600.000 nordmenn eier en hytte. Noen hytter har mer enn én eier, og de fleste har mange flere brukere. Ifølge en ny undersøkelse er ikke hytteeiere nødvendigvis styrtrike. De fleste er helt vanlige folk.
– Hytteeierne har en tendens til å bli fremstilt som privilegerte og velstående, med høye inntekter. Men de fleste er helt vanlige folk med helt normale inntekter, sier senioranalytiker Carl Christian Mathiesen i Prognosesenteret til NRK.
Prognosesenteret analyserer bygge- og eiendomsmarkedene i Norden. SSB skriver at det finnes 445.000 hytter og i alt 600.000 eiere. Ut over dette er det hytter som eies av kommuner, staten og bedrifter.
Hytteeiere er ingen overklasse, selv om de blir fremstilt slik.
– Hytteeierne tjener stort sett som folk flest i Norge. De har en litt høyere inntekt, men det skyldes gjerne at de har en litt høyere alder enn gjennomsnittsnordmannen, sier Mathiesen.
Allikevel ble hytteeiere angrepet av kommunene som lever av dem, og som de betaler skatt til, under pandemien. Å stenge ned hytter under en pandemi var nokså idiotisk. Særlig siden innbyggerne fra hyttekommunene selvsagt ikke ble sperret ute fra byene.
Nå er det strømprisene som rammer hytteeierne. Kommentarer om styrtrike hytteeiere på Hafjell, med oppvarmet innkjørsel, utendørs boblebad og gigahytter preger bildet. Men slik er langt fra alle hytter.
Å gå på tur i naturen, særlig på ski, er noe av det mest norske som finnes. Selv utlendinger blir frelst av denne kjernesunne tradisjonen.
Også eldgamle hytter sliter voldsomt, så lenge de har innlagt vann. Man kan selvsagt moralisere om de gammeldagse hyttene. Min familie har en hytte i Hemsedal, uten innlagt strøm og vann. Da blir det umulig med helgebesøk uten å ta ekstra fri fra jobben.
En median hytteeier mellom 30 og 80 år tjener 710.000 kroner. Da er en strømregning på mange tusen kun for å sørge for at vannet ikke fryser, en belastning. Så sier folk at man bare kan tømme vannkrana. Men da blir det vanskelig å besøke hytta så ofte man vil. Mange har hytter i kort avstand hjemmefra og bruker den hele året.
Omtrent en tredjedel av hytteeierne er dessuten pensjonister. Det er de som bruker hyttene mest, og det er derfor de som merker de idiotiske strømprisene best.
Med skyhøye strømpriser og null strømstøtte kan det får store konsekvenser, ifølge Prognosesenteret.
– Hvis veksten i strømprisene fortsetter, vil det være mange som må selge hyttene sine, sier Mathiesen.
Problemet er selvsagt at hyttene er i ferd med å miste verdi. Dessuten er hyttene en del av vår nasjonalitet, sjekk Ylvis sin hyllest til hytta nedenfor.
Pengene som forsvinner, går ikke til noen andre fordeler som gir glede for oss skattebetalende borgere. Hytte er kanskje en greie som tilhører middelklassen. Denne klassen er under angrep fra alle kanter, og hvis middelklassen forsvinner, er demokratiet en umulighet.
FrP vil innføre en makspris på 50 øre pr. kWt, og inkluderer hyttene i sitt forslag.
– De som har god råd, har ikke noe problem med å bruke hyttene. Men de aller fleste er helt vanlige folk, og det er de som blir rammet hvis vi ikke innfører makspris på 50 øre, også for hytteeierne. Så må man slutte å lage et karikert bilde av dette, der folk sitter på luksushyttene sine i jacuzzien. Det er ikke slik virkeligheten er, sier FrP-leder Sylvi Listhaug.
Men dette vil bli for dyrt for staten, sier Geir Pollestad, finanspolitisk talsperson for det synkende skipet Senterpartiet. Han forstår ikke at det er staten som blir for dyr for oss skattebetalere.
Selv eier jeg ingen hytte, og hytta i Hemsedal er det umulig å komme seg til fra Stavanger. Jeg snakker ikke om noe som rammer meg her.
Men så å si hele nabolaget er hytteeiere. Og det er de som eier de eldre hyttene som lider mest. De nybygde hyttene krever langt mindre energi. Så det er ikke rikfolket som rammes.
Som alltid er det de «vanlige folka» som må betale. Eller så må vi nøye oss med en gammeldags hytte, som Ylvis beskrev på en festlig måte.