Ærlig talt, NRK: Nå er det nok ensidig propaganda om USA!

Er USA på randen av borgerkrig? spør NRKs Washington-korrespondent Tove Bjørgaas i podkasten Den amerikanske stormen. Hun og journalist Camilla Bergland har lagt ut på en reise på jakt etter svar. I deres verden handler det om «konspirasjoner, politikerhat og et kuppforsøk mot USAs kongress. Det amerikanske demokratiet er i oppløsning», skriver de.

Etter å ha lyttet til de to første episodene, er det tydelig at det handler om å finne de mest ytterliggående ekstreme på høyresiden i USA, som kan bekrefte historien NRK har formidlet til det norske folket i årevis: Det amerikanske demokratiet er i oppløsning, og de skyldige er først og fremst Donald Trump, Det republikanske partiet og ikke minst foraktelige Make America Great Again-supportere (MAGA).

USA-korrespondentene har en merkelig evne til å finne konservative som også kan bekrefte historien de vil fortelle, og under jakten har de funnet frem til en folkevalgt republikaner i Arizona som har mottatt drapstrusler etter opptellingen av stemmer i 2020. Han får spørsmål fra Bjørgaas om han er bekymret for det amerikanske demokratiet (blir de ikke lei av å stille det samme spørsmålet, dag ut og dag inn?). Svaret er som forventet:

– Jeg er bekymret. Jeg var bekymret 6. januar, da vi for første gang så en ikke-fredelig maktovertagelse.

– Det republikanske partiet som jeg vokste opp i har endret seg. Og noen gang ser jeg meg selv ikke i partiet.

Hvorfor er demokratene så forhatte? spør de i andre episode: – De anklages for å ha kapret makten i Washington DC, for å ha sviktet arbeiderklassen, og for å drive et hemmelig pedofilinettverk med Hillary Clinton i spissen.

Newsflash til NRK: Alle anklagene stemmer, bortsett fra at vi kan bytte ut Hillary med Bill.

Vi får ikke noen grunnleggende svar på hvorfor Demokratene er så forhatte, eller hvor ødeleggende Biden-administrasjonen har vært for USA. Hans upopularitet er nevnt i en bisetning. Svarene vi får er overfladiske og handler om at Demokratene har sviktet arbeiderklassen.

Beto O’Rourke, Demokraten som kjemper mot guvernør Greg Abbott i Texas i mellomvalget, og den radikale kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez (AOC) er fremstilt i et positivt lys, nesten som folkehelter og kommende stjerner for partiet. At venstrevridde New York Magazine stemplet O’Rourke som «verre en ubrukelig» under Demokratenes nominasjonsvalg i 2019, får vi selvsagt ikke vite. La oss innbille lytterne at han er alt det amerikanske folket trenger.

Bjørgaas’ monolog i begynnelsen av episoden sier alt, og er nettopp det bildet norske medier og USA-korrespondenter vil formidle:

– Det er bare to partier som kjemper om makta i USA. Og ofte kan vi få inntrykk av at det er de gode mot de onde.

– At det republikanske partiet er kapret av Donald Trump, og har blitt farlig høyreekstremt. Mens demokratene liksom skal redde USA fra borgerkrig.

Thomas Seltzers Amerika

Det står ikke bedre til i Thomas Seltzers Amerika. Same sh**, different journalist. Han drar tilbake til sitt fedreland for å forstå hvorfor amerikanerne er så sinte, redde og mistroiske, og hva det gjør med dem. Konspirasjonsteorier preger angivelig alle deler av det amerikanske samfunnet og truer USAs demokratiske prosesser, og Thomas Seltzer ser på hvorfor det er slik. Og tydeligvis ser han på hvorfor det er slik med ultraliberale briller, og dokumentaren oser av negativitet. Som Tove Bjørgaas har han funnet frem til de mest ytterliggående fra høyresiden i Amerika, og lo and behold, en ordfører og republikaner som ikke lenger kjenner seg igjen i partiet sitt.

Det eneste lyspunktet er intervjuet med konservative Zak Pain fra Redpill News, som kanskje uten å vite det oppsummerer alt som er feil med NRK og norske medier generelt:

– I Norge tenker vi på at amerikanere tror på så mange ville ting [konspirasjonsteorier, uten tvil. Journ.anm.]. Hvorfor har det blitt så skrudd? spør Seltzer.

– Kanskje folk i Norge får dette inntrykket for de hører på tradisjonelle nyheter, som melder om gale Trump-tilhengere som gjør opprør 6. januar. Og vaskinemotstandere. Det at noe kommer fra en offisiell kilde behøver ikke å bety at det er sant, sier Zak Pain.

Hah. Right back at Ya!

Jeg ville gi Seltzer the benefit of the doubt og ikke bare se første episode, som han kaller «Løgnlandet», men fikk nok etter 5 minutter av andre episode. I «Arvesynden» spør han om den amerikanske borgerkrigen helt og holdent er over, eller finnes det fortsatt spor etter slavetiden? Og hva gjør i så fall det med dagens USA? Til min store overraskelse begynner episoden med nok et videoopptak fra 6. januar. Videopptakene fra 6. januar må da snart være utslitte? Seltzer intervjuer en ekstremismeforsker, og spør hva hun tenkte da hun så sørstatsflagget på Capitol Hill. Hva handlet det om egentlig?

– Det handlet om å avvise Amerikas stadig mer mangfoldige demokrati. De vil ikke godta at landet endrer seg demografisk.

– Og Trump sto for den hvite tankegangen …

And so it goes. Og seerne bedras.

Ensidig propaganda

Bjørgaas’ podkast og Seltzers Amerika er bare to eksempler på ensidig propaganda om USA, og det er ubegripelig at ikke én politiker tar tak i det. For faktisk så har norske USA-korrespondenter stått på amerikansk jord i årevis og spydd ut av seg ensidig og hatefull retorikk om halve USA, og ingen som kan endre det løfter en finger. De bare øser på med penger og later som at alt er a-Okay.

De som jobber i korridorene på Marienlyst og i andre mediehus, er ikke stort bedre, og de hadde ingen problemer med å advare statsministeren om å huske Hitler da hun skulle møte en amerikansk president, eller å stemple MAGA-supportere som virus. Er det noen som spør hva det gjør med Norges forhold til USA, som ser på oss som et viktig alliert land?

Jeg har ikke truffet én amerikaner som ikke har noe godt å si om Norge og nordmenn. Begeistring og lovord vil ingen ende ta. De skulle bare ha visst hva slags bilde norske medier maler av dette forjettede landet vi er så glade i på både godt og vondt. Spesielt de som entusiastisk stiller opp for USA-korrespondenter i podkaster og dokumentarer, og som mest sannsynlig er intetanende om hvordan de blir fremstilt i Norge.

For NRK klatter jevnt og trutt videre på bildet av amerikanere som en gjeng med foraktelige hvite, dumme, ignorante, lutfattige, rasister, konspirasjonsteorikere, lavt utdannede, narsissister, mannssjåvinister, fremmedfiendtlige – og verst av alt: Trump-supportere. Du vet, de som bor i gamle og utslitte bobiler, med sørstatsflagget vaiende i vinden mens de preker God, Country, and Family.

Og Gud forby, de ønsker et Amerika som det en gang var. Et som ikke er kapret av et radikalt parti som har glemt hvor de kom fra, og som med sin skakkjørte politikk styrer USA i senk. Bjørgaas sa selv til Journalisten i sommer at det var viktig å ikke lage karikaturer av ekstreme amerikanere. Men det et jo nettopp det de gjør.

Samtlige journalister i norsk hovedstrømsmedier fremstiller konservative i USA som karikaturer på ekstreme amerikanere. Og det er ikke greit!

We the People. Glade MAGA-jenter på Kid Rock-konsert i juni 2022. Er det slike NRK mener er semi-fascister? Foto: Elisabeth Rooney.

Hva med karikaturer av ekstreme på venstresiden? Det finnes nok av dem. Eller hva med noe om de enorme problemene som USA står ovenfor i dag, forårsaket av Demokratenes agenda og den mest upopulære og inkompetente presidenten i nyere tid? Fortjener ikke det en podkast eller dokumentar?

Men det vil ikke NRK ha noe av, for det ville sette søkelyset på Biden og Demokratenes splittende politikk. NRK velger konsekvent å konsentrere seg om 6. januar, såkalte valg-fornektere, Kari Lake, og bestemor som tror på QAnon-konspirasjonsteorier, mens de forteller lytterne nonsens-historier om at Biden har fått seg katt og hans favoritt iskrem er vanilje.

Ingen av oss tror at konservative er all good eller all bad, og det tror vi heller ikke om liberale. Vi ønsker et nyansert bilde av et USA som er i en vanskelig og kaotisk tid, som resten av verden, men som fortsatt er det USA vi kjenner både på godt og vondt. I stedet formidler de et USA jeg ikke kjenner meg igjen i. Ikke i det hele tatt.

USA-dekningen i norske medier er et svik mot det amerikanske folket, og enda verre: et svik mot mine landsmenn og -kvinner som er tvunget til å støtte nyhetskanaler som ansetter aktivister, og ikke har noe annet mål enn å spre sin ideologi og forvridde syn på verden.

Det er ikke greit, og mest av alt: Det er foraktelig!