Vesten balanserer på en knivsegg mellom ønsket om å støtte Ukraina og faren for å eskalere konflikten med Russland. Situasjonen betegnes som stadig farligere.
Ukrainske angrep på Krim, gjenerobring av okkuperte byer som er annektert og andre offensiver blir møtt med harde reaksjoner og teppebombing fra Russland. De ser på slike angrep som angrep på russisk jord. Samtidig øker krigsretorikken mot Vesten i Moskva.
– Vi er altså i en farlig situasjon som blir stadig farligere, sier professor Janne Haaland Matlary ved Stabsskolen og Universitetet i Oslo.
– Jeg synes å se en urovekkende utvikling, og det er at vestlige ledere blir sterkere og sterkere følelsesmessig engasjert. Det er ikke rart, for brutaliteten i den russiske krigføringen, med drap på sivile og landsbyer som jevnes med jorden, er og blir grusomme brudd på Folkeretten, sier professor Tormod Heier ved Stabsskolen.
Flere av forskerne sier at et russisk atomvåpenangrep i Ukraina kan bringe Vesten inn i krig med Russland.
Spørsmålet er hva som skjer i Moskva. En farlig joker er om vestlige våpen blir brukt i angrep på Krim eller over grensa til Russland, noe Ukraina ifølge medier har lovet at ikke skal skje.
– Jeg antar at det blir en ytterligere opptrapping av våpenhjelpen fra Vesten nå, men at det blir enda viktigere å pålegge Ukraina ikke å gå over grensen til Russland på noen måte. Men vi har jo problemet med at Russland anser Krim som sitt, sier Matlary til NTB.
Europa må forberede seg på reaksjoner, sier hun.
– Vi må i alle fall vente ikke-attribuerbare angrep på infrastruktur her, kanskje spesielt på norsk sokkel. Det Russland måtte gjøre i Europa, vil være uten returadresse, altså fornektbart, samtidig vil angrepene på Ukraina intensiveres, tror hun.
– Men straffeangrep har sjelden reell effekt for andre enn de stakkars sivile som rammes. Offensiven mot de nye «republikkene» fortsetter. Alt dette betyr mer risiko for oss, mye mer risiko, sier forskeren.
Ifølge Matlary har Russland mye rakettkapasitet. De kan trappe opp mer, men på sikt er det større produksjonsproblemer på russisk side enn i Vesten, mener hun.
Forskeren påpeker at rakettangrepene i Kyiv og andre byer mandag var rettet mot sivile mål, noe som er forbudt etter krigens folkerett. Det skjedde etter angrepet på Krim-broen, noe hun kaller en enorm ydmykelse for Putin.
– Man måtte derfor forvente rasende hevnaksjoner, men effekten av rakettangrep på sivile mål er nok enda mer motstand fra både Ukraina og avsky fra Vesten – noe som gjør enhver politisk løsning enda fjernere, sier Matlary.
Professor Katarzyna Zysk ved Institutt for forsvarsstudier sier at utviklingen i Ukraina er en ny eskalering i konflikten, og at det er fare for ytterligere eskalering.
– Russland forsøker å bryte ned kamp- og motstandsviljen og undergrave moralen i den ukrainske hæren og befolkningen. Atomtrusler var rettet mot Vesten for å presse dem til å presse Ukraina. Effekten kommer nok til å være det motsatte, sier Zysk til NTB.
Hun mener at særlig Krim er et sensitivt område. Samtidig advarer hun mot at Russland ikke kommer til å stoppe sin aggressive politikk hvis de ikke stoppes i Ukraina.
– Slutten på krigen er at Russland trekker sine styrker tilbake til Russland. En videre støtte for Ukraina er derfor kritisk viktig. Våpensystemene som kan hjelpe Ukraina å beskytte egne borgere og kritisk infrastruktur fra videre angrep, deriblant luftforsvar, bør få prioritet, sier Zysk.
Tormod Heier, professor ved Stabsskolen, sier Russland vil fortsette å eskalere hvis Ukraina fortsetter sin frigjøring av områder Russland nå anser som sine.
– Et kjernepunkt i den vestlige strategien er å unngå at Ukraina-krigen sprer seg. Dette til tross for at krigen også handler om hvordan et fremtidig Europa skal se ut, sier Heier.
– Vesten vil derfor respondere proporsjonalt med lidelsene som russiske styrker påfører Ukraina, sier han.
Det kan ifølge Heier både være ved å opprettholde eller øke støtten militært og humanitært, samt ved økt satsing på internasjonalt diplomati.
– Det er, slik jeg ser det, to grunner til at det ikke er noen umiddelbar fare for atomkrig mellom Russland og Vesten, sier Heier.
For det første er det veldig mange trinn igjen på eskaleringsstigen, men de er risikable for den politiske og sosiale stabiliteten i Russland. Samtidig er det flere mål igjen i Ukraina.
– I tillegg ligger også de fire ukrainske kjernekraftverkene, med til sammen 15 reaktorer, og lurer. Hva vil skje hvis disse blir truffet av Putins missiler? Og så har russerne en rekke små kjernefysiske artillerigranater. Er vi sikre på at Nato vil reagere så sterkt dersom noen av disse prøveskytes eller treffer ubebodde områder?
– Poenget er at det kun er fantasien som setter grenser for hvordan stater, med motstridende viljer, fører krig med hverandre, sier Heier.
Matlary peker på at den røde linjen for Nato ikke bare er et angrep på Nato-land.
– Det er også et atomangrep i Ukraina. I det siste tilfellet er det trolig at USA/Nato går inn på ukrainsk side. Detaljer om dette snakkes det ikke høyt om, men se for eksempel hva pensjonert general David Patreus og andre eksgeneraler sier om dette, sier hun.
Heier sier uttalelsene gir grunn til uro, og at bakkanaler er viktigere enn noensinne for å avverge misforståelser og feiltolkninger.
– Men også for å si klart ifra hvor den røde streken går. Her er USA og Nato bevisst utydelige fordi utydelighet i seg selv virker avskrekkende. Da vil Putin aldri vite når strikken plutselig ble tøyd for langt, sier Heier.
– Selv tror jeg det er svært usannsynlig at Natos 30 medlemsland vil enes om å risikere en selvutslettende tredje verdenskrig dersom de selv ikke angripes. Dermed er det også et stabiliserende element i det hele. For så lenge Russland vet at et angrep på Nato vil bli besvart på troverdig amerikansk vis, så holdes også de russiske atomvåpnene i sjakk, sier Heier.
Oberstløytnant og hovedlærer Palle Ydstebø ved Krigsskolen påpeker at det allerede er full krig i Ukraina, og at det er vanskelig å eskalere den ytterligere uten å ta i bruk atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen.
– En eskalering vil i så fall være om Ukraina angriper militære mål inne i Russland, på samme måte som Russland angriper ukrainske sivile mål og sivil infrastruktur, slik vi har sett de siste døgnene, sier Ydstebø til NTB.
Han ser for seg at Vesten kan reagere på utviklingen den siste tiden ved å sende flere tunge våpen, samt stridsvogner og kampfly, og nevner F-16-fly med moderne luft-til-luft-raketter.
– Dess kraftigere våpen Ukraina får, dess bedre kan de motvirke den formen for eskalering som russerne har gjennomført med de siste dagers angrep mot sivile mål. Og dess raskere og med mindre egne sivile tap kan de nedkjempe russerne, og drive dem ut av ukrainsk territorium, sier Ydstebø.
Han sier at han ikke tror den siste tidens utvikling har påvirket faren for en tredje verdenskrig.
– Tatt i betraktning at de russiske styrkene allerede er sterkt svekket i krigen mot Ukraina, så regner jeg det som svært usannsynlig at de vil risikere en krig mot Vesten som de er dømt til å tape, sier Ydstebø.
Seniorforsker Karsten Friis i Nupi sier at Russlands siste angrep har liten militær betydning, og heller ikke vil påvirke befolkningen i Ukraina.
– Russland har også begrenset med kryssermissiler og kan ikke opprettholde såpass intens bombing veldig lenge. Så jeg tror det vil roe seg, mens Ukraina vil fortsette å presse på for å frigjøre okkuperte områder der de kan, sier han til NTB.
Seniorforskeren påpeker at vestlige våpen bare skal brukes til frigjøring av Ukraina, og at dette ikke vil endre seg.
– Jeg tror det kun er eventuell russisk bruk av atomvåpen som vil bringe Vesten direkte inn i krigen. Og derfor tror jeg sjansen er liten for at slike våpen brukes. De vil for øvrig heller ikke endre slagmarken, altså gi Russland mer terreng, mener Friis.
Hovedlærer Tom Røseth ved Stabsskolen sier at de røde grensene er blitt flyttet flere ganger i krigen. Et russisk atomvåpenangrep i Ukraina kan bli møtt med at Nato angriper russiske styrker i Ukraina med konvensjonelle våpen, tror han.
– Vi må regne med at den siste utviklingen fortsetter. Putin har sagt at han vil respondere hardt dersom Ukraina angriper det Moskva nå anser som russisk territorium. Men han sier at videre eskalering vil være kontrollert og dermed følge en trinnvis eskaleringsstige, sier Røseth til NTB.
Han trekker fram at det er tre landskaper krigen beveger seg i som Russland anser som sine: annekterte områder der Russland ikke har kontroll, områder Russland har kontrollert i flere år og Russlands historisk anerkjente områder.
For det førstnevnte er det lite Russland kan gjøre for å svare på ukrainske offensiver. For det andre kan det presse Putin til å forhandle eller eskalere.
– Det mest sannsynlige her er forhandlinger. Anvendelse av taktiske atomvåpen kan ikke utelukkes, men ses på som mindre sannsynlig, sier Røseth.
Når det gjelder angrep på det som «alltid» har vært Russland, antar Røseth at angrep på rene militære mål tolereres, og at russisk bruk av atomvåpen er uaktuelt så sant Ukraina ikke krysser grensa eller de sivile tapene blir store.
– Her vil doktrinen om atomvåpen, dersom den russiske stats eksistens er truet, komme klart til anvendelse, sier hovedlærer Tom Røseth ved Stabsskolen.
