For dem som ligger angstfylt våkne i vente på klima-ragnarok, er det lite trøst å finne i gammelmedia: Daglig fôres tre millioner velgere med bilder fra tilfeldig ekstremvær Jorden rundt som presenteres som «klimabevis», og store forskningsinstitusjoner er med på massesuggesjonen.

Dessverre er ikke naturen like samarbeidsvillig: Nylig publiserte NASA en artikkel som påpekte at sommerisen i Arktis er på det tiende laveste siden satellittmålingene startet i 1978, men som først og fremst beviser at isen er der fortsatt, at klimaet varierer som normalt og at alle advarsler fra «eksperter» og klimaforskere har slått fullstendig feil i over 50 år.

Fakta har imidlertid ingen effekt på klimamenigheten, uansett hvor bra skiføre vi fortsatt har eller hvor mange snørekorder den nordlige halvkule har satt de siste årene. Du finner ikke fnugg av tvil eller balanse blant myndigheter, storting eller regjering heller: Alle offentlige utredninger starter med samme mantra. Menneskeskapte klimaendringer er den største utfordringen vi står overfor. Men er det sant? Hvem bestemte det, basert på hva, og hvilket problem ble kåret til nest størst i disse krisetider?

Klimakrisen er en lynavleder for publikums raseri 

Når kriser og krig rammer samfunn, er det veldig nyttig (og lukrativt) å avlede oppmerksomheten mot fiktive farer, så folk får noe å bry hodet sitt med – enten det er hekser, jøder, kontrarevolusjonære eller CO₂-molekyler.

Når politikere med ansvaret for migrantkrise, covidkrise, priskrise, energikrise, rentekrise, inflasjonskrise og fattidomskrise ønsker å bevare makta og pengene, er det helt avgjørende å kunne ta oppmerksomheten bort fra egen skyld, og heller fremstå som handlekraftige redningsmenn mot klimadommedag. Utrolig mange voksne mennesker svelger dette rått, uten fnugg av skepsis i hodet.

Ifølge myndigheteneenne baserer denne skråsikkerheten seg på «vitenskap» som tydelig viser at global oppvarming har løpt løpsk, at vi har skylda, samt at våre kostbare botsøvelser med «klimatiltak» vil temme naturens naturlige variasjoner og skape stabilt klima og pent vær i år 2100. I alle diskusjonsfora finnes det også alltid en klimaaktivist som hevder at «alle advarslene har slått til». Men dét er løgn. Ingen av advarslene fra klimaforskerne har slått til. De kunne like gjerne drevet med pil-kast.

NASA forsøker å holde klimakrisen i live

I artikkelen fra NASA heter det at utbredelsen av sommeris i og rundt Polhavet har avtatt betydelig siden satellitter begynte å måle den i 1978. De siste seksten årene (2007–2022) har vært de laveste seksten minimumsutbredelsene, hvor 2017, 2018 og 2022 deler plassen som den tiende laveste utbredelsen på 44 år med observasjoner. Hva som skjedde i 2020, nevner ikke artikkelen med ett ord. Walt Meier, en hav-isforsker ved National Snow and Ice Data Center, hevder i artikkelen:

Dette året markerer en fortsettelse av det sterkt reduserte havisdekket siden 1980-tallet. Det er ikke noe som er tilfeldige variasjoner eller tilfeldigheter. Det representerer en grunnleggende endring i isdekket som svar på varmere temperaturer.

Sjøisutbredelsen er definert som det totale området der iskonsentrasjonen er minst 15 %. NASAs Goddard Space Flight Center i Greenbelt, Maryland, har laget en visualisering som viser svingningene i utbredelsen av is. Det man ikke sier noe om, er at ismålingene også omfatter rekordstore ismengder, samt at pol-isens utbredelse alltid har vist store variasjoner over tid, og muligens følger en naturlig rytme på 60–80 år.

Vi vet også at rekken av forskere som har advart om at pol-isen smelter, er lang og tung de siste 70 årene, og samtlige har tatt fullstendig feil. Like feil som dem som har spådd at Aker Brygge skulle ligge under vann i år 2000, og barna i år 2010 ikke ville ha erfart hva vinter er. Her er et lite knippe av grimme advarsler de siste 70 årene:

• 17. juli 1954: Polhavet skal være isfritt innen 2004.

Fra The Argus (AAP): «Det isfylte ishavet kan bli farbart om ytterligere 25 eller 50 år hvis den nåværende «oppvarmingstendensen» i polarområdet fortsetter.»

• 18. mai 1972: Polhavet skal være isfritt innen år 2000.

Fra The Tuscaloosa News, Washington (AP): «Arktis-spesialist Bernt Balchen sier at en generell oppvarmingstrend over Nordpolen smelter den polare iskappen og kan gjøre Polhavet isfritt innen år 2000.»

• 26. september 1988: Maldivene vil oversvømmes innen 30 år.

Fra Canberra Times (side 6): «En gradvis økning i gjennomsnittlig havnivå truer med å fullstendig dekke denne nasjonen i Indiahavet, med 1196 små øyer, i løpet av de neste 30 årene, ifølge myndighetene.»

• 24. mai 2006: Al Gores film «An Inconvenient Truth» sier «10 år igjen».

«Menneskeheten har bare 10 år igjen før verden ville nå «point of no return». Hvilket innebærer at i 2016 ville alle videre «klimatiltak» være til fånyttes.

• 12. desember 2007: Arktis skal være isfritt innen 2012.

Fra StarNews Online (AP): «[…] «Arktis skriker», sa Mark Serreze, seniorforsker ved regjeringens snø- og isdatasenter i Boulder, Colorado, […] denne uken, etter å ha gjennomgått sine egne nye data. NASAs klimaforsker Jay Zwally uttalte: «Med denne hastigheten kan Polhavet være nesten isfritt på slutten av sommeren innen 2012, mye raskere enn tidligere spådommer har angitt.»

• 12. desember 2007: Arktiske somre isfrie «innen 2013».

Fra BBC: «Vår prognose for 2013 for issmelting om sommeren passer ikke inn i de to siste minima i 2005 og 2007, […] så gitt det faktum, kan man hevde at vår prognose av 2013 allerede kan være for konservativ.»

• 27. april 2008: Arktiske somre isfrie i 2008.

Fra ABC News: «Du vet at klimaendringene biter hardt når Nordpolen i stedet for en enorm snøvidde er en enorm vannvidde. I år forbereder arktiske forskere seg på den muligheten for første gang.»

• 18. august 2011: Arktiske somre isfrie tidlig i 2013.

Fra et vitenskapelig faktaark hos 350.org: «Det smelter så fort at forskere nå tror at Arktis ikke kan ha noen is om sommeren så tidlig som i 2013, som er 80 år tidligere enn det som ble spådd for bare noen få år siden.»

• 17. septenber 2012: Ekspert spår endelig kollaps for hav-is innen fire år.

Fra The Guardian: «En av verdens ledende iseksperter har spådd den endelige kollapsen for arktisk sjøis i sommermånedene innen fire år. I det han kaller en «global katastrofe» som nå utspiller seg på nordlige breddegrader, etter hvert som havområdet som fryser til og smelter hvert år, og krymper til den laveste grad som noen gang er registrert, ber professor Peter Wadhams fra Cambridge University om «snarlig» vurdering av nye ideer for å redusere globale temperaturer.»

• 24. juli 2013: Arktis vil bli isfritt om to år og skape en «metankatastrofe».

Fra The Guardian: «[…] isen i september vil være borte på veldig kort tid, kanskje innen 2015. I de påfølgende årene vil det isfrie vinduet utvide seg til 2–3 måneder, deretter 4–5 måneder osv., og trendene tyder på at vi innen 20 år kan ha seks isfrie måneder per år […] Tapet av havis fører til oppvarming av havbunnen, noe som fører til permafrostsmelting utenfor kysten, som fører til metanutslipp, som fører til økt oppvarming, som fører til enda raskere avdekking av havbunnen.»

Norske polarekspedisjoner loggførte store isvariasjoner

Vi vet av erfaringer fra skipsfart i nordlige strøk i over to hundre år at polisen varierer voldsomt. Ikke bare fra vinter til sommer, som forventet, men også fra vinter til vinter og fra sommer til sommer: I 1894 loggførte Nansen «åpent hav, mil etter mil, vakt etter vakt, gjennom ukjent strøk – og sjøen nesten mer og mer isfri», og i 1938 publiserte avisen Fram en artikkel med headingen «Verden blir varmere og Svalbard-breene minker. Vintrene langt mildere», etter å ha målt ni grader varmere vær på Svalbard siden 1930.

Mitt ankepunkt mot «klimaforskere» som nå utgjør en hel industri med tusenvis av ansatte på offentlig lønn, er at de konsekvent og systematisk plukker data som bekrefter deres teorier, og overser alle data som falsifiserer deres karriere-definerende påstander. De overser også alle bombastiske klimapåstander fremsatt de siste 70 årene som fullstendig har slått feil – og her inngår også klimaforskernes totale sikkerhet på 1970-tallet om at en ny istid-katastrofe var nær forestående. Det skjedde ikke. Ikke det heller.

Alle varslede oppvarmingskatastrofer og tippepunkt som aldri ble noe av, blir også bare oversett, som om de aldri er fremsatt – og så tillater man at disse resirkulerte «vi har bare ti år igjen»-varslene fremsettes på ny og på ny. Gjennom tiår etter tiår. Klimaforsknings-industrien sniker seg konsekvent unna fakta, og leverer heller nøyaktig de resultatene myndighetene ønsker seg og betaler for.

Vi vet at våre polfarere loggførte isfrie forhold i Arktis for over hundre år siden, men også voldsomme variasjoner, fordi Jordens klima varierer. At NASA observerer naturlige isvariasjoner med satellitter, beviser derfor hverken at det er krise, at det er vår skyld eller at oppvarmingen vil fortsette i fremtiden. Dette er grov misbruk av vitenskap. Det beviser bare at naturen går sin gang som før.

Klimasaken handler ikke om forsking, vitenskap og fakta, den handler om penger og makt

Konklusjonen fra over 70 år med hysteriske dommedagsskremlser og skråsikkerhet fra «klimaforskere» kan derfor bare ende med et faktum alle klimaforskere er innforstått med, uten å kunne innrømme det:

Å spå fremtidens klima på lang sikt er umulig. Og selv om det var mulig, ville ikke det bevise at «klimatiltak» faktisk virker. Det er ikke sånn vitenskap fungerer.