Statsminister Jonas Gahr Støre møter EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen under det første toppmøte mellom politiske ledere i EU-land og i land utenfor EU, blant annet Norge, i Praha den 6. oktober 2022. Foto: Heiko Junge / NTB.

EU-kommisjonen legger tirsdag fram nok en krisepakke for energimarkedet. Blant tiltakene som ligger på bordet, er felles gasskjøp og priskorridor på gassbørsen.

Den nye krisepakken er ventet tirsdag, kun dager før EU-landenes stats- og regjeringssjefer samles til et to dager langt toppmøte i Brussel.

Energikrisen og de høye gassprisene står øverst på agendaen.

Felles kjøpekraft
EU-kommisjonen jobber langs to hovedspor, viser et lekket notat omtalt av Contexte:

* Felles gassinnkjøp: I notatet foreslår kommisjonen at EU-landene går sammen om å kjøpe gass til neste sesong. Tanken er at EUs medlemsland på den måten kan presse ned prisene og samtidig unngå å overby hverandre – og dermed drive opp prisene, argumenterer kommisjonen.

Allerede i mars etablerte EU-landene en frivillig ordning for denne typen felles gassinnkjøp.

Fleksibelt pristak
* Priskorridor: Kommisjonen ventes også å legge fram en rekke tiltak som skal dempe de skyhøye gassprisene. Et av forslagene som har vært oppe til vurdering, er å sette et «fleksibelt pristak», en såkalt priskorridor, for transaksjoner som foregår på den nederlandske gassbørsen, TTF, skriver Bloomberg.

I dag er det TTF som setter referanseprisen for gasshandel i EU.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har tidligere skrevet i et brev til EU-lederne at TTF ikke lenger er «representativ for kostnaden ved å importere gass».

Kan dempe presset
Tiltakene EU vurderer vil trolig øke stabiliteten og dempe presset på det europeiske gassmarkedet, tror gassanalytiker Nikoline Bromander i Rystad Energy.

Foruten priskorridor og felles gassinnkjøp, er det ifølge Bromander indikasjoner på at EU vil ta grep for å øke likviditeten i markedet.

Flere EU-land har også etterlyst et pristak på gass. Det vil virke negativt inn på norsk gasseksport på kort sikt og påvirke forsyningene til kontinentet, mener hun.

– Norske produsenter gjør for tiden alt de kan for å maksimere produksjonen og forsyningene til Europa. Men hvis insentivene faller bort, kan dette endre seg, sier Bromander.

Frivillige priskutt
EU-kommisjonen har vært skeptisk til forslaget om et pristak på gass, men har tidligere åpnet for en makspris på gass brukt i produksjon av strøm, som i Spania og Portugal.

Heller ikke nå er gasspristak EU-kommisjonens foretrukne løsning, sa energikommissær Kadri Simson etter forrige ukes uformelle energiministermøte i Praha, skriver Politico.

Der deltok også olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

I stedet vil kommisjonen jobbe for frivillige priskutt gjennom forhandlinger med gasseksporterende land, sa Simson.

Norge er for tiden den største gasseksportøren til Europa.

Hydrogen-løfte
Regjeringen Støre har flere ganger avvist ideen om et pristak på gass og har i stedet pekt på langtidskontrakter med gasselskaper som en mulig løsning på Europas prisproblem.

Også Tyskland og Nederland har foreslått at Europa bør jobbe fram langtidskontakter. Det vil gi gassproduserende land et insentiv til å senke prisene, heter det i et lekket notat fra forrige uke, omtalt av Euractiv.

I motytelse kan Europa «skissere en plan for å skaffe klimanøytralt hydrogen fra sine gassleverandører» på lang sikt, heter det i notatet.

Hydrogen er ett av områdene der regjeringen har ønsket å styrke samarbeidet med EU.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson!