Arbeiderpartiets tidligere formann Reiulf Steen sukket en gang over at når noe og noen har fått sin post på statsbudsjettet, forsvinner den/det aldri. Utgiftsposten forblir evig.
Solberg-regjeringen prøvde seg med å fjerne statstilskuddet til en rekke organisasjoner, men var flertallsregjering bare en stakket stund og ble overkjørt av Stortinget. Opposisjonen så sitt snitt til å gjøre sine hoser grønne hos organisasjoner som en gang var blitt en statsutgift, men som en ansvarlig regjering ville begrense.
Organisasjonen NOAH arbeider for dyrevern, men også for mye annet. Landbruks- og matdepartementet fjernet i forslaget til neste års statsbudsjett bevilgningen til NOAH, som i år er tilgodesett med 730.000 kroner. Organisasjonen kom inn på statsbudsjettet i Sylvi Listhaugs tid som landbruksminister. FrP pleier jo å ha penger til det meste.
NOAH, som ved en skjebnens tilskikkelse har samme navneforkortelse som avfallsfirmaet Norsk Avfallshåndtering AS, har et sært syn på dyrevern. Organisasjonen er mot ulvejakt og ivrig tilhenger av at ulv får spise lam og sauer levende. Å bli langsomt pint mellom ulvekjever er dyrevern når spørsmålet vurderes fra Oslo og omegn. Det er titusener av ulv over det meste av Europa, og udyret er slett ikke utrydningstruet.
NOAH driftes av fanatikere og arbeider for å avvikle norsk husdyrproduksjon. Det skal ikke lenger være melkekyr, kjøttfe, sau, svin og fjørfe i norsk landbruk. Folk skal ikke få melk, smør, ost, kjøtt, flesk eller egg. Nordmenn skal tvinges til å bli vegetarianere. Det meste av norsk jordbruksareal er bare egnet for dyrking av gras og poteter, og dermed vil de fleste bygdene med NOAH-politikk bokstavelig talt gro igjen.
Landbruks- og matminister Sandra Borch argumenterte for en god sak da hun i NRKs Debatten tirsdag påpekte at en må se på en organisasjons formål for å vurdere berettigelsen av statstilskudd. Stortinget og skiftende regjeringer har gang på gang slått fast at jordbruksbasert matproduksjon skal økes. Når en organisasjon ønsker å legge ned norsk landbruk utenom korn og grønnsaker, er det innlysende at den er uberettiget til statstilskudd. Det vil være like absurd som med den ene hånd å styrke Forsvaret – og samtidig gi statstilskudd til organisasjoner som Nei til atomvåpen og ymse såkalte fredsbevegelser som i generasjoner har arbeidet for å legge landet åpent og forsvarsløst.
Vi har organisasjonsfrihet i Norge, men ingen organisasjon er i kraft av sin blotte eksistens berettiget til å bli en utgiftspost på statsbudsjettet. Det helt avgjørende må være spørsmålet om allmennyttig formål.
Regjeringen bør intensivere jakten på lekkasjene fra statskassen. Her er det massevis av milliarder å tjene. Staten har i årevis subsidiert forbruket av økologisk mat. Det er i helseundersøkelser gang på gang påvist at økologisk mat ikke gir noen som helst helsegevinst. Hvis folk ønsker mat hvor det i næringskjeden ikke er brukt kunstgjødsel, får de betale merkostnadene selv. 300 millioner kroner i året er en kostbar hobby for noen få.
På kulturfeltet er det utrolig store budsjettgevinster å hente. Mens fattigfolk henvises til suppestasjoner og Frelsesarmeen og det gjennomføres innsamlingsaksjoner for at kreftsyke kan få den mest tidsmessige behandlingen, kan grupper og personer i kulturlivet velte seg i andres penger. Vi har sett eksempler på kulturpersonligheter som har fått titalls millioner for å drikke fargestoffer, for deretter å gjøre fra seg farget avføring på en scene. Det er galt av staten å gi folk sirkus fremfor brød.
Det var denne spaltist som for 40 år siden lanserte uttrykket «sugerør i statskassen». Dét er det altfor mange som har. Vi håper at både denne regjeringen og de kommende lykkes i å begrense sære utgruppers egofokuserte oppsuging av fellesskapets midler.
Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson!
