Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) utelukket ikke at det kan bli aktuelt å be Nato om bistand til å beskytte norsk sokkel, da regjeringen onsdag ettermiddag orienterte Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité om sikkerhetssituasjonen på norsk sokkel, etter lekkasjene i Østersjøen. Nå bør også regjeringens havvindssatsning vurderes i beredskapssamenheng.

Nå kan det selvsagt argumenteres med at havvindsatsningen ligger inn i fremtiden, og at onsdagens møte kun forholdt seg til nåtid. Likevel bør beredskap også være et viktig moment for planleggingen av opptil 1500 vindturbiner på norsk sokkel innen 2040.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) fokuserte onsdag på at regjeringen har skjerpet sikkerheten ved norske oljeinstallasjoner etter sabotasjehandlingene mot Nord Stream-rørledningene i Østersjøen.

Han sa at det er flere ting som sørger for beskyttelse av virksomheten på norsk sokkel.

– Tilstedeværelse, oppmerksomhet rundt dette og sjekk. De konkrete metodene som blir brukt kan jeg ikke gå inn på, sa ministeren.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) utelukket ikke at det kan bli aktuelt å be Nato om bistand til å beskytte norsk sokkel.

– Vi har god kontakt med Nato og nære allierte, men så langt har vi ikke bedt om den type bistand. Jeg vil ikke utelukke at det kan bli aktuelt, sa han til NTB.

Videre sa han at forsvaret skal styrke sin egen tilstedeværelse i de aktuelle kystområdene. (NTB)

Tilstedeværelse – hvilken tilstedeværelse?

Selv om flere av politikerne som hørte onsdagens redegjørelse ga uttrykk for at de var fornøyde med regjeringens redegjørelse, må det være grunn til å spørre både om de ikke lot seg føre bak lyset av de alvorstunge ministre, Aasland og Gram. For det første vil ikke den kongelige norske marine eller Kystvakten ha mer enn mikroskopiske muligheter til alene å avverge noen angrep på norsk sokkel, selv ikke med assistanse fra Luftforsvaret. Harde ord, men de er ikke mine. Det følgende er et utdrag av en kronikk tidligere Generalinspektør for Hæren, Robert Mood (han fikk aldri jobben som Forsvarssjef, til det ble han ansett som for stri, ifølge mine anonyme men pålitelige kilder) skrev i Dagens Næringsliv den 8. juli i år (uthevelsen er gjort redaksjonelt, Journ.anm.):

Hva gjelder den betydelige nasjonale evnen, er sannheten at dersom den samlede norske Hæren settes inn i kampene øst i Ukraina, vil den utgjøre en størrelse uten annet enn symbolsk betydning. Hvis hele den norske marinen settes inn i Svartehavet, ville ingen merket forskjell, og jagerfly har vi knapt å sende.

Det norske territoriet den operative sjefen er satt til å beskytte er mer enn fem ganger større, pluss det syv ganger større sjøterritoriet og Svalbard. Cyberforsvaret på sin side kunne utgjort en forskjell med sin spisskompetanse.

All den tid vi mangler troverdig luftvern og missilforsvar, vil våre styrker ironisk nok kanskje være bedre beskyttet i Øst-Ukraina enn her hjemme. At Forsvarets operative hovedkvarter erklærer at de ikke har noen ambisjon for hvor lenge vi skal kunne forsvare oss, er å fraskrive seg ansvaret for en grunnleggende operativ og strategisk problemstilling. (Dagens Næringsliv – betalingsmur)

Droner i cyberspace

Ovenstående mellomtittel henspeiler ikke bare på de siste rapportene om droner i Nordsjøen og ved norske vannkraftanlegg. Den kan også fungere som et bilde på norske politikeres oppførsel og oppfatning av norsk forsvarspolitikk. Slik sett klarte dog justisminister Emilie Enger Mehl å bringe litt realitetsforsståelse inn i det store bildet:

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) sa at det sannsynligvis kommer nye angrep, men hvor, når og i hvilken form, er usikkert.

– Vi kan ikke vite hva som skjer neste gang, men vi vet at en ny hendelse ikke vil ha det sammen scenarioet som det som har skjedd nå, sa hun.

Mehl trakk særlig fram cyberangrep, som Nasjonal sikkerhetsmyndighet har høynet beredskapen på.

I tillegg nevnte hun senteret som regjeringen opprettet i februar for sammensatte trusler, hvor de fått rapporter om økt done-virksomhet på norsk sokkel. Mehl ikke spekulere i hvem som står bak og heller ikke trekke paralleller mellom lekkasjene i Østersjøen og drone-aktiviteten. (NTB)

– Forverret energisituasjon

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) sa oppskriftsmessig nok at gasslekkasjene kan føre til en forverret energisituasjon i Europa. Noe av det samme ble også sagt av en tysk minister forleden. At sikkerhetssituasjonen i Europa er dramatisk forverret etter gasslekkasjene og usikkerheten om hvilke sikkerhetspolitiske følger de vil få, er forståelig og riktig. Men, så lenge gassrørledningene ikke aktivt forsynte Tyskland og Europa med russisk gass, og ikke har gjort det på flere uker, forstår jeg ikke hvordan gasslekkasjene isolert sett vil forverre energiforsyningen i Europa. Det var ikke Putin som la ned kullkraftverkene eller som sto bak Energiewende. Det var det Angela Merkel som ivret for.

Sannsynligvis er det for sent å gjøre noe som helst med kapasiteten til Forsvaret. Flere regjeringer enn denne må bære ansvaret for at vi har skåret ned på et nasjonalt forsvar, på samme måte som flere partier og flere regjeringer enn denne må ta ansvaret for vår tilslutning til ACER og bygging av utenlandskablene som ga oss et strømprissjokk vi ennå ikke har sett det verste av.

Derfor bør regjeringens havvindsatsning skrinlegges umiddelbart, til beste for en full oppgradering av norsk vannkraft, og en bred diskusjon om behovet for norskbygde kjerneraktorer. De kan stå ferdig innen 2030, hvis det bare finnes vilje. Pengene vet vi er der.

Innlegg: Villeding om Forsvaret (Dagens Næringsliv – betalingsmur)

Les også:

På subsidie­baronenes lag: Milliard­subsidier til hav­vind, avvisende til kjerne­kraft

Ødeleggende havvindsatsning fra en korrumpert regjering

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!