Klimaindustrien girer seg opp for det store klimamøtet i Sharm el Sheik i november, derfor må du forvente en økende strøm av ufiltrert dommedagspropaganda og panikkdyrking i gammelmedia, og det innbærer at vi fortsetter å være den eneste motpolen som gir deg objektive fakta. Sist ut fra elitens fryktgenerator er en rapport fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) som løper vindbaronenes ærend og forlanger dobbelt så mye fornybart innen 2030 – ellers blir det verst for oss.

– Energisektoren er ikke bare en stor kilde til CO₂-utslipp som fører til klimaendringer, den er også stadig mer sårbar for endringer knyttet til at planeten blir varmere, skriver FN-organisasjonen i sin årsrapport State of Climate Services.

I rapporten vises det til at stadig mer klimaendringer vil skape mer ekstremvær, tørke, flom og høyere havnivå, som angivelig allerede har gjort energiforsyningene mindre pålitelige – men eksemplene som trekkes frem, er merkverdige: WMO hevder at hetebølgen som rammet Buenos Aires i januar, førte til et massivt strømbrudd, og at kulden øst i Russland i november 2020 førte til at kraftledningene ble ødelagt av ising – men alt dette skyldtes jo værfenomen som har skjedd mange ganger før gjennom tidene, akkurat som flommer i Asia.

Naturens klimaendringer er like uforutsigelige, lunefulle og ustoppelige som været. Uår, tiårstørke, femtiårsstormer og hundreårsflommer har rammet menneskeheten i tusenvis av år, og vil fortsette å ramme oss. Det finnes ikke fnugg av vitenskap som beviser at dette vil stoppe opp i år 2100, bare fornybarprofitørene får alt de peker på av penger og naturområder. Det er en svært profitabel løgn.

Fornybart skaper større problemer med energiforsyning enn dårlig vær

At flom og uvær skaper strømbrudd, betyr ikke at en storsatsing på vindkraft og solpaneler vil løse problemet og skape mer stabil strømforsyning. Det er en monumental kortslutning. Så langt har nemlig ikke den gigantiske fornybarsatsingen til billioner av kroner i EU avstedkommet noe som helst annet enn kostnader for samfunn og strømkunder, og større avhengighet av russisk gass. Hvordan synes du dét fungerer?

Budskapet fra WMO proklamerer at det å øke andelen fornybar energi vil få ned CO₂-utslippene og forhindre ekstremvær fra å eskalere og rasere kraftverk:

– Energi- og klimakrisen har avdekket svakheten og sårbarheten ved å ha et økonomisk system som i så stor grad er basert på fossilt brensel, sier Francesco La Camera, generaldirektør for Det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA).

Dette gir ingen mening, ettersom det er nettopp «endeløse» mengder billig fossilt brensel som utkonkurrerte vindkraften og skapte grunnlaget for både den industrielle revolusjonen og vår moderne verden. Og det har på ingen måte manglet på ekstremvær, tørke, varme, flom eller orkaner underveis.

Det finnes ingen tall, resultater eller empiri som viser at storstilt bygging av vindparker og solpaneler kutter vesentlige mengder CO₂ hvis man tar ressursbruk, produksjon, vedlikehold og resirkulering med i beregningen. Det er ubegrunnet synsing. Det finnes heller ingen forskning som beviser at mindre CO₂-utslipp på noen måte kan «styre» fremtidens klima, eller gjøre det kjøligere eller mer stabilt. Det er påstander.

«Fornybart» er ustabilt, ineffektivt, kostbart og kortlivet

I tillegg er det nå grundig tilbakevist at sol og vind kan øke samfunnets energisikkerhet på noen måte. Faktisk gjør disse ustabile og høyst ineffektive energisystemene det stikk motsatte: De produserer ekstremt kostbar strøm helt tilfeldig etter naturens luner, hvilket innebærer at jo mer man bygger ut fornybart, desto mer må man forsterke «balansekraften». Og hva betyr dette?

Det betyr at i tillegg til å bygge den hyperkostbare fornybar-energiforsyningen, må det bygges et tilsvarende ekstremt ressurskrevende og kostbart energilagringssystem av batterier og hydrogen. Men siden vind og sol kan forsvinne i ukevis under iskalde vintre, så risikerer man at dette kostbare «backup»-systemet går tomt. Derfor må man også ha et komplett energisystem av fossile og nukleære kraftstasjoner stående i «beredskap».

Faktiske data fra strømproduksjonen i Sverige i 2021. Det rosa feltet viser behov og produksjon av kjernekraft. Det grønne viser produksjon av vindkraft. Grafen beviser at vindkraft aldri vil kunne erstatte regulerbare kraftstasjoner. Kilde: www.svk.se av Ola Tybrandt

Hva disse tre komplette energisystemene vil kreve av ressurser, og hva de vil koste å bygge, det er det ingen som vil snakke om – heller ikke myndighetene. Hva det vil koste å knytte dem sammen, vedlikeholde og kontrollere dem så samfunnet får den nødvendige stabiliteten, sikkerheten og et lavt prisnivå, er det ingen andre medier som vil grave i. Og hva det vil koste å eskalere dette systemet mange ganger for å kunne erstatte gass og alt annet av fossil energi, finnes det heller ingen tall rundt – men det vil ruinere ethvert samfunn som forsøker det.

Det ansvarlige å gjøre overfor dette enormt risikable energi-eksperimentet er å forsøke det i liten skala over fem år i et land eller på en øy. Det vil imidlertid ikke vindkraftindustrien tillate, siden det ville avsløre svindelen deres. Og derfor bruker «fornybar»-industrien ekstremt mye penger på å dressere politikere, media og publikum til å tro på klimakrisen, hvor «omstillingen» må gjøres i storskala og hastverk over hele verden innen 2030. Samfunnet er ikke tjent med dette, men fornybar-industrien er tjent med det.

Fornybart er alt annet enn fornybart

At WMO og andre offentlige instanser fortsatt kaller sol- og vindparker «fornybart», er bevisst villedning i seg selv, siden alt dette beviselig er ekstremt plass- og ressurskrevende tungindustri basert på kortlivede tekniske produkter med begrenset mulighet for resirkulering. Det som kan resirkuleres, ender i tillegg opp som vesentlig dyrere råvarer enn å hente ut nye ressurser fra gruver. Det samme gjelder også den enorme satsingen på batterier som lagringsmedium.

Det politikere og media ukritisk omtaler som miljøvennlig «fornybart» og «grønn omstilling», er i virkeligheten en eksplosjon i energikrevende gruvedrift, ressursbruk, industrioppbygging, naturrasering og offentlig pengebruk. Årsaken er rent fysisk:

Selv om vind og sol er «grønn og gratis energi», så innebærer ikke det at å høste denne energien er grønt eller gratis. Å skape kjøpefest på nye batteribiler med kort levetid, innebærer ikke mindre forbruk. Den overbevisningen kommer fra aktivist-pikerommet til MDG, men blir dyrket av kyniske kapitalkrefter på jakt etter offentlige penger.

«Det grønne skiftet» er profitabel forbruksvekst og skitten industriutbygging, ikke miljøvern.

Kjøp billetter til møtet her!