Som Kinas president det siste tiåret har Xi Jinping fått millioner ut av fattigdom, sendt romskip til månen og redusert forurensningen i byene.

I forkant av sin høyst sannsynlige tredje periode som Kinas øverste leder kan president Xi skryte av å ha nådd en rekke mål i løpet av sine første ti år. Søndag avholder Kinas kommunistparti sin neste partikongress, der Xi etter alle solemerker blir gjenvalgt.

Samtidig slår flere rapporter om grove menneskerettsbrudd begått av kinesiske myndigheter sprekker i glansbildet. Blant annet kom FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) i september med en knusende rapport om Kinas internering av uigurer og andre muslimske minoriteter i Xinjiang-regionen. Dette kan være forbrytelser mot menneskeheten, ifølge OHCHR.

Her er en oversikt over noen av de viktigste framgangene:

Da Beijing i 2020 kunngjorde at myndighetene hadde gjort slutt på ekstrem fattigdom i Kina, ble det hyllet som en milepæl. Gjennom dør-til-dør-undersøkelser hadde folks levekår – herunder boligforhold, husdyrhold og tilgang til utdanning – blitt lagt under lupen.

Ifølge myndighetene er det investert 230 milliarder dollar mellom 2013 og 2021 for å forbedre levestandarden, blant annet gjennom å bygge veier, boliger og infrastruktur.

I tillegg er millioner av fattige på landsbygda blitt flyttet til landsbyer med bedre økonomiske muligheter.

Ett år etter at Xi ble president var tallet på ekstremt fattige i Kina 82 millioner, ifølge tall fra Verdensbanken. I 2019 var tallet seks millioner. Men året etter, i 2020, advarte Xi om at den fortsatte kampen for å utrydde fattigdom ville bli vanskelig.

Gjennomsnittsinntekten for urbane husholdninger har steget med hele 66 prosent fra 2013 til 2020, ifølge offentlig statistikk.

I hushold på landsbygda økte gjennomsnittsinntekten enda mer – 82 prosent – i samme periode.

I byene økte antall biler per husholdning fra 0,22 i 2012 til 0,45 i 2021, med andre ord en dobling.

Samtidig er boligkostnadene blitt firedoblet, noe som kraftig har bremset folks kjøpekraft.

Også inntektene til folk som kommer fra landsbygda for å arbeide i byene, har økt betraktelig. Men i de største byene blir inntektsveksten ofte spist opp av høyere leiepriser og økte kostnader til blant annet utdanning.

Kinas romfartsprogram er en kilde til nasjonal stolthet. De siste ti årene har avstanden til USA, Russland og Europa på romfartsområdet krympet kraftig.

I 2013 og 2019 nådde kinesiske romsonder fram til månen. Den siste greide som den første noen gang å lande på månens bakside.

Et tredje ubemannet romfartøy landet på jorda i 2020 med de første prøvene fra månen som er hentet inn på fire tiår.

Samme år ble satellittnavigasjonssystemet Beidou, en konkurrent til det amerikanske GPS-systemet, ferdig.

I fjor landet Kinas første robot på Mars. I år er det ventet at Kina ferdigstiller en romfartsstasjon på planeten.

Da Xi ble utropt til Kinas leder for ti år siden, lovet han å røske ut korrupte og utro tjenestemenn fra både høyt og lavt i systemet. Siden den gang har mer en 1,5 millioner tjenestemenn blitt straffet, ifølge Kommunistpartiets disiplinærutvalg. Mange har havnet i fengsel, mens enkelte er idømt lovens strengeste straff – døden.

11,3 millioner tjenestemenn, fra byråkrater til generaler og bankdirektører, har fått disiplinære advarsler mellom 2012 og 2022, mens 4,7 millioner er blitt etterforsket.

Xi har innført en «nøysomhetskultur», noe som blant annet har betydd færre overdådige banketter for partifolk.

Kampanjen er populær blant folket, men kritikere mener Xi også bruker den for det den er verdt, til å fjerne politiske rivaler.

Kinas forsvarsbudsjett har nå vokst i 27 år på rad, ifølge Institutt for fredsforskning i Stockholm. Under Xis styre har Kina etablert verdens største marine, fornyet verdens største hær og samlet et stort nok kjernefysisk og ballistisk arsenal til å skremme enhver fiende.

Forskere anslår at Kina nå har om lag 350 atomstridshoder. USAs etterretning spår at lageret kan bli doblet til 700 atomstridshoder innen 2027. Nordvest i Kina er nye atomsiloer under bygging.

Ettersom Kinas naboer nå kjemper for å holde tritt, regnes det som sannsynlig at man vil oppleve et våpenkappløp i regionen de neste årene.

I 2016 undertegnet Kina Parisavtalen, og i 2020 lovet Xi at Kina ville nå utslippstoppen i 2030 med sikte på utslippsnøytralitet i 2060. Det er likevel flere tiår bak de rike landene. Blant annet har EU lovet 55 prosent kutt i klimautslippene innen 2030.

Kina har verdens største utslipp av klimagasser, og miljøorganisasjoner har mange ganger bedt Kina om å handle raskere. Hvis ikke vil det være umulig å nå 1,5-gradersmålet i Parisavtalen, mener de.

I årevis lukket Kinas myndigheter øynene for den voldsomme luftforurensningen i byene. Men i 2012 begynte miljødepartementet å offentliggjøre data over luftforurensningen.

Siden den gang har luftkvaliteten blitt bedre. Mellom 2015 og 2021 falt konsentrasjonen av små og farlige partikler i lufta med 34,8 prosent, ifølge departementet.

I tillegg er det innført avfallssortering i flere større byer, som Shanghai.

Siden 2012 har antall kilometer spor for høyhastighetstog blitt mer enn firedoblet, fra 9.300 til 40.000 kilometer.

Det siste tiåret har det blitt bygget 82 nye sivile flyplasser. Det totale antallet er nå 250, og tallet på flypassasjerer doblet seg mellom 2012 og 2019.

En rekke store infrastrukturprosjekter har satt fart i turisme og reisevirksomhet, stimulert økonomien og åpnet opp de mindre utviklede vestlige delene av Kina.

Forhåndsbestill «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson i dag!

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!