I flere uker har kvinner i Iran satt livet til, for å få frihet til å slippe å gå med hijab. Men den kvinnelige heiagjengen de burde ha hatt her i Norge, med eller uten hijab, holder stort sett kjeft eller holder på sitt, nemlig «friheten til å bære hijab» her i landet.

Flere unge iransk-kurdiske kvinner flykter fra Revolusjonsgardens brutalitet og søker tilflukt i Nord-Irak, der de tar til våpen mot hjemlandets regime, melder CNN.

19 år gamle Rezan flyktet fra hjembyen Sanandaj nordvest i Iran, et av områdene der regimet har kjempet hardest mot protestene. Hun sier hun så demonstranter bli skutt og drept.

– De dro meg i håret, slo meg og sparket meg. Samtidig så jeg at mange andre som ble utsatt for det samme, inkludert barn.

Sanandaj har sett noen av de største protestene i Iran, den største utenfor Teheran, siden opprøret startet i midten av september. Rezan sier til CNN at hun ikke hadde noe annet valg enn å ta den lange og farefulle reisen sammen med menneskesmuglere til Irak.

Å forlate Iran gjennom nærmeste offisielle grenseovergang – kun tre timers biltur unna – kunne ha ført til arrestasjon. Å oppholde seg i Sanandaj kunne ha resultert i hennes død i hendene på sikkerhetsstyrkene.

–Her kan jeg få mine rettigheter til å leve som kvinne. Jeg vil kjempe for kvinners rettigheter. Jeg vil kjempe for menneskerettigheter, sier hun til CNN fra Nord-Irak.

Etter at hun kom hit tidligere denne måneden, bestemte hun seg for å endre innstilling. Nå har hun bevæpnet seg og sluttet seg til en kurdisk milits, som kjemper mot de iranske sikkerhetsstyrkene som trenger seg inn i den irakiske delen av områdets ørkendaler, og det er hun ikke alene om. Mange iranske kvinner har tatt til våpen, melder CNN.

Les mer: Protestene i Iran fortsetter, folket er rasende: – Vi er ikke redde lenger

Artikkelen fortsetter under bildet.

Holder kjeft på grunn av politikk og penger?

I motsetning til noen ganske få generelle utspill holder norsk UD og islamvennlige politikere på Stortinget stort sett kjeft om den grusomme volden og drapene på kvinner i Iran, som utfordrer prestestyret.

Enkelte vestlige politikere i Europa har til og med hevdet at det som nå skjer i Iran «ikke har noe med religion å gjøre».

Norge har et saftig engasjement i mange land, og ikke minst i Ukraina er vi «flinke» sammen med EU og andre NATO-land til å holde trykket oppe. Vi har spraylakkert verden i mange, mange tiår med bistandsmidler. For 2023 har Støre-regjeringen foreslått 43,8 milliarder i bistand.

Bevilges det penger fra det saftige  bistandsbudsjettet vårt til disse kvinnene, som nå protesterer i Iran og har flyktet til kurdiske områder og/ eller sendes det våpen?

Eller er denne konflikten «så full av penger», som f.eks. forholdet er til Kina fra norsk side – at vi ikke snakker om brudd på menneskerettigheten i Kina i og med at det selges enorme mengder laks dit, og mange norske privatpersoner og konserner har investert der?

Nettopp derfor kan Iran-situasjonen være en konflikt Norge ikke vil mene mye om, eller ikke vil blande seg inn i, og langt mindre foreslå en boikott i sammenhengen – som jo henger løst å snakke om, når Israel er involvert enten det er fra Stortinget, NGOer eller LO.

Les mer: Skjønner norsk presse og hijab-elskere hva som foregår i Iran?

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hijab-hodene i Norge er ifølge norsk presse «tøffe», men snakker lite om Iran-spørsmålet og kvinnene der.  Screenshot Dagsvisen.

Hijab-hodene i Norge går fri

Her i landet trykker pressen til sitt bryst de etterhvert mange hijab-hodene, som repeterer hvor frie de er i sitt valg av hodeplagg, og at hijab ikke er noe nordmenn skal bry seg med.

At du havner helt utenfor arbeidslivet med mer eller mindre heldekkende, svart drakt der kun øynene er synlige, skal nordmenn ikke snakke om, for da trekkes rasist- og islamofobikortet fort.

Vi skal ikke bry oss mer med dette annet enn å betale skatt for de mange, fremmedkulturelle, frihetselskende hijab-hodene, slik at de uforstyrret kan drive med sitt her i landet, hva nå det egentlig er.

Og for ikke å bry disse hijab-hodene her i Norge med vanskelige spørsmål, type

«Hva føler du nå rundt Iran-situasjonen, der kvinner blir slått ihjel, torturert, mishandlet og fengslet for å ønske seg en annen frihet enn deg – som ønsker deg hijab og kaller det frihet?»,

– så holder pressen seg vekk fra de profilerte hijab-hodene her i landet, så de ikke blir svar skyldig.

Selvfølgelig har dette hijaberiet med religion å gjøre, og som de fleste vet er islam også en politisk retning. For å unngå og krenke og stigmatisere noen, stiller ikke pressen kritiske spørsmål knyttet til de frie hijab-hodene i Norge om det som pågår i Iran.

Det kan jo hende at man hos regjerings- og stortingspolitikere, pressen og hijab-hodene i Norge håper at det hele roer seg i Iran.

Og det gjør det jo før eller siden, når de kvinner og menn som protesterer mot prestestyret i Iran drepes og fengsles, og Norge, den vestlige verden og andre araberland ikke kommer med skarpere reaksjoner.

Kjøp billetter til Document-møtet i Ulsteinvik her!

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson!