Johan Olsson. Stillbilde: SVT.
Document intervjuet nylig politimannen «Fredrik», som fortalte om tingenes tilstand innen svensk politi. Nå bekrefter assisterende rikspolitisjef Johan Olsson «Fredriks» historie og erfaringer i aktualitetsprogrammet Agenda på Sveriges Television (SVT).
Brutal gjengvold er i dag en normalitet i Sverige. Vi har nådd et nivå hvor vi i dag er mer overrasket over at det ikke blir skutt enn at det blir skutt. I over 20 år har politifolk og opinionsledere advart om utviklingen i Sverige, men få har tatt det på alvor.
I stedet for handling fra politisk hold, har røde og blå regjeringer vært opptatt med unnskyldninger og forklaringsmodeller. Det har blitt sagt at det er mangel på rekreasjonstilbud, manglende ansettelsesvern, for lite gatebelysning, trangboddhet og sosio-økonomiske årsaker.
Mange av disse tingene kan nok spille en rolle. Men sjelden snakker man om at den kriminelle livsstilen ikke er noe som er pålagt – man velger gangsterlivet. Folk, både unge og gamle, tar et aktivt valg.
Politiet burde ha rustet seg for å være på høyde med endringene som Sverige har gjennomgått. I stedet har de brukt tid, energi og skattepengene våre på meningsløse verdibaserte prosjekter, og trent opp et politi som ikke kan håndheve voldsmonopolet. Når politiet har hatt behov for å vise styrke, har de i stedet tilbudt pizza eller gått ned på kne.
Dette er et forferdelig svik mot innbyggerne, for ikke å snakke om sviket mot innvandrerne som bor i byene der gjengene har tatt over. Det er menneskene som bor i disse forstedene som får bilene sine brent, og det er deres barn som blir skutt på lekeplasser.
Det er ikke bare skyting som gjør at Sverige skiller seg ut. Utbredelsen av våpenvold i Sverige er blant de største i Europa. Dette er ille og pinlig.
Like pinlig er det at også de gjengkriminelles oppførsel skiller seg ut. Akkurat som «Fredrik» forteller i intervjuet med Document, sier Johan Olsson – rikspolitiets nestsjef og leder av den nasjonale operative avdelingen – at gjengene i Sverige er utrolig lettkrenkede. De organiserte kriminelle legger mer vekt på prestisje, status og forurettethet enn det som er vanlig i andre land.
Han bekrefter også bildet «Fredrik» ga i intervjuet – av gnisninger internt i og mellom gjengene, som øker voldskapitalen og lettkrenketheten.
Mye av problematikken som gjelder gjengene, har vært kjent i lang tid. I 2009 advarte for eksempel forskeren Magnus Ranstorp om utviklingen, men uten å bli hørt. Advarsler fra både ham og mange andre om utviklingen ble i stedet avfeid av politikere og media som konspirasjoner og «brune» konspirasjonsteorier.
Nå er det ikke lenger mulig å skjule utviklingen, og det blir stadig vanskeligere for myndigheter og politikere å komme med bortforklaringer. Hvilken unnskyldning eller forklaringsmodell bør brukes når en kriminell dreper noen fordi han er krenket? Jeg tror verken fritidssentre eller ansettelsesvern ville forhindre denne formen for «krenkelseskriminalitet».
I dag er det gjengene som har voldskapitalen. Politiet har kapitulert, og som «Fredrik» sa, går myndighetene på kunstig åndedrett. Jeg håper det ikke er så ille som han sier.
Alle kunne ha gjort noe, men naiv godhet og demontering av politiet har skapt denne situasjonen. Spørsmålet er om dette kan repareres. Dette vil uansett ta tid, og den kommende regjeringen har mer enn en liten utfordring å ta seg av. Det er blodig alvor nå, og Kristerssons blå-gule team ser ut til å ha innsett at situasjonen er akutt.
Det skyldes et grunnleggende svik fra røde og blå regjeringer at utviklingen har gått så langt. Fremtidige generasjoner må leve med dette sviket, for skyting, ydmykende ran og eksplosjoner er helt normalt i Sverige i dag.
Forhåndsbestill «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson i dag!
