Angrepene mot de europeiske landenes industrier, gründere og befolkning fortsetter. Nå advarer toppledere i Landshypotek Bank om at EUs nye regelverk om global avskoging kan få dramatiske konsekvenser. Dersom forordningen blir en realitet, risikerer finansiering av skogbruk i EU i praksis å bli forbudt, noe som på sikt vil være et effektivt hinder for å drive skogbruk i skogbrukslandet Sverige.

FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) anslår at 420 millioner hektar skog – et område som er større enn EU – gikk tapt på grunn av avskoging mellom 1990 og 2020. EUs forbruk anslås å utgjøre rundt ti prosent av den globale avskogingen, og i oktober 2020 ba derfor EU-parlamentet EU-kommisjonen om å legge frem lovgivning for å stoppe global avskoging drevet av EU.

Dette forslaget til ny avskogingsforskrift er til behandling. Forslaget, med tittelen A New EU Forest Strategy for 2030 – Sustainable Forest Management in Europe, er knyttet til Agenda 2030 og skal ifølge Europaparlamentets sesjonsoversikt «bekjempe globale klimaendringer og tap av biologisk mangfold».

Forskriften er derfor ikke rettet mot skogbruket som drives i Sverige, men regelverket risikerer likevel å påvirke svenske skogeiere og svensk økonomi.

I en debattartikkel i Svenska Dagbladet skriver Per Lindblad, administrerende direktør i Landshypotek Bank og Martin Kihlberg, leder for bærekraft og juridisk rådgiver i Landshypotek Bank, om hvordan EU-parlamentets forslag har utvidet anvendelsesområdet for forordningen til også å gjelde finansiering av skogbruket. Det omfatter dermed alle bankkunder som er knyttet til skogbruket.

«Konsekvenserna av denna utvidgning är dramatisk för svenska skogsägare, banker och skogsorganisationer. Med de skrivningar som EU-parlamentet beslutat om riskerar utlåning till skog i Sverige och övriga EU i praktiken att förbjudas.

Banker och andra finansiella institut får enligt förslaget nämligen inte låna ut pengar till kunder om det finns mer än en försumbar risk att kunden inte efterlever kraven i den nya förordningen» skriver Lindblad og Kihlberg.

I Sverige er det i dag 300.000 aktive, private familieskogbrukere. Bankene vil ifølge EU-forslaget måtte foreta en risikovurdering for hvert enkelt skogbruk, for å se om det oppfyller kravene som er formulert for å motvirke global avskoging, krav som artikkelforfatterne sier er «uklare og vage» og videre ikke er designet for de svenske skogene. Dersom banken etter sin risikovurdering ikke kan garantere at risikoen for å bryte regelverket bare er «ubetydelig», forbyr EU banken å låne ut penger til skogbrukeren.

Situasjonen blir enda mer komplisert, fordi reglene etter EU-forslaget også skal gjelde for allerede innvilgede lån.

«Enligt förslaget har bankerna tolv månader på sig att inhämta all information och därefter utföra riskbedömningarna för nuvarande kunder. För en bank med tusentals familjeskogsbrukare som kunder är det en omöjlighet. Om en redan beviljad utlåning enligt det nya regelverket skulle vara förbjuden hamnar kunderna och bankerna i en otroligt svår situation. Förordningens effekter skulle strida såväl mot kundskyddet och avtalsrättsliga åtaganden.»

Lindblad og Kihlberg mener det vil være vanskelig for en enkelt skogbruker å få tak i den informasjonen som EU krever at bankene skal etterspørre, samtidig som det er en risiko for negativ innvirkning på verdien til landets skogeiere når de kan ikke lenger regne med finansiering fra bankene.

Alt i alt betyr EU-forslaget at en av Sveriges viktigste industrier nå er truet.

Dersom skogbruket går betydelig tilbake, betyr det at skogbrukerne mister inntekt, at natur og dyreliv blir negativt påvirket, og at det vil være mangel på viktige varer til privat konsum og industri, men også at samfunnsøkonomien forverres når viktig eksport opphører og arbeidsplasser forsvinner.

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

Kjøp «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!