Hvis sol- og vindkraft hadde evne til å erstatte fossil energi, ville Tysklands enorme vindkraftbygging bevist det. Men nei: Tyskland rakk å bruke over 1000 milliarder euro på 30.000 vindturbiner før den tyske vindkraftindustrien kollapset i 2019. Det eneste Europa har oppnådd med eksperimentet, er økende energimangel, økende energipriser, økende fattigdom, økende bedriftsdød og økende behov for fossil energi. Derfor er fasiten klar: «Fornybart» er ikke fornybart. Og den pågående «energiomstillingen» er død. Men det betyr ikke at den er over.

EU-politikere ble til slutt så desperate etter å redde sin egen ære og kamuflere energiomstillingens totale fiasko at de erklærte fossil naturgass for «grønt». Men da Putin gikk amok i Ukraina, forsvant den «grønne naturgassen» hele EU var basert på som «balansekraft», og siste nødløsning er å fyre opp de forhatte kraftstasjonene som er nedlagt og erklært som «fortiden». Det hele er like pinlig som det er farlig.

«Alt som kan brennes for å få tak i kraft, blir nå tatt i bruk», sier Tore Furevik, direktør ved Nansensenteret og professor ved Universitetet i Bergen til VG, og han tuller ikke: Nå er europeiske politikere desperate etter enhver form for energi som kan dekke over katastrofen de har påført EUs borgere – inklusive ved. Her er en gjennomgang av energiomstillings-sammenbruddet:

Ny vår for kullkrafta i Tyskland

Alt av kullkraftverk som fortsatt er brukbare i Tyskland, tas nå ut av møllposene og fyres opp igjen før vinteren setter inn for alvor. Både steinkull og brunkull brytes nå for fulle mugger i Tyskland, akkurat som energihungrige Kina har gjort hele tiden siden Merkel gjorde «Energiewende» til lov i 2010, og Paris-avtalen fra 2015 dro hele verden inn i det grønne hykleriet.

Tyskland og EU har nemlig ikke noen «energimangel». Kontinentet står på enorme mengder energi i form av kull – problemet er at man ikke vil bruke den. Fordi klima. Myndighetene har gjort det ulønnsomt å oppgradere, vedlikeholde og nybygge kullkraft, og derfor har kullkraftverkene gått for lut og kaldt vann som «reservekraft» i over et tiår.

Nå har imidlertid både Lingen, Hannover og Hohenhameln fått planer på plass for å bygge helt nye kullkraftverk, opplyser VG. Med dagens og fremtidens energipriser bli det nemlig svært lønnsomt – og som alle som ikke lider av langvarig CO₂-panikk har forstått: Stabile leveranser av russisk gass kommer ikke tilbake med det første. Om noensinne? Derfor har ikke Europa noe valg; winter is coming.

Riktignok hevder fortsatt vindkraftindustrien og deres lydige logre-politikere at en massiv utbygging av vindturbiner på havet vil redde Europa for all fremtid. Men alle skjønner at dette vil ta et tiår og koste mer penger enn EU har – og tallene fra den tyske riksrevisjonen er offentlige, krystallklare og politisk risikable å neglisjere: Kost/nytte-effekten er fraværende. Fungerer ikke 10.000 vindmøller, så kommer heller ikke 100.000 til å fungere. Det vil bare tidoble problemene.

Hydrokarboner og vindkraft for alle penga i Norge

I Norge går oljesektoren alt remmer og tøy kan holde. Midt i dette skulle gasskraftverket på industriområdet Mongstad i Hordaland stenges ned 31. august, men det skjer ikke likevel. Samtidig opprettholdes planen om å «elektrifisere» plattformene i Nordsjøen, som drives av sine egne gasskraftverk med svært kortreist gass. Alle forstår hvor idiotisk dette er, men likevel bare fortsetter det.

Norske politikere opprettholder sin enorme tro på vindkraft, og den kyniske vindkraftindustrien har mistenkelig mye makt over dem. Derfor er det fortsatt full satsing på vindkraft på hav og land – til tross for at Statnett og NVE kjenner problemene og trusselen. Det innrømmer de selv i NVE Rapport nr. 20/2022 «Norsk og nordisk effektbalanse fram mot 2030» fra mai i år. Rapporten har i praksis ingen gode løsninger på de enorme problemene vindkraft vil skape i norsk kraftforsyning – likevel har ikke NVE advart politikerne for å stoppe galskapen. Eller har de det?

Heldigvis for Svalbard er også den symbolske og sinnssvake nedleggelsen av kullkraftverket der blitt utsatt. Kanskje noen med et snev av fornuft fortalte politikerne at hele Svalbard er avhengigig av fjernvarme fra kullkraftverket? Det får man ikke fra det planlagte dieselkraftverket, som dermed også må oppskaleres for å takle alle de elektriske ovnene som må kjøpes inn. Ingen vil snakke høyt om dét heller.

Oljekraftverk og varsel om strømbrudd i Sverige

Svenske politikere har ikke bare ødelagt sitt eget samfunn gjennom kullsviertroen på at man kan innføre horder av nye kulturer og mennesker og likevel sitte igjen med det samme samfunnet som før. De har også trodd på «energiomstillingen» og forringet sin egen energiforsyning med vindkraft, samtidig som de har stengt ned kraftverk som har fungert perfekt i mange tiår.

Ifølge vindkraftindustriens lobbyister var dette brillefint, siden «det alltid blåser et sted». Gjensidig kraftoverføring via fremtidens pan-europeiske «smartnett» skulle slukke Europas energibekymringer én gang for alle, sa reklamen fra lobbyistene. Virkeligheten er ikke enig. Og regningen får du i form av høye strømpriser og den kreative avgiften «nettleie».

Akkurat som i andre EU-land er resultatet av energieksperimentet en katastrofal energimangel, og varslene om «roterende utkoblinger» og strømmangel nærmer seg virkeligheten, også i Norge. Nå er svenske politikere så desperate at de i august måtte fyre opp oljekraftverket Karlshamn, helt sør i landet. Hver time, døgnet rundt, forbrennes 70.000 liter olje i kraftverket fra 1960-tallet, som har vært stengt i årevis. Det vil fortsette i overskuelig fremtid, mens politikere smurt av vindkraftbransjens grønne Swix fortsetter å planlegge en storstilt vindkraftsatsing, til glede for vindprofitørene, som aldri holder løftene sine.

Fracking tilbake i England

England har lenset ut offentlige penger til vindkraftindustrien i to tiår, i troen på at det lobbyistene sier, er sant.  Store vindparker på hav og land hevdes å være en suksess, men når man studerer tallmaterialet nærmere, er også disse manipulert, noe boken «The Wind Farm Scam»  av John Etherington fra 2009 dokumenterer. Denne satsingen har gjort energiforsyningen i det gassavhengige England svært utsatt.

Det finnes faktisk dusinvis av bøker som dokumenterer hva som foregår, ikke minst min egen «Klima Antiklimaks» fra 2020, som bare blir mer og mer aktuell. Det gjør også «Motvekt: fakta om klima» av Gregory Wrightstone fra 2017, som ble utgitt på norsk i 2020. Felles for alle disse bøkene er at de ikke omtales av mainstream-media, og de leses ikke av politikerne.

I 2019 ble fracking – eller hydraulisk gassutvinning – forbudt i England. Metoden innebærer å injisere vann, sand og kjemikalier i berggrunnen under høyt trykk. Dette utvider sprekker i berggrunnen og får gassen til å flyte friere ut av brønnen. Kritikere hevder at det skaper miljøskader, jordskjelv og naturligvis klimakatastrofe.

Forbudet besto inntil dagen da dronning Elizabeth døde. For midt i landesorgen kunngjorde Storbritannias dagferske statsminister Liz Truss (så stille som mulig) at Storbritannia vil åpne opp for fracking igjen for å høyne energisikkerheten. Truss vil også gi ut rundt hundre nye lisenser for å lete etter olje og gass utenfor kysten. Men «det grønne skiftet» er fortsatt på track altså. Ja da.

Renessanse for atomkraften

Angela Merkel er mest kjent for sin «innfallspolitikk» gjennom «Energiewende» i 2010, forbud mot kjernekraft fra 2011 og «Wir schaffen das» i 2015, hvor hun i praksis overkjørte alle demokratiske prosesser som en moderne solkonge. Dette har resultert i at Europa har gått fra krise til krise siden finanskrisen i 2008. Stortinget viste for øvrig samme inkompetanse da «Lov om klimamål» ble vedtatt 1. januar 2018 – og dermed gjorde det forbudt for norske politikere ikke å være klimahysteriske eller tvile på visjonen om «lavutslippssamfunnet».

Siden EU har innført et felles energisystem, ble Merkels kjernekraftforbud ren sabotasje mot hele EUs energisystem. Og siden vindmøllene ikke leverte det reklamen lovte, ble EU mer og mer avhengig av naturgass fra Russland. Forbudet skapte også en bitter strid mellom Tyskland og Frankrike. Sistnevnte har satset tungt på kjernekraft og planlegger flere kjernekraftverk.

Kjernekraft er også plutselig tatt inn i varmen av «grønne» aktivister, som jo har protestert intenst mot uvesenet siden 1960-tallet – og debatten om hvorvidt kjernekraft er «grønt» eller ikke, føres i fullt alvor i politiske fora. Årsaken er nemlig at for klimafanatikere er harmløs CO₂-plantenæring mye farligere enn kjernekraftavfall (!). Noe som igjen beviser at «klimakrisen» i virkeligheten er et massehysteri som har fratatt folk evnen til å bruke huet – noe som jo er selve lakmustesten på et kollektivt massehysteri.

Hvorfor er ikke klimakatastrofer og klimamål så viktige lenger?

