«Sløseriombudsmannen» slakter statsbudsjettet: – Mer til alt

God råd med andres penger: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre. Foto: Rodrigo Freitas / NTB

Facebooksiden «Sløseriombudsmannen» gjør en gjennomgang av Støre-regjeringens statsbudsjett, og konkluderer med at det øses ut penger som aldri før. Alt og alle skal få, fra felleskapets pengesekk.

Den såkalte Sløseriombudsmannen er identisk med Are Søberg, som også skriver for Nettavisen. Hans tidvis omstridte, men også svært populære Facebook-side tar for seg eksempler på offentlig pengesløsing, og han har ikke manglet saker å gå løs på.

Facebook-siden «Sløseriombudsmannen» har i dag nærmere 100 000 følgere, og er ofte kilde til oppslag i andre medier.

I et innlegg på siden, innledes det slik:

MER TIL ALT i dagens statsbudsjett.

Dette begrunnes på denne måten:

Aldri har statsbudsjettet vært så stort som i 2022, og på toppen av det har veksten til neste år antagelig aldri vært så høy.

Hele statsbudsjettet økes med 164 milliarder, 10,6% økning

Saken er at de fleste nå får mer penger utdelt fra den rødgrønne regjeringen. Sløseriombudsmann Are Søberg ramser opp eksempler han synes er verdt å bite seg merke i:

– «Statlige byggeprosjekter» opp 57%, nå til 12,4 milliarder

– Det skal betales ut 4 milliarder ekstra i sykepenger, opp 8%

– Over 2 milliarder skattekroner til romfart (?) – en økning på 26%

– 244 millioner ekstra (+7%) til trossamfunn

– 2,1 milliarder ekstra til klimadepartementet, opp 12%

– Nesten alle departementene øker administrasjonskostnadene

Den hyppig omdiskuterte bistanden er også et punkt:

– Bistanden økes med drøyt 6%, opp 2,5 milliarder

Samferdsel er omtrent det eneste på statsbudsjettet som bremses noe, inflasjonsjustert, skriver Sløseriombudmannen.

– Jammen, er det ikke naturlig at kostnadene øker når det er krig og høye energipriser?, spør han videre

Han gir selv svaret:

Nei, for vi har slike kriser hele tiden. Finanskrisen, flyktningkrisen, pandemien. Ja, nå har staten kostnader knyttet til strømstøtte, men vi har ikke lenger kostnader knyttet til bank-redningspakker, mottak av flyktninger fra Syria, eller korona-støttetiltak som vi har hatt tidligere, avslutter Sløseriombudsmannen.

For å finansiere denne utdelingsfesten har altså regjeringen funnet det nødvendig å øke skatten med ca. 46 milliarder kroner, i tillegg til de enorme ekstrainntektene man nå får som følge av de høye prisene på energi.

Det er befolkningen og næringslivet som sitter igjen med regningen for politikernes rause giverglede til diverse formål i inn- og (ikke minst) utland.

Les også: