapporterer på bærekraft, er de avhengige av informasjon fra sine under­leverandører. I fravær av et eget regelverk for små og mellomstore bedrifter, ser vi hvordan markedet nå driver frem «krav» om bærekrafts­rapportering.

Men «markedet» er altså ikke noe annet enn et næringsliv som er fullstendig prisgitt det pappa stat bestemmer.

Siden staten er så vanvittig dominerende i Norge, må alle som vil frem her i verden bøye seg for den rådende ideologien, og at Regnskap Norge ikke er noe unntak, forstår man på liturgien til Aale-Hansen:

– Regnskap Norge støtter ambisjonen om et grønnere statlig eierskap. Regjeringen viser med den nye eierskaps­meldingen at staten er pådriver til grønn omstilling i næringslivet.

Det er intet mindre enn Agenda 2030 med «bærekrafts­målene» som her skal pådyttes norsk næringsliv:

– Tydeliggjøring av statens forventinger til selskapers arbeid med blant annet klima, natur, menneske­rettigheter, anstendige arbeids­forhold samt nye forventinger knyttet til inkludering av FNs bærekraftsmål i selskapenes strategier og daglige drift, aktualiserer behovet for kvalitativ og sammenlignbar bærekrafts­rapportering, sier Regnskap Norge-direktøren: – Virksomheter vil nå i enda større grad se verdien av å rapportere på bærekraft, da det investeres i bedrifter som tenker trippel bunnlinje og leverer på «people, planet, profit».

De som ennå ikke har gjort seg kjent med forkortelsen ESG (Environmental, Social, and corporate Governance), skal pent bli nødt til det. For kommersielle virksomheter skal det ikke lenger være nok at de følger lovene som gjelder arbeidsmiljø og forurensning. De blir nødt til å etterstrebe en ideologisk linje, og det blir minst like viktig som å tjene penger.

Hotelldirektøren i Bårdshaug som rasiststemplet en gjest som hadde kommet med en diskré kritisk bemerkning om en kelner, er blant de flinkeste guttene i denne nye klassen: At kunden ikke kommer tilbake, er underordnet behovet for å stille ut sin egen antirasistiske prektighet.

Kom med tilbakemelding på kelner ved herregård – blir beskyldt for rasisme

Det vi er vitne til, er en ideologisk galskap som bringer tankene hen på kommunismen, denne gang paradoksalt nok importert fra USA.

I mesterverket «De maktesløses makt» skildrer Václav Havel blant annet en grønnsaks­handler under kommunismen som ser seg nødt til å henge opp et skilt ved butikken der det står «Arbeidere i alle land, foren dere» – ikke fordi han trodde på den offisielle doktrinen, men fordi han ville havne i trøbbel hvis han ikke deltok i forkynnelsen av den.

Omtrent dit er vi kommet i Vesten nå, det er bare at det innbilte arbeider­paradiset er byttet ut med et annet jordisk himmelrike. Det som ikke har forandret seg, er at makteliten drar de største fordelene av systemet.

Blant vinnerne i det «grønne industri­­løftet» er… nærings­ministeren!

Den styrtrike klima-hippien Vestre er helt på linje med AUF i denne ekstreme woke-politikken, og han har høye tanker om sin egen frelsende innflytelse – misjonærenes tid er ikke forbi. Til Dagsavisen sier han:

– Vi går lenger enn noen rødgrønn eierskapsmelding noensinne i å vektlegge menneske­rettigheter og anstendige arbeids­forhold. Det kommer til å skape endring i verden, sier nærings­minister Jan Christian Vestre.

Fredag legger nærings­minister Jan Christian Vestre frem regjeringens nye eierskaps­melding. Overfor AUF-leder Astrid Hoem beskriver han den som grønn as fuck.

Vulgær som en afro-amerikansk rapper er han også. Da må vel også kelnere får lov til å slå seg litt løs når de serverer ved bordene.

AUF-leder Astrid Hoem får hele woke-pakken til å bli Palestina-kamp med det samme:

AUF og LO har stilt krav om at regjeringen må gjøre mer for å unngå at statlige selskaper bidrar til folkeretts­brudd.

– AUF er veldig fornøyde med å få inn et av sine viktigste krav. Med en borgerlig regjering har det vært uklart hvem som har ansvaret hvis et selskap bryter folkeretten, for eksempel med den ulovlige, Israelske okkupasjonen av Palestina. Det kan ikke Norge godta. At regjeringen nå også er tydelig på dette ser vi som et stort gjennomslag, sier Hoem.

I forstillelsens og fasadenes hjemland, som Henrik Ibsen var så flink til å avkle, får Vestre og Hoem lett match. Folk som vil opp og frem, vil gjøre gode miner til slett spill.

Vi andre kan bare peke på hykleriet og tålmodig vente på at woke-ideologien havner på historiens skraphaug.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson i dag!