OSLO TINGRETT: Det «sårbare barnet» Omer (17) er en lederskikkelse i ungdomsmiljøet på Trosterud. Allerede som 14-åring hadde politiet registrert ham gjentatte ganger for ran, vold og ulovlig bevæpning.

Omer har «gått enda et skritt lenger i bevæpning. Dette er svært foruroligende.» fastslår Oslo tingrett.

17-åringen er nå dømt til ett års ubetinget fengsel for å ha skutt seg selv i lysken/låret.

Dommer Åsa Bech har omtalt Omer som et «sårbart barn». I en egen kjennelse før rettssaken startet bestemte tingrettsdommeren at det skulle være lukket rett, referatforbud og taushetsplikt for pressen. Avgjørelsen var basert på lesing av Documents forhåndsomtale av saken, samt leserkommentarene. Document er nevnt hele 20 ganger i kjennelsen. Bech mente blant annet at Omer kunne lide overlast av å lese «fremmedfiendtlige» kommentarer i Documents kommentarfelt.

Bech argumenterte med etikk og mente at Documents omtale av saken var i strid med presseetikken. Aktor, politiadvokat Helle Brabrand ved Oslo politidistrikt, ønsket å utestenge Document fra rettsforhandlingene.

Politiadvokat ville utestenge Document fra retten – pressen pålegges total taushetsplikt

Nå har imidlertid dom falt, og pressen står fritt til å referere, om enn med forbud mot identifisering.

Siden det var toalt referatforbud og taushetsplikt i retten, refererer vi dommen desto grundigere.

Dommen er utformet slik at ungdommer skal forstå avgjørelsen, skriver retten.

Gammel kjenning av politiet som 14-åring

Som 14-åring var Omer registrert hos politiet mange ganger med mistanke om ran, kroppskrenkelse og ulovlig bevæpning. Han beskrives som en lederskikkelse i ungdomsmiljøet på Trosterud.

8. juni presterte han å skyte seg selv i foten.

En gruppe ungdommer gikk ned på perrongen på Trosterud T-banestasjon, Omers gruppe fulgte etter, på perrongen på den andre siden av skinnegangen.

Omer kastet en flaske mot den andre gruppen over T-banesporet. En ungdom i den andre gruppen kastet også en flaske mot Omers gruppe. Dette skjedde samtidig som andre barn og voksne var på perrongen. Den andre gruppen ungdommer gikk på T-banen. Omers gruppe gikk opp fra T-banen på vei mot Tvetenveien kl. 18.23, ifølge tidsangivelsen på overvåkningsfilm fra perrongen.

Omers gruppe var kommet et lite stykke bortenfor Trosterud T-banestasjon. Der kom Omers gruppe igjen i krangel med andre personer.

Før konfrontasjonen hadde Omer skaffet seg et skarpt skytevåpen, i den hensikt å begå en straffbar handling, for å ta med seg våpenet på offentlig sted. Omer fulgte opp sin hensikt. Omer bar det ladde skytevåpenet under sin T-skjorte, i bukselinningen mellom underbuksen og jeansen, på venstre siden av kroppen. Mens ungdommene kranglet, så gikk våpenet av, og Omer skjøt seg selv i lysken. Patronen, som var liten, ble sittende fast i hans venstre lår.

Måtte skjerme ungdommene

Deretter løp alle fra stedet. Omer og en venn løp til ungdomsklubben for å få hjelp. Der ventet Omer til ambulansen kom og brakte ham til sykehus. På ungdomsklubben måtte de ansatte «skjerme ungdommene».

Omer var taus om hva som hadde skjedd. Politiet trodde derfor at noen andre hadde skutt ham, og satte i gang «en svært stor politiaksjon».

«Sårbart barn» håner Documents reporter i retten

Da politiet dagen etter ransaket Omers rom, fant man et skytevåpen i klesskapet, samt en patron i Omers seng. Også uken før hadde politiet ransaket Omers rom. Da fant politiet syv .32 Smith & Wesson-patroner og tre .22 patroner i en bag som tilhørte Omer.

Kula sitter i låret

Kula i Omers venstre lår ble ikke operert ut fordi den satt så langt inne i låret at det ville være mer risikabelt å operere den ut enn å la den bli værende der. Derfor har det ikke vært mulig å sammenlikne prosjektilet fra skuddskaden med våpenet med patronene som ble funnet på Omers rom.

Omer hadde anskaffet våpenet for å begå en straffbar handling, fastslår retten: å gå rundt med skytevåpen på offentlig sted. Da våpenet gikk av, befant Omer seg på åpen gate, utenfor noen boligblokker. Overtredelsen er grov fordi våpenet var ladet med et skarpt skudd, konstaterer dommer Bech.

