Arnt Jensvoll 
I begynnelsen av september holdt den konservative tenketanken Danube Institute en konferanse med tittelen Christians, Violence and the Middle East. En av hovedtalerne var den internasjonale fortaler for det assyriske folk, Juliana Taimoorazy. Hun redegjorde for de kristnes situasjon i Iran og Irak og tok utgangspunkt i sin personlige historie.
Juliana Taimoorazy er foredragsholder, forfatter, grunnlegger og leder av Iraqi Christian Relief Council (ICRC). Hun ble nominert til Nobels Fredspris 2021.
Akutt krise ignorert av medier og myndigheter
Systematiske angrep på kristne er en av de mest akutte krisene i vår tid. Samtidig er det et stort sett neglisjert tema i media, i den akademiske verden og av vestlige myndigheter.
Juliana Taimoorazy har kjent på kroppen hvor vanskelig det er å leve som kristen i Midtøsten. Hun ble født inn i en assyrisk familie i Teheran, et av de verste landene for kristne.
Som seksåring opplevde hun i 1979 den islamske revolusjon. Den endret kvinners og kristnes liv radikalt. Familien møtte hard diskriminering og vold for sin tro. Som barn måtte hun bruke hijab når hun forlot huset. På skolen var hun under konstant press for å konvertere til islam: Gjorde hun motstand ble hun alvorlig ydmyket. Til slutt ble livet så vanskelig at familien bestemte seg for å forlate Teheran.
I 1989, 16 år gammel, ble Juliana smuglet ut av landet. Hun flyttet til USA og har gjort det til sin livsoppgave å hjelpe kristne i nød. I 2007 grunnla hun ICRC for å spre informasjon om de kristnes situasjon i sine forfedres hjemland og for å skaffe midler til mat, husly og medisin i Irak.
Assyrerne redusert fra halvannen million til mindre enn hundre tusen på tyve år
Juliana Taimoorazy innledet foredraget med å sitere Holocaust-overleveren og nobelprisvinneren Elie Wiesel:
– Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, det er likegyldighet.
Med det uttrykket hun takknemlighet for Ungarns reaksjon på de kristnes lidelser i Midtøsten: Ikke likegyldighet, men kjærlighet og hjelp. Hun fremholdt spesielt at Ungarn ga to millioner euro til gjenoppbygging av en kristen by i Irak som ble ødelagt i 2014. I takknemlighet ble byen omdøpt til Tel Askouf, Ungarns datter.
Fordrivelsen av assyriske kristne minoriteter fra Iraks Nineveh-sletter, forfedrenes land, begynte ikke i 2014 da ISIS overtok Mosul. Det har vært en løpende prosess siden 2003.
Antallet assyrere er gått ned fra halvannen million til under hundre tusen de siste tyve årene. Ikke bare er antallet assyrere stupt, også 6700 års historie og kulturarv er blitt ødelagt. På toppen av det hele innledet ISIS i 2014 direkte krig mot assyrernes religiøse og kulturelle arv.
Terrororganisasjonen ødela de 3000 år gamle portene til Nineveh i Mosul og den gamle assyriske steintavlen Livets tre i Nimrud.
Assyrere blir drept i Midtøsten, i Vesten assimileres de og dør kulturelt
Juliana Taimoorazy fremhevet hvor viktig det er å lytte til lidende eller forfulgte minoriteter og ikke vende dem ryggen. Hun siterte historien om Kain og Abel og understreket at i motsetning til Kain, må vi vokte våre brødre, uavhengig av vår tro.
– Å lytte til et vitne gjør deg til et vitne. Når du lytter til et vitne hvisker dine knokler sammen med dem som taler, siterte hun igjen Elie Wiesel.
Hun roste enda en gang Ungarns troskap mot forfulgte kristne:
– Når vi glemmer dem (de forfulgte) dreper vi ofrene for annen gang. Vi må bli historiefortellere ettersom det er første skritt mot å hjelpe dem som lider.
Taimoorazy er selv et eksempel på hvordan vi kan hjelpe forfulgte minoriteter – selv om de tilhører en annen tro. Hun har lagt mye arbeid i å bygge relasjoner mellom kristne og jødiske samfunn i Midtøsten. Hun leder amerikanske assyreres kamp mot antisemittisme.
Assyrere og jøder: Felles skjebne
I en podcast fra Danube Institute, Reflections from Budapest, forteller hun at kampen mot antisemittisme faller henne naturlig. I motsetning til det hat mot USA og spesielt jødene iranske myndigheter indoktrinerer folket med – ble hun av sin far opplært fra veldig ung alder til å elske den jødiske nasjon og USA.
– Vi deler en slags felles skjebne med jødene: Historisk sett er våre språk meget nær hverandre ettersom begge springer ut av arameisk, vi har begge lidd meget opp gjennom historien og vi ønsker begge å returnere til hjemlandet.
Hun la til at deres felles skjebne også manifesterer seg symbolsk: Da ISIS angrep Mosul i 2014 sprayet de den arabiske bokstaven ‘nun’ (ن) på byens bygninger. Det markerte at her bor det nasareere, følgere av Jesus fra Nasaret. Formålet var å merke kristne og skille dem fra samfunnet i likhet med hva jøder opplever når det sprayes hakekors på jødiske hjem eller synagoger.
– USA har forrådt oss
Er utrenskningen av kristne i Midtøsten en irreversibel prosess? Juliana Taimoorazy svarte på spørsmålet i podcasten Reflections from Budapest:
– USA har forrådt oss. Flere land må gjøre som Ungarn; trappe opp hjelpen om denne prosessen skal snus. Om folket får kunnskap om hva som skjer og politikerne tar grep, tror jeg det fremdeles er en sjanse.
Les om folkemordet på assyrerne:
