Nesten tre tiår etter den ødeleggende krigen på Balkan er det etniske motsetninger og krav om løsrivelse som dominerer foran søndagens valg i Bosnia.
Den skjøre og dysfunksjonelle republikken rives av motsetninger mellom de tre største etniske grupperingene i landet. Ortodokse serbere og katolske kroater ønsker å løsrive seg. De krever større autonomi, mens de muslimske bosnjakenes ønske om en mer egalitær stat ser ut til å være en ønskedrøm.
Analytikere mener Bosnia står overfor skarpere etniske skillelinjer en mer skjerpet tone i denne valgkampen.
– Bosnia-Hercegovina går nå gjennom den mest alvorlige politiske krisen siden Dayton-avtalen ble undertegnet. De etniske skillelinjene er så dype at de nå er en reell trussel for Bosnias integritet og overlevelse som stat, sier den politiske kommentatoren Ranko Mavrak, til AFP.
Dayton-avtalen fra 1995 gjorde slutt på den ødeleggende borgerkrigen som tok mer enn 100.000 liv og sendte millioner ut på flukt. Avtalen delte landet i to semi-autonome soner med en svak sentralmakt på toppen. Kritikerne hevder at det intrikate styringssystemet har økt motsetningene og gjort Bosnia til en dysfunksjonell stat.
Bosnia er ett av de fattigste landene i Europa, og flere hundretusener har dratt utenlands for å søke bedre muligheter der. De tre etniske hovedgruppene har lite omgang med hverandre. Det åpner for at etniske politiske partier kan gjøre etniske skiller til hovedsak i sin kamp for makt.
– Bosnia er et vakkert og rikt land som kunne utviklet seg med et minimum av respekt og forståelse for hverandre. Hvis vi oppdrar våre barn i dagens nasjonalistiske kontekst, kan vi ikke forvente annet enn et land fylt med nye nasjonalister om 40 år, sier Salko Hasanefendic som er forretningsmann i Sarajevo.
På valg står alle representantene i de to kamrene i det bosniske parlamentet og kandidater til det tredelte presidentskapet som har et formannskap som roterer hver åttende måned mellom en muslimsk bosnjak, en kroat og en serbisk representant. I tillegg skal posisjoner besettes i de to enhetene som ble opprettet etter krigen. I Republika Srpska og Den muslimsk-kroatiske føderasjonen skal det også velges parlamentsmedlemmer og presidentskap.
Presidenten i Republika Srpska, Milorad Dodik, er en av de mange kandidatene som argumenterer etter etniske skillelinjer og går inn for en løsrivelse for det serbiske området i Bosnia.
– Vi er i samme situasjon som to brødre som ikke liker hverandre. Det er bedre at de ikke lever i lag, sier Dodik-tilhenger Rajo og gjentar et velkjent budskap fra den serbiske presidenten.
Mange ser fram til at deres serbiske landsmenn får oppfylt sitt ønske om løsrivelse og forsvinner ut av Bosnia.
– Dodik og hans like kan finne seg et annet land som de synes er vakkert og godt å bo i, uttalte den tidligere bosniske medpresidenten Bakir Izetbegovic under et valgmøte nylig.
Han er sønnen til Bosnias aller første presidenten i det frie Bosnia og stiller for tredje gang til valg som medpresident, men utfordres av den 46 år gamle historieprofessoren Denis Becirovic. Utfordreren har 11 partier bak seg i kravet om et «pro-Europeisk og samlet Bosnia».
Splittelsen blir ikke mindre av at også kroatiske politikere tar til orde for større autonomi og valgreform. Nasjonalistpartiet HDZ har flere ganger truet med å boikotte valget. Sammen med andre kroatiske partier vil HDZ endre valgloven slik at kroatene selv kan velge hvem som skal representere dem på presidentnivå. De bosniske muslimene har et så stort flertall i den muslimsk-kroatiske føderasjonen at det i praksis er de som bestemmer hvem som skal være medpresident for den kroatiske minoriteten.
De bosniske muslimene utgjør 50 prosent av befolkningen, de ortodokse serberne, 30,8 prosent og de katolske kroatene 15,4 prosent av befolkningen.
Frykten øker for hva som skjer dersom den sittende kroatiske medpresidenten Zeljko Komsic blir gjenvalgt. Han er upopulær i alle kroatiske partier. Flere av dem truer med å utvide boikotten av sentrale institusjoner.
– Akkurat nå er det ingenting som tyder på at situasjonen i Bosnia vil stabilisere seg. Det er ingenting som tyder på at det er mulig å inngå kompromisser, sier analytikeren Ranko Mavrak til AFP.
Kjøp Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!
