Det demokratiske partiet i USA kontrolleres av woke krigshissere som splitter oss, undergraver grunnlovsfestede friheter, hater mennesker med tro, demoniserer politiet, beskytter kriminelle, åpner grensene og bruker sikkerhetsapparatet mot politiske motstandere, skriver Tulsi Gabbard på Substack.
Den tidligere kandidaten i Demokratenes nominasjonsvalg før presidentvalget i USA i 2020 smeller døren hardt igjen etter sin utmarsj fra partiet som hun ikke lenger kjenner seg igjen i. Den dramatiske avgjørelsen er oppsiktsvekkende, ikke minst fordi den skjer kort tid før kongressvalget i USA. Men man ser langt etter dekning av saken i norske medier.
I teksten, der Gabbard har sammenfattet kritikken hun har fremført mot Demokratene den senere tiden, forteller hun innledningsvis om grunnene til at hun opprinnelig engasjerte seg politisk:
Jeg elsker landet vårt. De gudgitte rettighetene til liv og frihet som er nedfelt i grunnloven og Bill of Rights, er min inspirasjon. Jeg fulgte et kall til tjeneste, avla ed og viet livet mitt til å opprettholde og forsvare disse frihetene – både i uniform og i offentlige verv.
Det var Demokratene som inspirerte henne, fortsetter Gabbard, og fremhever skikkelser som stod opp mot urettferdighet, som Martin Luther King Jr. Men nå, tjue år senere, er alt annerledes. Partiet er ikke til å kjenne igjen:
Jeg kan ikke lenger bli igjen i Det demokratiske partiet, som nå er under total kontroll av en elitistisk klikk av krigshissere som drives av feig woke-het, som splitter oss ved gjøre alle saker til rasespørsmål og fyrer opp under antihvit rasisme, som aktivt jobber for å undergrave de gudgitte og grunnlovsfestede frihetene, som er fiendtlige til mennesker med tro og åndelighet, som demoniserer politiet og beskytter kriminelle på bekostning av lovlydige amerikanere, som tror på åpne grenser, som bruker det nasjonale sikkerhetsapparatet til å gå etter politiske motstandere, og som fremfor alt trekker oss stadig nærmere atomkrig.
En slik salve svir utvilsomt hardt, og det er all grunn til å tro at den gir gjenlyd i de delene av det Demokratiske grunnplanet som ikke er klar for å hate halvparten av sine amerikanske medborgere.
Gabbard utdyper hver eneste anklage punktvis, og begynner med krigsfaren. Demokratene er er blitt tilhengere av krig, hevder hun.
Partiet ledes av krigshissere som avhenger av det militær-industrielle komplekset, og som hverken kjenner eller bryr seg om krigens pris, og heller ikke betaler den. President Biden og Det demokratiske partiets elite har presset oss til randen av atomkrig. De risikerer å starte tredje verdenskrig og ødelegge verden slik vi kjenner den. Dette er den mest presserende eksistensielle trusselen vi står overfor. Jeg stilte som presidentkandidat i 2020 fordi jeg visste at det var dit vi var på vei. Alle tegnene var der. Jeg tok opp dette hver dag under valgkampen og i den offentlige debatten. Men politikere og medier ignorerte det. De brydde seg ikke da, og de bryr seg ikke nå.
Biden og flertallet i Kongressen opptrer uansvarlig, og gjør ikke noe for å stanse denne farlige utviklingen, mener Gabbard, som inviterer det amerikanske folket til å stå opp og beskytte landet sitt.
Det demokratiske partiet har kastet vrak på rettsstaten, fortsetter hun:
Det at folk stoler på rettssikkerheten er selve grunnlaget for demokratiet. Ved å bruke sikkerhetsapparatet og det føderale politiet til å nå sine egne partipolitiske mål, undergraver Demokratenes lederskap rettsstaten og gjør demokratiet vårt om til en bananrepublikk. Over hele landet ber Demokratiske politikere om stans i finanseringen av politiet, og de vedtar lover som setter de kriminelles rettigheter høyere enn vanlige folks. Såkalte progressive påtalemyndigheter slipper voldskriminelle ut av fengsel, og nekter i mange tilfeller å ta ut siktelse mot dem, selv om de har blitt arrestert 30, 40 eller til og med 50 ganger. Det burde ikke komme som noen overraskelse at tallene over drap og annen kriminalitet øker raskt. Folk føler seg ikke trygge på gaten i sine egne nabolag, og våpenkjøp til selvforsvar har økt drastisk.
Under Obama-administrasjonen ble det føderale skattevesenet (IRS) brukt målrettet mot konservative grupper, skriver Gabbard. Og nå strammer Biden-regimet skruen til:
Bidens justisdepartement reiste nylig tiltale mot elleve aktivister som er imot abort, fordi de hadde «organisert et arrangement som blokkerte en abortklinikk». De brukte ikke fysisk makt. De var ikke farlige. Men sju av dem risikerer 11 års fengsel og bøter på 250.000 dollar.
Foreldre som målbærer helt alminnelige oppfatninger, blir plutselig å anse som terrorister:
Bidens justisdepartement og sikkerhetsdepartement har målrettet den nyopprettede innenlandske antiterrorenheten mot foreldre som tar til motmæle mot radikale læreplaner og eksplisitt seksuelt innhold som blir brukt i undervisningen av små barn i offentlige skoler. Foreldre stemples som «terrorister» fordi de kommer på skolestyremøter og krever forandring.
Løfter om å overvinne splittelsen i det amerikanske samfunnet var ikke mye verdt:
President Biden gikk til valgkamp på å skape enhet og overvinne den partipolitiske kløften, men nå sier han at tilhengerne av president Trump er den mest ekstremistiske gruppen i landet og en trussel mot demokratiet. Elizabeth Warren og Kamala Harris hevder at Høyesterett er illegitim bare fordi de er uenige i kjennelsene derfra. Biden-administrasjonen stod bare og så på og gjorde ingenting da aktivister protesterte utenfor høyesterettsdommeres private hjem til alle døgnets tider, noe som er et klart brudd på føderal lov. Når partiet som sitter med makten, ikke tror på rettsstaten, men samtidig har ansvaret for å lage og håndheve lovene, er demokratiet vårt fortapt.
Demokratene har ikke respekt for den amerikanske grunnloven, konstaterer Gabbard. Det gjelder ikke minst frihetene den garanterer:
Det demokratiske partiet tror ikke på retten til ytringsfrihet som grunnloven beskytter. Det å bevare ytringsfriheten og et mangfold av tanker er grunnlaget for ethvert blomstrende demokrati. Det demokratiske partiets ledere er ikke enige i det. Disse ledes igjen av fanatiske ideologer som utgjør en trussel mot demokratiet fordi de ikke tror på friheten – hverken ytringsfriheten, tankefriheten eller religionsfriheten.
Friheten bekjempes aktivt sammen med andre mektige aktører, og den offentlige samtalen forsøkes ensrettet:
De prøver å sensurere uttalelser de ikke liker, og merker dem som «feilinformasjon», «hatprat» eller «voldelige ytringer». De jobber hånd i hanske med kommersielle mediebedrifter og Big Tech for å sverte og stoppe munnen på politiske motstandere og andre som våger å utfordre autoriteten og avsløre usikkerheten deres. Biden-administrasjonen prøvde til og med å lansere sitt eget «sannhetsministerium» for å kontrollere hva slags informasjon vi har lov til å lese, høre og ytre.
Dermed fornekter demokratene også sine egne røtter:
Ideologien deres preges av hat og splittelse snarere enn respekt og kjærlighet (aloha), og den står stikk i strid med tradisjonell liberalisme, som anerkjenner individets autonomi og at mennesker stort sett er gode, som støtter sivilrettslige friheter og et styresett av, ved og for folket. Hvordan kan et politisk parti som er imot friheten, bli betrodd demokratiet vårt? Det kan de ikke.
USA ble grunnlagt av utvandrere fra Storbriannia som søkte religionsfrihet. Heller ikke den arven ønsker Demokratene å bevare – de forsøker tvert imot å kvitte seg med den:
Det demokratiske partiet tror ikke på retten til religionsfrihet som grunnloven beskytter. Grunnloven anerkjenner at vår frihet kommer fra Gud – ikke fra staten. Dessverre avviser Demokratenes ledere denne sannheten, de er fiendtlige mot mennesker med tro og åndelighet, og de undergraver religionsfriheten aktivt. Under Demokratenes landsmøte i 2020 utelot de ordene under God fra troskapseden. Høyt profilerte demokratiske ledere håner eller diskriminerer åpenlyst mennesker med tro, særlig kristne. President Obama latterliggjorde en gang amerikanere for å ha «klamret seg til våpnene og religionen».
Ikke bare forsøkes kristne holdt borte fra viktige offentlige verv, alt kristent forsøkes fjernet fra den offentlige sfæren:
Nåværende visepresident Kamala Harris bemerket som senator i 2018 at medlemskap i den katolske veldedighetsorganisasjonen Knights of Columbus diskvalifiserte Brian Buescher fra å tjene som føderal dommer. Senator Dianne Feinstein hånet nåværende høyesterettsdommer Amy Coney Barrett, en troende katolikk, under en bekreftende høring i Senatet, der hun sa at «dogmet lever høyt i deg». Grunnlovens paragraf 6, 3. ledd, fastslår at «ingen religiøs prøve skal noen gang kreves som kvalifikasjon til noe verv eller offentlig tillit i USA». I dag har Demokratene glemt at religionsfriheten ikke betyr frihet fra religion. Regjeringen må respektere amerikaneres dypt personlige forhold til Gud, samt friheten til å uttrykke og praktisere denne troen uten frykt for statsstøttede represalier, sensur eller diskriminering. Om man tror på Gud eller ei, er ikke poenget. Ethvert politisk parti som prøver å fjerne Guds nærvær fra alle sider ved det offentlige livet, og som er fiendtlig mot personer som tilber Gud, kan ikke betros oppgaven med å beskytte våre umistelige, gudgitte og grunnlovsfestede rettigheter, og de bør ikke ha makt.
Gabbard forsvarer også retten til å bære våpen, som ledende Demokrater lenge har villet innskrenke under henvisning til alle skytedrapene i USA. Men man kan ikke bare velge og vrake fra grunnloven, poengterer hun:
Det demokratiske partiet tror ikke på retten til å bære våpen som grunnloven beskytter. Grunnlovsfedrene vedtok det andre grunnlovstillegget ut fra en erkjennelse av at hver og en av oss har rett til å forsvare oss selv og våre kjære, og for å skape en motvekt til tyranniske regjeringer som forsøker å ta fra oss de gudegitte frihetene. Demokratenes hat mot det andre grunnlovstillegget og de stadig med autoritære instinktene deres utgjør en alvorlig trussel mot våre friheter. «Ja, vi skal ta din AR-15, din AK-47», sa Beto O’Rourke under en debatt da han stilte som presidentkandidat. Grunnlovsfedrene vedtok helt bevisst det andre tillegget rett etter det første. Den nylige flertallsavgjørelsen i Høyesterett som slår ned på loven i New York lov som forbød folk å bære skjulte skytevåpen, gav en klar oppsummering av hvorfor Demokratene tar feil når de prøver å ta fra oss rettighetene våre: «Akkurat som vi ikke trenger å be om tillatelse for å stå på gatehjørnet og utøve retten til ytringsfrihet, bør vi heller ikke være nødt til å be om tillatelse for at en lovlydig borger skal få bære skytevåpenet sitt. Vi som samfunn kan ikke velge og vrake hvilke rettigheter i grunnloven som er mer verdige å beskytte enn andre.» Å beskytte friheten til å forsvare oss selv og de vi elsker, og å beskytte rettighetene og frihetene som er nedfelt i grunnloven mot tyrannisk makt, er nettopp grunnen til at vi må sikre at retten til å bære våpen «ikke skal krenkes».
Demokratene undergraver også retten til privatlivets fred under henvisning til sikkerheten:
Det demokratiske partiet er en «Storebror» som undergraver våre borgerlige friheter. Det fjerde grunnlovstillegget sikrer «[det amerikanske] folkets rett til å være trygge i sine personer, hus, papirer og effekter, mot urimelige ransakinger og beslag». Den Demokratiske partieliten har hatt mange sjanser til å kvitte seg med grunnlovsstridige bestemmelser i antiterrorloven som krenker de borgerlige frihetene. Mens jeg satt i Kongressen la jeg frem lovforslag med sikte på å oppheve antiterrorloven og ta fatt i den farlige FISA-loven, som brukes til å undergrave borgerlige friheter, særlig de som beskyttes av fjerde grunnlovstillegg. Men demokratene velger sikkerhetsstaten fremfor friheten hver gang. Enten det handler om å bruke skattemyndighetene til å snoke i bankkontoene våre fordi vi har sendt noen mer enn 600 dollar via Venmo, å støtte det korrupte systemet med sivilt rettighetstap for å beslaglegge eiendom fra lovlydige amerikanere som ikke engang har blitt siktet for en forbrytelse, eller å få kredittkortselskaper til å holde styr på alle skytevåpen- og ammunisjonsrelaterte kjøp, er Demokratene rede til å gi «Storebror» mer makt og kontroll over livene våre.
Demokratene ligger også under for raseideologi:
Det demokratiske partiet gjør alt til rasespørsmål og oppildner åpenlyst til antihvit rasisme. Demokratenes maskineri har forrådt dr. Martin Luther Kings drøm om en nasjon der vi bedømmes etter karakteren vår snarere enn hudfargen. I sin blinde streben etter makt reduserer Demokratenes ledere hver og en av oss som Guds barn til hudfargen vår, og de bruker identitetspolitikk til å rive oss fra hverandre for egen politisk vinning. Demokratene var tause i møte med Chicagos borgermester Lightfoots åpenlyst rasistiske politikk for kun å la seg intervjue av fargede journalister, fordi hun ble slått av den «overveldende hvitheten og mannligheten». Moderne segregering i skolene fremmes av raseprofitører som Robin DiAngelo og de korrupte selverklærte kulturmarxistene som leder Black Lives Matter (BLM). Demokratene omfavner og feirer BLMs rasistiske agenda. De støtter programmer som lærer barn at de bare på grunn av hudfargen enten er «privilegerte» eller «ofre», undertrykkere eller undertrykte. De er selv blitt rasistene som de påstår at de hater.
Gabbard tar også et oppgjør med Demokratenes svermeri for kjønnsideologi. Biden-administrasjonen avviser den objektive sannheten om at kvinner eksisterer som noe mer enn en mental konstruksjon, hevder hun. Resultatet er blant annet vold mot språket, der «mor» erstattes av «fødende person», eller absurditeter som at det er trakassering å bruke «feil» pronomen om en person.
Gabbard peker også på en viktig prinsipiell fare:
Ved å benekte at det finnes biologiske forskjeller mellom menn og kvinner, visker de ut kvinner og benekter eksistensen av objektiv sannhet. Hvis man benekter eksistensen av sannhet, finnes det ingen grenser i samfunnet, og sannheten blir til det makthaverne vil at den skal være.
Krigen mot familien har Demokratene også gjort til sin egen:
Dagens demokratiske parti undergraver familiene. Familiene er sivilisasjonens grunnfjell. Demokratene anerkjenner ikke denne sannheten eller hva slags viktig og grunnleggende rolle familiene spiller i samfunnet og sivilisasjonen. De ønsker å fjerne foreldrenes rettigheter til å oppdra barna sine, og hevder at myndighetene vet bedre hva som er best for barna dine enn du selv gjør.
La oss huske grunnlovsfedrenes idealer og hente inspirasjon fra disse, konkluderer Gabbard, og avslutter med å oppfordre folk til å følge etter henne ut av Demokratene.
Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson!