Fra Great Barrier Reef utenfor kysten av Queensland i Australia. Foto: Robert Linsdell / CC BY 2.0 / Wikimedia Commons.

Uavlatelige mediefortellinger om ekstremvær, skogbranner, flom og naturødeleggelser gir mange, særlig unge, inntrykk av at verden, naturen og menneskeheten går under, men virkeligheten er en helt annen, skriver den danske miljøtenkeren Bjørn Lomborg onsdag i den skotske avisen The Herald.

«Verden blir et bedre sted», fastslår Lomborg, «men vi får nesten aldri høre om det.»

Faktum er uansett at menneskeheten betaler en mye lavere pris for ekstremvær nå enn før:

Vi blir ustanselig fortalt om katastrofer, enten det er den siste hetebølgen, flommen, skogbrannen eller uværet. Likevel viser dataene i overveldende grad at i løpet av det siste århundret har folk blitt mye, mye tryggere fra alle disse værhendelsene. På 1920-tallet ble faktisk rundt en halv million mennesker drept av værkatastrofer, mens i det siste tiåret var dødstallene i gjennomsnitt rundt 18 000. I år, akkurat som i 2020 og 2021, ligger tallene under dette.

Den økte tryggheten skyldes økt velstand, forklarer Lomborg, som også går i rette med den feilaktige forestillingen om at det blir stadig flere katastrofer:

Værfikserte tv-nyheter skal ha oss alle til å tro at alle katastrofer blir verre. Det gjør de ikke. Rundt år 1900 brant rundt 4,5 % av verdens landområder hvert år. I løpet av det siste århundret falt dette til rundt 3,2 %. I løpet av de siste to tiårene har satellitter vist ytterligere nedgang – i 2021 brant bare 2,5 %.

Økt velstand gir menneskeheten større tilpasningsevne:

Dette har skjedd hovedsakelig fordi rikere samfunn forhindrer branner. Modeller viser at ved slutten av århundret vil menneskelig tilpasning bety enda mindre avbrente områder, til tross for klimaendringer.

Men velstanden skaper også inntrykk av at vi rammes hardere. Det er jo mer å tape, men samtidig har vi vunnet mye mer:

Og til tross for hva du kanskje har hørt om rekordhøye kostnader etter værkatastrofer (hovedsakelig fordi rikere befolkninger bygger dyrere hus langs kysten), synker skadekostnadene som en prosentandel av BNP; de øker ikke.

Heller ikke undergangsprofetenes favoritteksempler kan brukes til å svartmale situasjonen:

For et tiår siden erklærte miljøvernere høylytt at det praktfulle store barriererevet i Australia var nesten dødt, drept av bleking forårsaket av klimaendringer. The Guardian publiserte til og med en nekrolog. I år avdekket forskere at to tredjedeler av det store barriererevet har det største koralldekket som er sett siden registreringene startet i 1985.

Koralldyrene er ikke de eneste som klarer seg bra:

For ikke lenge siden brukte miljøvernere stadig bilder av isbjørn for å synliggjøre farene ved klimaendringer. Isbjørner figurerte også i Al Gores skremmende film «En ubehagelig sannhet». Men realiteten er at antallet isbjørn har økt – fra 5000–10 000 isbjørner på 1960-tallet opp til rundt 26.000 i dag.

Men ikke noen av disse tingene passer inn i katastrofejournalistikken, og derfor slutter både aktivister og journalister å snakke om dem.

Samtidig glemmer vi at menneskelivet på Jorden er blitt mye bedre:

Forventet levealder har doblet seg det siste århundret, fra 36 år i 1920 til over 72 år i dag. For hundre år siden levde tre fjerdedeler av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. I dag er det mindre enn en tidel. Det dødeligste miljøproblemet, luftforurensning, hadde fire ganger større sannsynlighet for å drepe deg i 1920 enn i dag, for det meste gjennom at mennesker i fattigdom lagde mat og varmet opp med møkk og ved.

Aktivistene tjener på dommedagsvarslene, men de dårlige politiske valgene disse utløser, gjør samfunnet fattigere, mener Lomborg.

For menneskehetens velvære er teknologien viktigere enn været:

Tenk på all oppmerksomheten som er viet til hetebølger. I USA og mange andre deler av verden går antallet varmedødsfall faktisk ned, fordi tilgang til klimaanlegg hjelper mye mer enn at stigende temperaturer skader.

Det er uansett kulde som tar flest liv, ikke varme, og den situasjonen vil forverre seg på grunn av klimapolitikken, poengterer Lomborg:

I USA dør rundt 20.000 mennesker av varme, mens 170.000 dør av kulde – noe vi sjelden fokuserer på. Dessuten øker antallet kuldedødsfall i USA, og vårt uopphørlige fokus på klimaendringer forverrer denne trenden, fordi politikere har innført grønne lover som gjør energi dyrere, noe som betyr at færre mennesker har råd til å holde varmen.

Global oppvarming er et problem, mener Lomborg, men det må settes i perspektiv, fortsetter han. Problemet er ikke avskrekkende. I henhold til offisielle prognoser vil vi nemlig få det bedre, bare litt mindre enn vi kunne ha fått det:

Disse viser at de totale globale kostnadene ved klimaendringer – ikke bare for økonomiene, men i enhver forstand – vil svekke globalt BNP med snaut 4 % ved slutten av århundret.

Menneskeheten blir mer velstående for hver dag. FN anslår at uten global oppvarming vil gjennomsnittspersonen i 2100 bli 450 % bedre stilt enn i dag. Global oppvarming betyr at folk bare blir 434 % rikere i stedet.

Dét er ingen katastrofe, konkluderer Lomborg.

For vår egen del kan vi legge til at det er svært hensiktsmessig for makten hvis folk er opptatt av de innbilte katastrofene istedenfor de reelle. I mangel av kritisk tenkning lar folk seg bedra av kakofonien, som det er helt nødvendig å beskytte seg mot – ikke minst nå når klimatoppmøtet i Sharm el Sheik i november nærmer seg.

Kjøp billetter til Document-møtet i Ulsteinvik her!

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson!