Innføringen av grunnrenteskatt på vindkraft på land er ikke bare for å gjøre skatteleggingen av kraftproduksjon mer rettferdig. Det er også et grep for å lokke kommuner til å si ja til mer vindkraft på land. Til tross for massiv folkelig motstand, har vindkraftindustrien på ingen måte tenkt å gi opp sin drøm om 10.000 vindturbiner i Norge, slik grønne politikere har lovt dem.
Grunnrente er for mange et helt ukjent og lite intuitivt begrep – og det er ikke så rart, fordi det er en dårlig oversettelse av det engelske uttrykket ground rent, altså jordleie, som opprinnelig var knyttet til jordbruket i England: Siden man utnytter jorden som naturressurs, er det bare rimelig at de som eier ressursen, får en andel av verdiene som høstes.
Et lite lynkurs i grunnrente
Begrepet «grunnrente» ble etterhvert overført til andre naturressurser, så som vannkraft, skog, mineraler og petroleum. Når staten (altså folket) eier disse naturressursene, så kan private utnytte ressursene gjennom konsesjoner og tjene godt på det. I noen tilfeller gir imidlertid naturressursene inntekter som langt overstiger avkastningen på investeringer ellers i økonomien. Dette kalles superprofitt eller merfortjeneste, og grunnrente-begrepet er gjerne koblet til slik superprofitt så staten skal få sin cut.
Slik fikk vi et gigantisk oljefond og ble det bortskjemte Saudi-Norge vi er i dag – bortsett fra at her på berget er det staten som kan sløse uhemmet, mens folket fortsatt må betale stadig mer skatter og avgifter. Alle… bortsett fra de som er rike nok til å være med på kjøpefesten på avgiftsfrie batteribiler som redder kloden med med 500 hk, skinnseter og AC. (Du verden så behagelig det har blitt å «senke forbruket» vårt og være naturverner siden man satt lenka i regnet under Altaaksjonen.)
Norske vannkraftverk har hatt slik grunnrente i generasjoner, og det er grunnen til at vannkraften har blitt utkonkurrert av vindkraften vi ikke trenger: Mens vannkraft har grunnrente, har vindkraften subsidier og fritak fra nesten alt av naturvern og skattelegging, noe som har skapt en offentlig finansiert vindkraftboble, akkurat som i California i 1981, kapitalkreftenes første grønne tax credit frenzy. Finans-rovdyrene lærte masse av det.
Bremsen i vindkraftutbyggingen var uakseptabel
Vindkraftboblen ekspanderte så fort i Norge at folk flest ikke visste hva som ville treffe dem før bulldoserne var godt i gang med å ødelegge naturen og utsikten. Det førte til en enorm folkelig motstand, som til slutt endte med at Erna Solberg satte alle konsesjoner på vent i 2019 – selv om det var henne og Stoltenberg som brøytet vei for vindkraftindustriens miljøkriminalitet gjennom to tiår.
Grunnrenteskatt er altså ikke en totalt urimelig skattelegging, og nå ønsker Støre å innføre det samme prinsippet overfor laksenæringen, som jo utnytter havet og fjordene, og vindkraftindustrien, som utnytter vinden og naturen. Slik skal man skape mer «likhet» for utnyttelse av naturressurser – og mer inntekter til det offentlige. Naturligvis protesterer vindkraftens lobbyister og hevder at skattelegging vil gjøre vindkraft ulønnsomt, noe det faktisk ikke er. Men djevelen er i detaljene:
Noe av det første Støre gjorde, var å oppheve Ernas konseksjonsstopp for vindkraft – for Støre er styrt av World Economic Forum (WEF), EU og Espen Barth Eide, som igjen er styrt av tidsriktig, selvdestruktiv klimafanatisme. Og hele det politiske Norge er overstyrt som marionetter av klimaprofitørene og vindbaronene som har endeløst med penger til PR, lobbyisme, oppkjøp av politikere og grønn Swix for å få ting på gli. For hvis du tror vindbaronene fikk alt de pekte på av politikerne uten en «gjensidig forståelse», så er du i overkant naiv.
Kommunene skal lokkes til å si ja til vindparker
Så når Støre innfører grunnrenteskatt for vindkraftindustrien, så er ikke det for å straffe dem. Det finnes ingen «superprofitt» i vindkraft med mindre strømprisen overstiger tre kroner pr. kilowatt (for landvind. Havvind er minst fire ganger dyrere, så de slipper grunnrenteskatt). Samtidig må miljøvandalene få beholde grønne sertifikater, risikoavlastning og andre subsidieordninger, og sånn blir grunnrenteskatten egentlig bare å hente inn penger fra offentlige subsidier og føre dem tilbake til det offentlige. MEN: De pengene skal tilfalle kommunene.
Grunnrente har altså som mål å gjøre det mer lønnsomt for kommunene å tillate vindkraft i naturen. I tillegg jobber regjeringens energikommisjon med forslag som skal gjøre det mer attraktivt for kommunene å si ja til vindkraft. Norske ordførere trenger nemlig alltid mer penger til nytt ordførerkjede og prisutdelinger, bygge kulturhus og sykkelveier ingen trenger, ansette slektninger i direktørstillinger og kjøpe seg moralsk goodwill ved å invitere nye NAV-klienter fra utlandet. See?
Slik blir statsministeren og regjeringen atter løpegutter for de internasjonale vindbaronene som aldri har innfridd 40 år gamle løfter, men likevel får alt de peker på av penger, natur og tillatelser – i landet som før hadde verdens beste beskyttelse av naturen og har et overskudd av vannkraft, og derfor aldri har hatt behov for vindkraft.
Det grønne skiftet handler ikke om natur, klima eller fremtiden. Det handler om at penger skifter hender fra staten til private i nåtid, og denne svindelen ville ikke være mulig uten klimakrisen, moralismen og hastverket som følger med:
Hastverk og panikk er den nye ansvarligheten
Det er den påståtte klimakrisen som skaper «behovet» for elektrifisering av samfunn, ferger og veitrafikk, så Norge angivelig trenger «mye mer kraft». Det er klimakrisen som gjør at EU trenger et felles energisystem styrt av «smartmålere» hvor vindkraft skal dyttes hit og dit etter hvor det blåser. Og siden det er ekstremt kostbart, må du for alltid betale høy strømpris og «nettleie» for å bygge vindparkene og overføringskabler vi aldri har hatt bruk for. Men de som tjener på det, har veldig bruk for pengene.
Det er klimakrisen som gjør at alt dette må innføres i dobbel-ekspressfart over hele Europa, i stedet for gjennom forsiktige prøveprosjekter som ville gitt samme svar som i Tyskland: Det virker ikke. Det er klimakrisen som sørger for at private profitører skal bygge havvind, batterifabrikker, hydrogenproduskjon og karbonlagring innen 2030, ellers går jorden under. Denne oppgaven er så stor, omfattende og hastverksdrevet, at de MÅ ha «riskikoavlastning» og subisidier av det offentlige. Altså deg. Ellers kommer klima-ragnarok. Det sier politikernes offentlig lønnede klimaforskere, som kan spå fremtiden.
Det er klimakrisen som gjør at Tyskland har sabotert egen energiforsyning ved å legge ned kullkraftverk og atomkraftverk, og gjorde seg avhengig av «grønn» naturgass fra Russland siden Merkels 30.000 vindturbiner ikke leverer det vindbaronene lovet. Og slik skapte krisemaskinen Merkel historiens første og verste energikrise i EU. Den vil forverre seg jo mer man forsøker «grønt skifte», for å erstatte hydrokarboner med vind- og solkraft har nemlig aldri vært mulig. Det er et science fiction-blindspor. Et luftslott fra Disneyland, frakoblet fysikk, matematikk og økonomiske lover.
Det er klimakrisen som gjør at du må kjøpe planøkonomiske oppvask- og vaskemaskiner som bruker så lite vann og strøm at de ikke vasker skikkelig. Det er klimakrisen som gjør at du presses til å spare hver minste lille kilowatt, så politikerne kan sløse bort terawatt på «klimatiltak» helt uhemmet.
Private kapitalkrafter skal redde oss alle fra fremtidens bibelske klimaplager
Og ALLE disse såkalte «klimatiltakene» bygges av private kapitalkrefter, som hevder seg mer opptatt av kloden enn av profitt, og derfor ønsker, lobbyer og korrumperer for mer og mer klimapolitikk og subsidier fra politikerne. Løsningen er ALLTID mer subsidierte «klimatiltak» og vindmøller. Det kan aldri bli nok eller for mange. Ser du sammenhengene nå? Sammenhengene som ingen andre medier vil fortelle deg?
Denne «pengemølla» alle profiterer på, fremstilles ensidig som en suksess i gammelmedia. Det er så mange milliarder, så mye korrupsjon, og titusenvis av stillinger i loopen at ingen vil si sannheten lenger: Det virker ikke, bruken av fossil energi øker i verden, og ingen kan spå fremtidens klima. Klimaøkonomien ER en bobleøkonomi, og den VIL kollapse.
Etter kollapsen stikker profitørene av til skatteparadisene med profitten, og du sitter igjen med konkursene og regningene. Som i 2008. Og de eneste som advarte deg, var Document.no,
Over finner du linker som strekker seg tilbake til 2016, for norske politikerne ble tydelig advart av vår redaksjon. De ville bare ikke lese advarslene og ta dem inn over seg.
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!