EUs utenrikssjef Joseph Borell beskriver Europa som en hage og resten av verden som en jungel. Uttalelsene minner om kolonialisme fra 1900-tallet og skaper uro blant EU-tilhengere.

Borrells beskrivelse av Europa som en «hage», og resten av verden som en «jungel», har utløst anklager om «rasisme» og «nykolonialisme». Selv New York Times, som normalt sett er en sterk tilhenger av overnasjonalt samarbeid, bemerker at Borrells «rå kommentarer … peker på større problemer» for EU.

EU mangler ikke akkurat problemer. Et idiotisk grønt skifte og en dårlig gjennomtenkt avhengighet av russisk gass har ført unionen inn i sin største krise noensinne. Man frykter på fullt alvor at tyskere vil fryse i hjel i løpet av vinteren.

Men Borell ser bare paradiset når han betrakter EUs vestlige deler. Frank Furedi skriver i Spiked at mange nok er enige med ham, men misliker at han uttrykker seg så tydelig.

Borrells kommentarer har gjort EU-forkjempere forlegne – ikke så mye fordi de er uenige i dem, men fordi han har sluppet katten ut av sekken. Han har ganske enkelt gjort EUs imperiale ambisjoner eksplisitt.

I sin uttalelse forrige uke kom Borell med et skamløst forsvar av EUs praksis av kulturell imperialisme, mener Furedi.

I en tale til spirende diplomater sammenlignet Borrell Europas moralske og kulturelle overlegenhet i forhold til resten av verden. Han uttalte:

– Europa er en hage. Vi har bygget en hage. Alt fungerer. Det er den beste kombinasjonen av politisk frihet, økonomisk velstand og sosial samhørighet som menneskeheten har vært i stand til å bygge – de tre tingene sammen.

Resten av verden fremstilles som en jungel av utenrikssjefen til EU. Han advarte mot at «jungelen kunne invadere hagen. Gartnerne bør ta vare på den, men de vil ikke beskytte hagen ved å bygge murer.»

Det spørs om ruinerte europeere som står overfor kulde og skyhøye strømpriser – mens de ble tvunget til å vaksinere seg og ser sitt eget folkeslag bli i mindretall i eget land – er enig med Borells beskrivelse av Europa som en ren Edens hage.

Den europeiske hagen er nemlig allerede invadert. Merkel åpnet grensene i 2015. Svenskene er bare noen få år unna å havne i mindretall i sitt eget land.

Befolknings­utskiftning pågår – svenskene er snart minoritet i eget land

Hvis Europa virkelig er verdt å forsvare, så er murer en nødvendighet. Uansett hva Borell sier, eller hva Stefan Löfven sa i 2015.

Økonomien ødelegges, det finnes nesten ingen nyskapende industri, de fleste milliardærene fokuserer på subsidierte investeringer, som vindturbiner, batterifabrikker og CO2-lagring.

Borell vil beskytte hagen ved å invadere jungelen.

– Din plikt vil ikke være å ta vare på selve hagen, men også jungelen utenfor, sa Borell.

– Europeere må være mye mer engasjert i resten av verden … ellers vil resten av verden invadere oss på forskjellige måter og med andre midler.

Han tenker nok at Europa må utvide sin bistand kraftig, for fortsatt har noen europeere noen penger igjen som ikke er konfiskert av de grådige politiske elitene. Hvis ikke krysses våre grenser i et rasende tempo. Ikke så rart, siden våre grenser på ingen måte virker avskrekkende for økonomiske migranter.

Det haster med å ta vare på jungelen, hevder Borell. Han er bekymret for at resten av verden ikke er like ivrige etter å kopiere EUs politiske og kulturelle modeller.

Mener Borell at vi skal tvinge jungelen til å akseptere klimahysteri, LGBTQ-aktivisme, kritisk raseteori og andre woke ideer? Han må leve i en drøm, sammen med fotballpresident Lise Klaveness.

Selvsagt inkluderer ikke Borells «hage» hele Europa. Han henviser til de vestlige statene som er marinert i identitetspolitikk og selvskading. Land som Polen og Ungarn tilhører derfor det Borell beskriver som jungelen.

Helt siden slutten av den kalde krigen har EU, med den ungarske politiske teoretikeren Márton Békés ord, hatt et «imperialistisk blikk» mot nasjonene i Sentral- og Øst-Europa.

Ifølge oligarkene i EU er de statene som tidligere var beleiret av Sovjetunionen, kulturelt og moralsk tilbakestående. Derfor må Brussel legge sin klamme hånd over slike nasjoner, som ikke har oppnådd den postmoderne hjernevasken som preger de mer erfarne EU-landene i vest.

– Flere og flere EU-land er mis­fornøyd med migrasjons­politikken

Det er flere studier som setter fokus på EUs nye kolonialisme.

Ifølge Ian Klinke har slike studier «fremhevet de nykoloniale overtonene som gjenlyder gjennom EUs østutvidelse, spesielt gjennom de ideologisk fargede målene om å «europisere», «modernisere» og «liberalisere» et rom som ble ansett som økonomisk og politisk underlegent.

For å oppnå liberalisering, må man, ifølge EU-eliten, tvinge nasjoner til å lyde ordre fra EU uten motstemmer.

Et eksempel er det såkalte Jean Monnet-programmet, som ble lansert på 90-tallet for å promotere europeisk integrasjon ved hjelp av akademiske institusjoner og flernasjonalt samarbeid.

Men programmet har ofte visket ut grensen mellom nøytral forskning og politisk aktivisme.

Klinke siterer Erhard Busek, tidligere Monnet-leder og spesialkoordinator for stabilitetspakten for Sørøst-Europa, som uttalte i 2009 at programmet ville bidra til å lindre «svakheten til de tradisjonelle systemene» i Øst-Europa.

Forakten for de sentraleuropeiske nasjonene er velkjent. En kosmopolitisk elite styrer Europa mot avgrunnen, mens de nesten sprekker av stolthet.

Personlig har jeg kun gode opplevelser etter mange besøk i denne delen av Europa. I Budapest kan man spasere inn i synagogen uten at man ser noen bevæpnede vakter. Slik er det ikke i den europeiske hagen som Borell er så stolt av.

Drømmen om å «sivilisere» menneskene som bor i land som Ungarn og Polen, preges av en arroganse som nesten er utrolig. De politisk korrekte i EU-eliten avskaffer ytringsfriheten, levestandarden og demokratiet for egne borgere, men retter fingrene mot andre land, i stedet for å ta en titt i speilet.

I en tid da nasjonene i Vest-Europa er preget av økonomiske og politiske kriser, etter som spenningene vokser mellom EUs medlemsland, høres Borrells flatterende metafor om den velstelte hagen ut som en ren vrangforestilling.

Slik fremstår EUs nye kolonialisme. Den må møte motstand, også fra oss nordmenn!

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson!

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!