Victor Davis Hanson er en kjent amerikansk samfunnsdebattant, forfatter, professor og forsker. Han har utgitt flere bøker om militærhistorie og ikke minst skrev han bestselgeren «The Case for Trump». «Den døende borgeren», som Document Forlag nå skal gi ut, er den første boken av denne uhyre skarpe og kunnskapsrike mannen som er oversatt til norsk. Hansons verk er for alle som er opptatt av samfunnsutviklingen i USA og Europa, og som ønsker å sette seg inn i de historiske forutsetningene for verdens eldste fungerende republikk: USA.
Hva er en borger?
Hva er en borger stilt opp imot en innvandrer, en illegal innvandrer, mennesker med ulike former for tillatelse til å oppholde seg i et land: arbeid, opphold, flyktning, med mere?
Hvorfor er de siste tiårenes utvikling med stammetenkning og segregering av samfunnet uheldig for USA? Hvorfor er ideen om nasjonalstaten en sunn tanke? Og hvorfor er et globalt verdensbilde uheldig for alle parter?
Hanson stiller spørsmål som er viktige for å forstå det historiske bakteppet for dagens situasjon i USA, og i Europa, der eliten gjør seg til en herskerklasse og vanlige mennesker sitter igjen i avmakt. Og like viktig: Han peker på veien videre fremover.
Hanson tar for seg ulike påvirkningssystemer, det amerikanske byråkratiet, utdanningssektoren, den hvite arbeiderklassen som har gått for lut og kaldt vann, noe Trump var alene om å se før valget i 2016: Det var ingen tilfeldighet at nasjonale demokratiske lederskikkelser som Barack Obama, Hillary Clinton og Joe Biden tok i bruk et nedsettende vokabular i beskrivelsen av arbeiderklassen:
De «klamret seg til sin gudstro og sine våpen», de var illiberale «råtne epler» og «umulig å forbedre», de var den tapende underklassen av «bunnfall» som det bare var å sky som pesten, de var rasistiske og kulturelt primitive. Kun jordskjelv-presidentvalget i 2016 satte for en kort stund spørsmålstegn ved formodningen om at den hvite arbeiderklassen var både politisk forkalket og økonomisk fortapt, i tillegg til det faktum at arbeidsledigheten knapt nok noen gang hadde vært lavere og den økonomiske veksten høyere enn mellom 2017 og tidlig 2020 («Den døende borgeren», s. 68).
Borgeren – middelklassens utholdende eminense
Ifølge Hanson er borgeren selve fundamentet i den amerikanske republikken. Borgeren er den opprinnelige «bonden», som i ordets opprinnelige betydning betyr laverestående arbeidsfolk, de var forløperne til middelklassens borgere som praktiserte «ånd- og hånd»-arbeid, og representerte grunnlaget for et bredt forankret statsborgerskap.
Med utgangspunkt i antikkens republikker og fremveksten av middelklassen – borgerens klasse par excellence – som kunne aksle oppgaven med å balansere motsetningene mellom en rik elite og en lutfattig underklasse – tar Hanson for seg den amerikanske grunnloven og de viktigste tilleggene til den. Uten middelklassen oppstår:
[…] en tilstand med moderne herskere på den ene siden og bønder på den andre. I en slik situasjon blir det politiske regimets funksjon ikke å sikre friheten, men å subsidiere de fattige for å unngå revolusjon og samtidig frita og beskytte de rike, som så yter gjengjeld ved å berike og støtte opp om den politisk-administrative herskerklassen (ibid., s. 26–27).
Hanson viser at til grunn for amerikanernes grunnlov er forutsetningen om at alle er velkomne til å komme og bidra til det amerikanske samfunnet. Alle er like for loven, har de samme rettigheter og muligheter til å bli en del det amerikanske samfunnet:
Takket være romerne som gav oss ordet natio («nasjon») som en evig påminnelse om den revolusjonære ideen at en stats frie borgere ikke behøver å tilhøre samme tribus, se like ut eller være født på samme sted for å kunne nyte de samme rettighetene. Inntil da fantes det ikke et ord med samme betydningsinnhold som natio i noe tidligere kjent språk.
Amerikansk multirasialisme – det vil si én inkluderende og felles kultur bestående av mange raser – står i akutt motsetning til ideen om multikulturalisme (ibid. s. 123–124).
Et slik samfunn skulle realiseres ved smeltedigel-modellen:
De forutseende grunnlovsfedrene hadde understreket enhet og ensartethet. De fryktet med rette at tallrike og uavhengige amerikanske nasjonalstater ville komme til å ligne de europeiske nasjonene og dermed overføre den dødelige europeiske tradisjonen med konstant krigføring til Nord-Amerika.
[…] Innvandreren var forutsatt å tilegne seg engelsk som primærspråk og oppfylle pliktene som fulgte med statsborgerskapets gave. Han skulle anerkjenne Grunnloven, både reelt og åndelig. I mangel av blod og jord skulle den være hans samlende og veiledende politiske doktrine. Å ta til seg den nye amerikanske majoritetskulturen, språket og statsborgerskapets grunnsetninger var den eneste beskyttelsen mot en tilstand der stammenes sjåvinisme og gjensidige kranglevorenhet hersket (ibid. s. 84–85).
De siste årenes woke-politikk, raseømfintlighet, kjønnsforvirring og søkelys på det som skiller istedenfor det som forener, har ført til fornyelse av stammetenkningen i tospann med de åpne grensers politikk:
En nær slektning av åpne grenser, stammetenkning, står […] i en ganske markant motsetning til forestillingen om smeltedigelen. Den reorienterer i stor grad lojaliteteten fra å være knyttet til idealer, tradisjoner og lover til å gjelde folk som rent overflatisk ligner hverandre eller tilber samme gud. På denne regressive måten er stammetenkningen enda en dødsfiende av den døende borgeren (ibid. s. 120)
Hvilken retning USA vil ta fremover, avhenger av et sterkt og våkent samfunn og av de politikerne som velges. Ikke minst avhenger det av utviklingen internasjonalt. Det ser ut til at noen land er i ferd med å tråkke på globaliseringsbremsen; vil USA følge etter?
Utdrag fra noen amerikanske omtaler av boken:
Victor Davis Hanson’s book is not a complaint nor a polemic but rather a fine-grained diagnosis of a very serious disease. Its symptoms are all around us: the fragmentation of America’s national identity by the assertion of not merely separate but separatist identities with the vehement support of the most privileged of all Americans. May this brilliant diagnosis lead us to a cure.
Edward N. Luttwak (forfatteren av The Rise of China vs. the Logic of Strategy)
The great glory of the democratic revolution of the eighteenth and nineteenth centuries was extending the blessings of citizenship to anyone and everyone who embraced the principles and responsibilities of self-governing nations. As Victor Davis Hanson explains, by subtle degrees we’re reversing course, through a deliberate attempt to dilute and eventually erase national identity, sovereignty, borders, and the meaningful content of citizen ship itself. But if everyone is a ‘citizen of everywhere,’ it means they are citizens of nowhere, with the return of autocratic rule the final result. The hour is late, and we have Hanson to thank for this capacious account of what we need to recover.
Steven F. Hayward (forfatter av Patriotism Is Not Enough)
Once again Victor Davis Hanson has written a masterly account of a great public affairs crisis. He has given a learned history of the concept and indispensability in a democracy of responsible citizenship; has perceptively chronicled how it has been undermined in the US; how Donald Trump in his sometimes frantic way tried to revive it, and of the tense but not unhopeful current prospects. This book is a concise masterpiece that all serious citizens should read.
Conrad Black
«The Dying Citizen is essential reading for any American who cares about the fate of our nation.»
Mark R. Levin
Denne boken er velskrevet, poengtert og kunnskapsrik – oversatt til norsk av Øystein Nord.
Da gjenstår det bare å ønske: «God bok!»
PS: Alle abonnenter med VIP- eller Premium-abonnement får tilsendt boken når den kommer fra trykkeriet.
