Fortvilede briter demonstrerer mot høye energipriser. AP Photo/Alberto Pezzali
Verdens CO2-utslipp kommer til å øke med 1 prosent i år, anslår Det internasjonale energibyrået (IEA). FN opprettholder likevel målet om halvering av utslippene innen 2030, om kun 7 år.
Energikrisen i verden har ført til frykt blant enkelte om at overgangen til fornybar energi kommer til å gå langsommere. Dette melder NTB-AFP.
(Det nevnes ikke at nettopp overgangen til såkalt fornybar energi er en hovedårsak til energikrisen.)
Man viser til at IEA (Det internasjonale energibyrået) anslår at CO2-utslippene i år blir på 33,8 milliarder tonn, over 300 millioner tonn mer enn i 2021.
Utslippene øker, de reduseres ikke. FN, diverse klimaaktivister, politikere og ikke minst en rekke store medier snakker kontinuerlig om at utslippene må ned, ellers vil det angivelig inntreffe en slags katastrofe.
Dette haster også veldig, påstås det. Utslippene må ned innen nettopp 2030, om kun 7 år. Og det er ikke bagatellmessige reduksjoner det er snakk om, hele verdens samlede CO2-utslipp skal halveres innen denne fristen man har kommet opp med.
Økningen i 2022 er ifølge NTB-AFP mindre enn i fjor, da utslippene gikk opp med 2 milliarder tonn. Årsaken var at verdens land i 2021 brukte mye fossil energi for å komme seg ut av den økonomiske krisen som koronapandemien skapte.
Ifølge FN er halveringen av klimagassutslipp nødvendige for at man skal kunne oppfylle målene i Paris-avtalen. Det betyr i praksis en nedgang på om lag 8 prosent hvert eneste år dette tiåret, oppgis det.
I dagens situasjon, med fortsatt økning av utslippene, og en pågående krig som kan føre til matmangel og andre problemer mange steder i verden, er det liten grunn til å tro at det globalt sett brått vil bli gjennomført denne typen markante utslippsreduksjoner.
Krigen i Ukraina skaper økonomiske problemer ikke ulikt det pandemien medførte.
8 prosent årlig er svært betydelige kutt. En del av verdens største utslippsnasjoner, som Kina og India, har i liten eller ingen grad forpliktet seg til å bidra her. Heller ikke et stort, krigførende land som Russland vil ha det helt store fokuset på dette. De kunne per nå ikke brydd seg mindre.
Heller ikke rundt om i Asia, Latin-Amerika eller, for den saks skyld, i USA, later drastiske utslippskutt til å være svært aktuelle saker i disse dager.
Dermed vil en reduksjon på 8 prosent globalt sett kreve at verdens mest klimaorienterte land (i praksis Vest-Europa, og ikke minst Norge), er nødt til å gjennomføre tiltak av nærmest selvutslettende karakter for å nærme seg målet. Selv ikke dét vil trolig være nok, ikke engang i nærheten.
FN-visjonen om halvering innen 2030 er så himmelropende urealistisk og illusorisk at den nå bør legges i en mørk skuff umiddelbart.
Les også:
Tangen bundet på hender og føtter: Oljefondets investeringer vil gå for nullutslipp fra 2050
Ny bok! Bestill fra Document forlag:
Forhåndsbestill «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson i dag!
Bestill også:
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!
Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:
Husk å støtte Document: