Rainer Prang 
Iranske myndigheter har brukt hensynsløs, overdreven makt mot demonstranter i Iran, melder Human Rights Watch (HRW) i en rapport.
Ifølge HRW har hundrevis av mennesker blitt drept eller skadet siden demonstrasjonene brøt ut i september, da en ung kvinne ble mishandlet til døde av moralpolitiet for å ha vist for mye hår under hijaben.
Videoklipp innhentet av HRW viser hvordan sikkerhetsstyrkene bruker ulike typer våpen mot i all hovedsak fredelige demonstranter. Videoene viser sikkerhetsstyrker som retter batongslag og sjokkpistoler mot demonstrantenes hoder og skyter vilkårlig.
Herlige, tøffe og frihetselskende kvinner med hijab
Den statssubsidierte innvandrings- og klimaekstreme Dagsavisen har vært en av dem som hyller «friheten til å gå med hijab» sterkest her i landet.
Derfra har det i januar i år kommet en avisforside om hijab-jenta Sumaya Jirde Ali, som er «tøff som få», og med fotomodell, influenser og Vogue Scandinavia-redaktør Rawdah Muhammed – som skal ha gjort «en rå klassereise» – og også sistnevnte er iført hijab-mundur etter eget valg.
Faksimile Dagsavisen
Norske snillister og forståsegpåere var irriterte på Kjetil Rolness da han ved starten av året på Facebook pekte på hijab-fenomenet her i landet, og da haglet det inn med påstander:
– Kan voksne folk for i svingende få lov til å kle seg i hva pokker de vil??? skrev Anne Holt på Facebook.
– Det er nesten som om Kjetil Rolness har noe til felles med religiøse menn som mener at muslimske kvinner ikke skal synes. Vår stemme og vesen skal ikke ta plass, verken i jobb eller offentlig sammenheng, skrev Sumaya Jirde Ali selv i VG.
Og så kommer spørsmålet: Er det frihetselskende og rått å kle seg opp med hijab, niqab etc?
Eller er det reelt sett tvang, når kvinner dekker til håret sitt fordi menn ikke skal la seg friste av håret?
Ser vi på Internett og letter litt på sløret rundt akkurat dette med hijab, finner vi:
«Utgangspunktet er at håret regnes som en tiltrekkende og intim del av kvinnenes kropp og som derfor skal tildekkes på linje med andre intime kroppsdeler.
En vanlig islamsk forståelse er at kvinner, når de er sammen med menn som ikke er i den nærmeste familien, skal kle seg og oppføre seg på en måte som ikke kan tiltrekke seksuell oppmerksomhet.»
Har ingenting med frihet og likestilling å gjøre
Strengheten knyttet til hvordan kvinner skal dekke seg til, varierer i ulike muslimske land, retninger og kulturer. I prestestyrte Iran kan man altså bli slått i hjel av moralpolitiet om man ikke dekker seg til tilstrekkelig.
Steining, pisking og andre overgrep hører med i bildet hvis en kvinne etter lokal standard viser «usømmelighet».
Det er kun det ene kjønnet i disse islam-infiserte landene, og også her hjemme, som skal vise kyskhet og ærbarhet. Menn er fritatt for slikt, ikke bare i Iran, men også her i Norge, ser det ut til.
Ser vi til de mange fryktelige historiene om kvinnelige turister fra Vesten på ferie i fremmedkulturelle land, som overfalles og gruppevoldtas av 10, 20, 30 menn, eller ser vi på svenske voldtektsstatistikker, der en enorm overvekt av voldtekts- og gruppevoldtektssakene er utført av 1., 2. eller 3. generasjon innvandrere fra fremmedkulturelle land med islam som grunnideologi, så skjønner vi hvorfor det er smart å gå med hijab i disse landene de fremmedkulturelle kommer fra.
Men er det frihet? Er det likestilling?
Bryr seg egentlig ikke om jenter og kvinner som lever under tvang?
Og hvorfor skal vi her i Norge drasse med et slikt gammeldags tvangsmønster fra islam, som definitivt setter kvinner i en lavere divisjon enn menn, når kalenderen viser 2022?
Hvor blir det av kravet om at menn skal legge bånd på seg selv, også når de er fremmedkulturelle? Kvinnefrontere, woke, politikere og presse snakker helst om «hvite, middelaldrende, patriarkalske menn», som ikke klarer å legge bånd på seg.
Mindre farlig kanskje, å peke på disse hvite og dessuten mindre farlig å peke på slavene av prestestyret i Iran langt unna, enn den samme type personer her i Norge med eksakt de samme holdningene til hvordan kvinner skal få kle seg?
Er det også i denne sammenheng de lavere forventningers rasisme som slår inn, nemlig at vi ikke kan forlange og forvente mer av disse fremmedkulturelle mennene, fordi spillereglene i hjemmet eller i land de opprinnelig kommer fra, er helt absurd annerledes enn i et moderne vestlig samfunn, eksempelvis Norge?
Eller er det egentlig slik at «kvinnefronterne», der presse, politikere og myndigheter inngår, ikke bryr seg særlig mye om disse jentene i muslimske miljøer, som lever under tvang her i Norge og vil kjempe deres sak fordi de nevnte aktørene har skreket så høyt om rasisme og islamofobi mot andre, som har pekt på disse uverdige forholdene for piker og kvinner over lang tid?
Nå holder kvinnefronten kjeft
Finnes det, med eller uten bakteppe fra den anspente situasjonen i Iran i disse dager, noen grunn til å hylle kvinner som selv forfekter at de frivillig går med hijab, niqab etc. – og/eller bærer slikt tildekkende utstyr for å unngå å få juling eller bli drept hjemme fordi de ikke har oppført seg ærbart nok overfor familien og ektemannen?
Riktignok gikk det opp et lys for ovennevnte Anne Holt da hun kunne konstatere at Abida Raja hadde kommet ut med en bok om sin fryktelige situasjon som mishandlet og tvangsgiftet i en muslimsk familie.
Men vi har til gode å se Holt, som har kjeftet ned folk som har pekt på tvang, klan og æreskultur i det fremmedkulturelle miljøet her i landet, komme med en beklagelse:
– Jeg tok grundig feil, kunne Holt ha sagt i all enkelhet.
Og alle disse tidligere rødstrømpene som har kjempet frem fri abort, ekteskap mellom likekjønnede og som har brent BH-ene sine:
Hvor er rødstrømpene og kvinnefronterne når Iran-spørsmålet melder seg, der moralpolitiet dreper piker og kvinner, eller som i Norge der det samme moralpolitiet kaller piker horer på skoler og det samme med kvinner på åpen gate, og det voldtas i norske gater, nettopp av disse med fremmed kultur?
Jo, kvinnefronterne, norsk presse og norske politikere kaller deg for rasist, islamofob og fascist, når spørsmålet om dysfunksjonell og gammeldags kultur krever større og større innpass i vårt samfunn tas opp.
De er sammen om dette og det fremprovoseres nye regler og lover om «muslimhat», som de lydige i politiet og domstolene springer bena av seg for å få innprentet deg og meg.
De ovennevnte «kvinnefronterne», der presse, politikere og myndigheter inngår, ser altså ikke koblingen mellom den ufrihet iranske kvinner blir slått i hjel for og demonstrerer mot i sitt hjemland med den seksualiserte og ufrie påkledning små jenter her i Norge fra muslimske familier og deres mødre og søstre utsettes for.
Hijab-bruk er sosialt regulert i mange innvandrermiljøer i Norge, med store konsekvenser for jenters liv. Forskning ved FAFO viser at jenter som bruker hijab er mer utsatt for foreldrerestriksjoner, særlig knyttet til seksualitet og sosial kontakt med gutter.
Resultatet er mistrivsel, psykiske plager, dårlig selvtillit og lav deltakelse i fritidsaktiviteter, heter det fra FAFO.
I flere muslimske land er hijaben en islamistisk markør, som pålegges millioner av kvinner ved lov. I Iran sørger altså et eget moralpoliti for å overvåke at påbudet overholdes i det offentlige rom, og det er allerede tilløp til et slikt moralpoliti også her i landet – men verken kvinnefrontere, presse eller norske politikere ser ut til å ville ta tak i det.
Reelt sett er kvinnefrontere, presse og politikere dermed med på å legitimere og videreføre undertrykkelsen av kvinner i form av påtvungen klesdrakt og såkalt «sømmelig» adferd kun for det ene kjønnet i islamske miljøer. Er det likestilling?
