Erik Werenskiold: «Huttetu! her lukter så kristen manns blod», sa trollet. Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal

Det viser seg at leserne responderer når vi går ut og forklarer og ber om støtte. Document blir mer og mer et prosjekt som utvides i bredde og dybde. Vi ba om 500 nye abonnenter, og etter halvannet døgn var det kommet inn 50, altså 10 prosent av dem. En løfterik start.

Det holder ikke bare å legge på annonser, vi må aktivt forklare hvor vi er i løypa, hvordan terrenget ser ut og hvilke faktorer som spiller inn for at vi skal lykkes.

Motsatt hva som er god latin i det offentlige rom: Norge er ikke et åpent samfunn hvor folk tør å si sin mening. Taushetens lov gjør også at offentligheten ikke får høre om den aktive utlukingen av mennesker med uønskede meninger. Når PST-sjefen snakker om faren ved mennesker med «anti-statlige» holdninger, er dette samtidig et signal til alle i lederposisjoner, høyt som lavt: Pass på, og filtrer hvem du slipper inn!

Vi hørte et autentisk tilfelle forleden hvor opptaksansvarlige bemerket at de ville sjekke at vedkommende ikke hadde vært aktiv i bestemte kommentarfelt. Documents lesere vet at det er slik, men dette skjer hver eneste dag i kongeriket. Uten at mediene tar det opp. De er selv de største gatekeepers, sammen med næringsliv og offentlig sektor. Hva slags samfunn får du da? Over tid?

Vi kjenner begrepet Ap-staten, men den gikk det an å kritisere. Det regimet vi nå utvikler, er det ikke mange som åpent kan kritisere: Før var det skribenter/forfattere som holdt ytringsrommet oppe. Men de kan bare glemme å få antatt manus hvis de har ytret seg på den gale siden. Pressen driver aktiv justis. Akademia er konformt og konsensuspreget. Staten spiller en så stor rolle i økonomien at ingen tør legge seg ut med den.

Hvis du skal tørre å legge deg ut med dette systemet, skal du være økonomisk uavhengig. Før hadde man begrepet «de frie yrker» – advokater, leger, mennesker som selv bestemte hvor skapet skulle stå. Mange småvirksomheter med driftige entreprenører. Mange av dem fikk en knekk under pandemien, eller de går over ende når denne vinteren er over. Når disse selvstendige menneskene er spilt ut over sidelinja, rår de store selskapene grunnen. Da er noe av friheten i samfunnet borte.

Frihet og eiendomsrett er tett forbundet. Hvis du jobber for de store, tør du ikke mukke.

Som Steve Cortes, en av Steve Bannons nære medarbeidere i Warroom, sa i tirsdagens sending: Midtveisvalget vil avgjøre om USA skal være en republikk eller et oligarki.

Det at dette overhodet ikke nevnes i norske, danske eller svenske medier, betyr dét at Bannon & co. er helt på jordet? Eller kan tausheten her hjemme skyldes at de har rett og at våre medier er oligarkiets mediale arm?

Legg merke til alt vi ikke lenger kan diskutere: I to år var verden herjet av en pandemi vi ikke hadde sett maken til siden spanskesyken. Men den skilte seg ut på en helt spesiell måte: Big Tech i samarbeid med farmasi-gigantene, amerikanske helsemyndigheter og hovestrømsmediene satte inn en sensur som USA aldri har sett maken til.

Konservative i USA har lenge kjent trykket, men nå rammet det alle helsearbeidere. De fikk ikke dele sine erfaringer eller fortelle om undersøkelser. Regimet ville ha full kontroll. Dette har satt dype spor i det amerikanske samfunn.

Samtidig skulle man ikke diskutere hvor viruset kom fra. Her var norske medier enda mer systemlojale enn amerikanske. I USA overspilte Anthony Fauci og mediene så sterkt at de fikk en rekyl. Det kom stadig nye avsløringer av hvordan de organiserte undertrykkelse av informasjon og forfølgelse av kolleger. Folk stilte opplagte spørsmål: Hva har de å skjule? Hvorfor denne rå maktbruken? Svaret lå i Kina. Fauci spilte på lag med Kina.

Norske medier har fulgt WHO-sporet og gjengir lojalt alt som støtter Beijings versjon. Senest tirsdag kom NTB med denne:

Forskere fastslår at covid-19 kom fra dyr.

Et internasjonalt panel bestående av 14 forskere har konkludert med at koronaviruset stammer fra dyr og ikke fra et laboratorium.

Forskergruppen består av blant annet Veterinærinstituttets direktør for forskning og internasjonalisering, Carlos das Neves.

I en pressemelding fra Veterinærinstituttet sier han at konklusjonen bygger på svært omfattende dokumentasjon.

– Vi har analysert alle relevante tilgjengelige data og vurdert ulike teorier, inkludert laboratorielekkasje eller uhell, men de vitenskapelige bevisene er overveldende i retning av en zoonotisk overføring fra dyr, sier han.

Studien ble omtalt i det amerikanske forskningstidsskriftet Science tirsdag, og er publisert i journalen Proceedings of the National Academy of the USA (PNAS).

Forskergruppen skriver i artikkelen at forekomsten av såkalt zoonotiske RNA-virus som SARS-CoV-2 hos mennesker økt de siste tiårene, og ifølge forskerne har flere forhold bidratt til økningen.

De skriver at både befolkningsvekst blant mennesker og husdyr, endret arealbruk, klimaendringer, reiser og global handel kan bidra til spredning av slike sykdommer.

Forskergruppen består av eksperter innen blant annet folkehelse, virologi og epidemiologi.

NTB driver journalistikk på en måte som ikke adskiller seg fra aktoratet i en rettssak. Når bevisene passer deres sak, legges de frem uten en eneste kontradiksjon. Bare språket i presentasjonen burde vekke en journalists skepsis: «overveldende bevis». Den som følger med, vet at dette er en grov overdrivelse. Vitenskap tilsier et språk som tar høyde for både uenighet og sammenfiltreringen av politikk og vitenskap. Det kalles presisjonsnivå.

Samfunnet er blitt polarisert, og det er eliten som har polarisert det på område etter område. De som motsetter seg, er røkla, og de er stort sett tause. Avmektige, maktesløse. De er fratatt muligheten til å ytre seg.

Document må påta seg oppgaven med å dokumentere og analysere. Forutsetningen for politisk handling er forståelse av problemenes karakter.

Det er en samfunnsgruppe som tør ta kontakt, og noen tør også skrive: Pensjonistene. Vi får stadig flere følere fra folk som sitter på ekspertise. Energikrisen har vært en katalysator.

Document trenger luft under vingene for å kunne tilby en levevei for yngre mennesker som ønsker utfordringer. Vi har flere slike hindere som hovedstrømsmediene følger med falkeblikk: I det øyeblikk vi har økonomisk styrke til å tilby en trygg fremtid, har hovedstrømsmediene lidd et stort nederlag.

De har andre handikap. Sensurmedier er ikke spennende. Folk lukter løgnen.

Mediene er nå blitt så forutsigbare at de er uspennende. Hvis du var ung journalist, hvor tror du det er størst utfordringer – i hovedstrømsmediene eller i frie medier?

Vi kan gjøre en forskjell. Det er nok å se til USA, hvor frie medier har eksplodert, og det er de som setter dagsordenen.

Documents lesere har vist seg som idealistiske, offervillige. Hvis de får en utstrakt hånd, tar de imot den. Skal vi si at vi får de 500 nye abonnentene i boks til jul?

Vi har så mye som gir oss oppdrift for tiden. Samtalene med Alf R. Jacobsen har gitt redaktøren følelsen av hvem vi er og hvem vi var. Vi blir som Askeladden: – Jeg fant, jeg fant!

Det er denne følelsen også leserne har. Sammen kan vi løfte i flokk. Det har nordmenn alltid gjort.

Når de måtte.