Til tross for at «tippepunktet» i 2030 ulmer, «klimalover» er innført, klimapanikk spres daglig i samtlige medier og vi bare har syv år igjen til det er for sent å stoppe klimakatastrofen, har altså hele «energiomstillingen» stoppet opp og snudd: Fossil- og kjernekraft-energi blomstrer som aldri før. Hvordan er dette mulig når spåkjerringene i Cicero har fremtidsempiri (ironivarsel) som viser at dette vil føre til total katastrofe for oss alle?

Vel: Årsaken er at det bare finnes én ting politikere frykter mer enn klimakatastofe og dommedag: å miste makta. Yrkespolitikere har nemlig bare én sak på topp, og det er å berge sitt eget skinn, inntektene og prestisjen. Rasende velgere som fratar dem makta, er med andre ord en større trussel enn at samfunnet brenner opp i klima-ragnarok.

Egeninteresse går altså foran lojaliteten til EU, FN, bærekraftmål, klimamål og smøring fra vindbaronene – som meget mulig sitter med «mapper» over politikernes synder på bakrommet for å holde dem i øra. Dette er tross alt en internasjonal storindustri som er vant til å operere i land med korrupsjon og svindel med offentlige penger. Men pytt – bare man beholder makta, kan alt bli tilgitt og glemt, såfremt man fortsetter å støtte vindbaronenes planer. Og det er nettopp dét som skjer:

Enorm satsing på havvind er fortsatt i rute

I slutten av august ble åtte av landene rundt Østersjøen enige om å syvdoble havvindproduksjonen innen 2030 som et svar på Putins gasskrig. Nå skal «det grønne skiftet» gires opp for alvor. Eller som den klimafanatiske Espen Barth Eide sier til VG:

– Jeg er helt sikker på at energikrisen fører til en raskere grønn omstilling. Det kommer til å bli mer grønn energi som en motreaksjon på Putins energikrig mot Europa, sier Eide til VG. – Det skjer allerede. Det er en massiv utbygging av vind på land og i havet, og på sol, i for eksempel Danmark og Tyskland.

Danmark og landene rundt Nordsjøen og Østersjøen planlegger å bygge ut 85 GW havvind frem mot 2030, og opp mot 150 GW frem mot 2050. Bare lille Danmark, med sin sårbare økonomi og et el-forbruk på magre 4,1 GW, skal stå for 35 GW. Vil ikke disse enorme kostnadene ødelegge for Europa? Naturligvis. Det mener imidlertid ikke klimaforsker Furevik ved Nansensenteret, som lirer av seg vindkraft-lobbyistenes viktigste løgn, uten et kritisk spørsmål fra VG-journalist Ingeborg Huse Amundsen:

– Det vil være en kortsiktig løsning. Kull er dyrt, sol og vind er billig. Det er nok kortsiktig å gjenoppta kullkraftverk.

Klimakampen er «Nigeria-svindel»

Bruken av fossil energi stiger altså over hele verden, og utslippene av CO₂ stiger også. Klimakampen er tapt. Klimamålene for 2030 er nå uoppnåelige, og «energiomstillingen», det grønne skiftet og lavutslippssamfunnet er dødt. Men hjertemassasjen fortsetter, for NRK vil fortatt ikke fortelle deg sannheten vi har dokumentert siden 2016: Grønt skifte virker ikke, og hadde aldri forutsetning for å virke. Regnestykket går ikke opp. Det er eventyr.

Det er lett å tro at nysatsingen på fossil energi og kjernekraft også representerer døden for den internasjonale vindkraftindustrien. Nå pakker de vel sammen, forlater Europa og reiser til neste kontinent for å fortsette svindelen der? Nei, det er omvendt: Den motvillige satsingen på «gammelenergi» sørger for å kamuflere vindkraftens utilstrekkelighet, så hykleriet og pengebruken kan fortsette i EU.

Spør man Åslaug Haga i vindkraftlobbyen Norwea, så er nemlig løsningen alltid flere vindmøller. Det kan aldri bli for mange vindparker, eller for dyrt. Løp og kjøp, for nå haster det enda mer! Derfor vil mengden klimapropaganda, dommedagsvarsler og løgner eskalere. Pengemølla er «too big to fail!». Sannsynligvis vil EUs høyt betalte hær av klimaforskere snart lansere nok et «tippepunkt», sånn rundt 2040 eller deromkring. Bare vent og se.

«Energiomstillingen» til EU, Solberg og Støre er i praksis en «Nigeria-svindel» på syre: Fornybarindustriens søkkrike og ansiktsløse luringer lover stor profitt i fremtiden, bare de får mer og mer penger. Det trengs alltid mer penger for å utløse den store profitten en gang i fremtiden. Det tar aldri slutt.

Samtlige etablerte riksmedier i Norge og EU er lojale mot kapitalkreftene bak denne svindelen. Det er Stockholm-syndromet i ny drakt. Document.no er derimot bare lojale mot sannheten og demokratiet. Derfor vil vi fortsatt være den eneste kritiske riksavisen som avslører klimahykleriet og forteller deg hva som egentlig foregår. Det har vi gjort i årevis, og vi har fått rett hele tiden.

Kjøp billetter til møtet her!