Retten vet ikke hvorfor Omer skjøt seg selv. Det får heller ingen betydning for skyldspørsmålet. Da Omer oppbevarte det ladde skytevåpenet i linningen på buksen sin, så oppbevarte og behandlet han våpenet på en uforsiktig måte, som åpenbart voldte fare for liv og helse til dem han kranglet med, og er derfor et brudd på straffeloven § 188.

– Man snakker ikke til politiet eller retten

Omer nektet hele tiden å forklare seg til politiet. Han forklarte seg for første gang under rettssaken, hvor han nektet for at han hadde hatt med seg noe skytevåpen, og sa at han følgelig heller ikke hadde skutt seg selv.

Omer forklarte at da han og to venner traff på de andre personene ved Tvetenveien, så begynte de å krangle. Dette var noen andre ungdommer enn de på T-baneperrongen. – En av disse ble sint. Han sa hele tiden «hva skjer, hva skjer», og ville skremme Omer. «Den andre» lurte på hvor i Oslo Omer var fra. Omer ble ikke skremt. Da viste «den andre» først frem våpenet ved å ta opp skjorta si i to sekunder. Våpenet var sølvfarget. Omer var usikker på om våpenet var ekte. Så tok «den andre» våpenet helt frem og holdt det nede ved benet sitt. Den personen som ikke hadde våpen, tok tak i Omers klær. Han med våpen sto nå ansikt til ansikt med Omer og tok tak i Omers store beltespenne og puttet våpenet ned i Omers bukselinning. Omer gjorde da en brå bevegelse, og våpenet gikk av. Omer tror ikke det var meningen å trekke av, fordi «den andre» bannet når det skjedde, og så løp «den andre» bort fra stedet. Han mistet våpenet på bakken, snudde seg og plukket det opp før han løp av gårde. Omer ville ikke si hvem «den andre» var, fordi han har forklart at han lever i et miljø der man ikke snakker til politi eller domstol om andre. Det var også grunnen til at han ikke sa noe til politiet rett etter hendelsen.

Tror ikke på Omer

Retten fester ikke lit til Omers forklaring, og er «helt sikker på at Omer skjøt seg selv».

Dersom Omers forklaring skulle medført riktighet, så måtte «den andre» ikke bare ha puttet våpenet ned i Omers bukse på kloss hold, men også fått våpenet på innsiden under Omers T-skjorte, pekende nedover, før våpenet deretter gikk av. Alt dette skulle «den andre» ha rukket, og fått mulighet til, og valgt å gjøre i en opphisset situasjon der det var flere ungdommer til stede. Ikke minst skulle «den andre» ha gjort dette mot Omer, en ungdom som har slåss før, og som er godt kjent med bruk av vold og våpen, uten at Omer skulle ha forhindret det. Det vises til tidligere dommer mot Omer. Den andre skulle ha gjort alt dette, i stedet for bare å rette våpenet direkte mot Omers kropp, med mye større sjanse for å lykkes uten selv å bli skadet.

Retten avviser Omers forklaring som «helt usannsynlig».

Retten viser også til at kort tid før skuddet ble løsnet, så er Omer filmet på overvåknings-kameraer der man flere ganger ser tydelig at han holder noe under T-skjorta/ ned i linningen på buksa. – Han holder seg over/bak beltet på buksa på sin venstre side, på samme side av kroppen som skuddet traff. Særlig godt ser man dette når videoen spilles av i «sakte film». Omer har forklart at det bare er armen hans som han holder på, og at «alle» går og holder seg sånn på kroppen hele tiden i ungdomsmiljøet. Etter rettens oppfatning indikerer bevegelsene på videoen at Omer har noe mer i buksen enn bare armen sin.

Retten påpeker også at Omer var taus under hele etterforskningen, inkludert i fengslingsmøter.

Omer forklarte seg dessuten for første gang under rettssaken. Da var han kjent med alle bevisene i saken. Han har fått mulighet til å forklare seg i alle fengslingsmøter, men har valgt å ikke gjøre det. Han kunne ha forklart seg om hendelsesforløpet uten å «tyste» på andre. Omers forklaring i retten fremstår tilpasset de bevisene han visste at ville bli lagt frem i saken mot ham.

Stort skadepotensial

Omer hadde ikke kontroll på våpenet, og derfor var skadepotensialet ved å bære med seg våpenet på offentlig sted ekstra stort. Det var mange mennesker til stede der Omer befant seg kort tid før våpenet ble avfyrt, påpeker retten, og det må derfor gis «et tillegg i straffen fordi våpenet ble tatt med på et område hvor det befant seg mange andre personer på ettermiddagen, tidlig kveld.»

Dommer Åsa Bech fastslår at Omer er sentral i «ungdomsmiljøet» og allerede er dømt for knivstikking.

Det må også gi et tillegg i straffen at Omer er beskrevet i retten, basert på opplysninger fra politiet, som sentral i ungdomsmiljøet der han bor, og at han i denne posisjonen har skaffet seg et funksjonelt skytevåpen. Det kan bidra til at andre ungdomsmiljøer, som Omers miljø er i konflikt med, også går til det skritt å bevæpne seg. Omer er fra før av dømt for å ha skadet en annen ungdom fra et annet miljø med machete, på et kjøpesenter. Nå har han økt bevæpningen til å gå med skytevåpen.

– Straffen må være streng

Straffen må også være streng av individualpreventive grunner, mener retten.

Omer er straffet tidligere for å ha brukt machete uten at han stoppet med kriminalitet. Omer må nå få en så streng straff at han ikke gjør noe liknende igjen, og straffen må derfor være strengere enn i forrige dom, for at han skal forstå at det får store konsekvenser for ham selv å begå slik kriminalitet.

Ungdom som bevæpner seg fører til økt utrygghet for lokalbefolkningen, konstaterer tingrettsdommer Bech.

En slik hendelse kan ha negative ringvirkninger, langt ut over den utrygghet den konkrete episoden innebar. Det er derfor nødvendig at det reageres strengt av allmennpreventive grunner. Andre ungdommer i Oslo må få et signal om at de risikerer en streng straff om de gjør noe liknende.

Skjerpende

Det er skjerpende at Omer tidligere er straffet for vold, mener retten, som slår fast at for en person over 18 år skulle straffen vært fengsel i ett år. Fordi Omer var under 18 år, skal straffen reduseres, men mindre dess eldre «barnet» er. Omer var 17 år og 4 måneder gammel da han begikk lovbruddene, og retten lander dermed på fengsel i 10 måneder.

Det er ingen andre formildende omstendigheter enn Omers alder, skriver retten.

Forsvarer har anført at det er formildende at Omer selv ble skadet. Retten er ikke enig i det. Han fikk minimale skader av skuddet, og mye mindre skader enn hva man kan forvente i alminnelighet av et skudd. Omer hadde flaks.

Har avslått hjelp

Omer og hans familie er tilbudt «omfattende hjelpetiltak», noe de har latt være å benytte seg av. Dermed avviser retten samfunnsstraff som alternativ til fengsel.

Retten er ikke enig i at Omer er «egnet» til samfunnsstraff. Barnevernet har tidligere tilbudt Omer og hans familie omfattende hjelpetiltak, som de ikke har benyttet seg av, fordi det har vært frivillig å delta. Dette til tross for at Omers foreldre jevnlig har fått informasjon av politiet om hvilke straffbare handlinger Omer har vært med på.

De forrige straffbare forholdene han begikk, skjedde mens han bodde på barnevernsinstitusjon, påpeker retten.

Det var altså ikke nok å være plassert på barnevernsinstitusjon for å hindre nye straffbare forhold. Det vises videre til referatet fra KOG-møte som ble lagt frem for retten, og beskrivelsene gitt av Omer der. Omer har liten innsikt i sine utfordringer. Han ønsker ikke oppfølging, og har ikke vist noe ønske om å komme vekk fra sin kriminelle løpebane.

Lederskikkelse

Allerede som 14-åring var Omer en gammel kjenning av politiet.

Før Omer ble 15 år, var han registrert hos politiet mange ganger med mistanke om ran, kroppskrenkelse, ulovlig bevæpning. Han er beskrevet som en lederskikkelse i ungdomsmiljøet på Trosterud. Gjengen har vært i væpnede konflikter med gjenger fra andre bydeler i Oslo. Omer er domfelt to ganger tidligere. Omer ble første gang dømt for vold da han var 15 år.

Da fikk Omer en sjanse til å gjennomføre ungdomsstraff mens han bodde på barnevernsinstitusjon.

Han greide ikke å følge opp vilkårene i straffen og begikk ny kriminalitet. Han stakk av fra institusjonen mange ganger, og avla positiv rustest som viste inntak av hasj.

I dommen Omer fikk for et år siden, ble han dømt for bæring og bruk av machete ved to anledninger. Retten uttalte:

I dette tilfellet mener retten at samfunnsstraff ikke er en aktuell reaksjonsform. Retten viser til at tiltalte på nytt, kort tid etter forholdene han sist ble dømt for, gjennom en relativt knapp periode har begått flere alvorlige handlinger, hvor det også har vært våpen involvert. Når det gjelder forholdene han nå dømmes for, har han også hatt en mer fremtredende rolle i gjennomføringen av de straffbare handlingene enn i forholdene han ble dømt for i Oslo tingretts dom av 18. mai 2021. Domfellelsen fra mai 2021 har dermed ikke hatt noen avskrekkende effekt på den kriminelle adferden, og det er foruroligende at de straffbare handlingene nå synes å ha eskalert både i hyppighet og alvorlighetsgrad.

Alle hjelpetiltak er prøvd

Retten la også vekt på at barnevernet uttalte at man hadde forsøkt alle aktuelle hjelpetiltak de har til rådighet, inkludert deltakelse i programmet «Unge gjengangere» og tvangsplassering på institusjon, uten at det hadde hatt ønsket effekt. Det ble vist til at Omer hadde rømt fra institusjonen han var plassert på en rekke ganger, og alle de straffbare handlingene var begått mens han i utgangspunktet skulle vært på institusjonen.

Retten avviser derfor at samfunnsstraff kan være et alternativ. Enda en ungdomsstraff er heller ikke aktuelt, «da tiltalte ikke synes å ha motivasjon for gjennomføring av ungdomsstraff og uansett heller ikke samtykket til pådømmelse av ny ungdomsstraff i vår sak, da han mener vilkårene som var satt forrige gang samlet sett var for strenge.»

– Fengselsstraff særlig påkrevd

Fengselsstraff, selv om den skulle bli av en viss lengde, fremstår som særlig påkrevd i denne saken, og vil være den
reaksjonsform som på sikt vil ivareta tiltaltes interesser på best mulig måte, heter det i dommen.

Retten viser til at det er avklart at siktede vil sone på en egen ungdomsavdeling, hvor han får tilbud om skolegang, oppfølgning fra barnevernet og tilgang til fritidsaktiviteter, samtidig som det anses positivt for hans utvikling å få et avbrudd fra sin nærværende livsstil og omgangskrets. Fengselet har også gode muligheter for besøk fra familie, og de innsatte får utvidet telefontid. Som nevnt taler også alvorligheten av de straffbare handlingene han har begått isolert sett for at det i saken utmåles en lengre ubetinget fengselsstraff.

Omer ble i oktober i fjor dømt til 7 måneders fengsel, hvorav 2 måneder betinget med en prøvetid på 2 år. Etter denne dommen har han sittet varetektsfengslet på nytt på ungdomsenheten på Eidsvoll.

– Svært foruroligende

Siden denne dommen har Omer «gått enda et skritt lenger i bevæpning. Dette er svært foruroligende.» fastslår retten.

Retten viser til at Omer sonet den forrige dommen i fengsel til han ble løslatt 13. desember 2021.

Han kjente da godt til hva en ubetinget fengselsstraff innebar. Likevel, og selv om to måneder av straffen ble gjort betinget, så gikk det bare et halvt år før han begikk handlingene i tiltalen. «Riset bak speilet» med to måneders fengselsstraff var ikke nok til å stoppe han fra å begå enda mer alvorlige handlinger enn han tidligere har blitt dømt for.

Det ville gi skadelige signaler til andre ungdommer hvis ungdommer aldri risikerte fengselsstraff ved så alvorlige lovbrudd, og ved gjentatte domfellelser, mener retten.

Også hensynet til den alminnelige rettsbevissthet (hva «mannen i gata» mener er rett og galt) og til å opprettholde sosial ro betyr at noen ganger må barn dømmes til fengselsstraff når de har gjort noe veldig alvorlig, slik som Omer har gjort nå, og fordi han har begått alvorlige lovbrudd tidligere.

Alle muligheter er forsøkt

Etter rettens oppfatning vil fengselsstraff være til det beste for Omer.

Det ville dessuten stride mot den alminnelige rettsfølelse om Omer nå, etter først å ha brutt vilkårene for ungdomsstraff, og så ha brutt vilkårene for en betinget fengselsstraff, ikke skulle idømmes ubetinget fengselsstraff. Retten har derfor, etter en helhetlig vurdering av Omers behov og samfunnets behov, kommet til det nå er særlig påkrevd med fengselsstraff fordi det er tvingende nødvendig. Alle andre muligheter er i realiteten forsøkt.

De to månedene med betinget fengselsstraff fra forrige dom omgjøres til ubetinget fengsel, og dermed blir Omers straff ett års ubetinget fengsel.

Revolveren og patronene som ble funnet hjemme hos Omer, inndras.

Dommen er enstemmig.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!