Da jeg på onsdag morgen våknet opp til nyheten om Christopher Rådlunds død, ble jeg fylt av en uvirkelig stemning som fremdeles ikke har sluppet taket. Dette måtte være en feil. Men etter hvert som bortgangen ble bekreftet, blandet vemod og sorg seg inn som en sviende smerte.
Christopher var en av de mest generøse og engasjerte menneskene jeg har møtt. Sverige mistet en stor kunstner da han flyttet til Norge og gjorde seg til nordmann. Jeg traff han like etter da han var i begynnelsen av 20 årene, og ble mektig imponert over hans dype entusiasme for figurativ kunst og klassisk dannelse. Han oppsøkte iherdig likesinnede der bl.a. Asbjørn Aarnes ble en stor inspirasjonskilde.
Etter hvert ble Christophers leilighet i St. Olavsgt. et samlingspunkt for kunstnere, musikere, forfattere og filosofer som diskuterte, musiserte og drakk sine lystige skåler i den bakkantiske ånd. Det var alltid hygge og hjertevarme hos Christopher. Hans hjem var som en oase i en grå og angstbitersk verden.
Da jeg skulle ha boklansering av min bok om Odd Nerdrum, ringte jeg Christopher for å spørre om han visste om et egnet sted. Men det kan du jo ha hos meg, sier han prompte. Og det ble en storartet lansering med mange interessante mennesker og ditto diskusjoner. For meg var Christopher en nær venn og et unikt medmenneske. Han er allerede dypt savnet i vår familie.
Kunsthistoriker
Barbara Vetland
