Folk fortsetter å drukne i Middelhavet i dårlige farkoster ute i hardt farvann. Men europeiske land vil ikke uten videre følge Danmark og Storbritannias avtaler i Rwanda. «Det store og hjertevarme Europa» fortsetter å friste folk inn i døden.

Minst 3500 mennesker har forsøkt den farefulle båtreisen mellom Libanon og Italia bare det siste året, ifølge FNs flyktningorgan UNHCR. Men tallet kan være mye høyere enn det, melder Al Jazeera.

Onsdag i forrige uke omkom hundre mennesker da en båt med det pressen ynder å kalle «flyktninger», kantret utenfor Syria i en av de dødeligste ulykkene i det østlige Middelhavet til nå.

Mange av de som tragisk druknet, var palestinere som tidligere hadde flyktet til Libanon fra Palestina.

Tamara Alrifai, talskvinne for FNs hjelpebyrå for palestinske flyktninger, sier til Al Jazeera at mange palestinere beskriver livet i Libanon som et helvete.

– Situasjonen har nådd et så desperat nivå at de er villige til å risikere livet, sier hun.

* Det første jeg tenker på når jeg leser dette, er at dette handler om «flyktninger» fra Palestina til Libanon. Hvorfor flyktes det?

* Det andre jeg spør meg, er involveringen fra andre land i regionen. Når araberland som Libanon og Jordan, som har tatt imot mange fra f.eks. Syria, hvorfor etterlyses det da ikke mer hjelp fra naboland i Midt-Østen og arabiske land, eller hvorfor melder ikke flere land seg «til tjeneste»?

* Hvorfor rettes forespørslene hele tiden til Europa?

* Dreier det seg om den klassiske sunni- og sjiakonflikten, og at arabere med ulik tilknytning til islam ikke kan hjelpe «de andre», men regner med at Europa i all sin naivitet tar hånd om det?

* Og hvorfor «flyktes» det fra Libanon til Italia? Hadde araberlandene tatt sin del av denne migrant- og flyktningestrømmen, så ville de færreste ha tatt sjansen på en lang sjøtur i dårlige farkoster, og tøft farvann.

Altså er ryktet om et bedre liv i Europa, bekostet av de europeiske samfunnene helt uten særlige krav til egeninnsats og adferd, så godt kjent i Asia, Afrika og Midt-Østen, at mange setter livet på spill for å få komme til vårt kontinent.

Les også: Danmarks sosial­demokratiske regjering er klar til å sende asyl­søkere til Rwanda

Følg Danmark og Storbritannia!

Danmark og Storbritannia har fremforhandlet «flyktningehåndtering» med regjeringen i Rwanda i Afrika.

Der heter det rimelig klart og tydelig at de to europeiske landene ønsker å opprette et mottakssenter for asylsøkere i Rwanda, og i dette ligger at man vil sende påståtte flyktninger til Rwanda der søknadsprosess for asyl håndteres, for derigjennom å bekjempe menneskesmugling.

Når pressen omtaler migranter fra land i Asia, Midt-Østen og Afrika, kalles disse for «flyktninger». Det låter mer inhumant at foreløpig rike land i den vestlige verden ikke vil ta imot folk som flykter.

Et lite påaktet fenomen i norsk og europeisk presse, samt blant politikere f.eks. her i Norge, er at da «flyktninger fra Syria» strømmet inn over Europa i 2015, var kun 25 prosent av disse fra Syria, ifølge EUs grensepoliti Frontex.

De øvrige 75 prosent, som ankom Europa i flommen av fremmedkulturelle i 2015, kom fra andre land i Midt-Østen, Asia og Afrika, i all hovedsak fra land det ikke var krig i.

At det flyktes fra fattigdom, er i seg selv ikke et grunnlag for å få asyl, og vi snakker da om «en folkevandring», som er noe helt annet. I folkevandringssammenheng forplikter europeiske land seg ikke til å ta i mot noen, og det at migranter ønsker seg et bedre liv i Europa, er ikke noe nytt.

Det Danmark og Storbritannia nå gjør, er å sende et signal om at de ikke vil finne seg i at folk som reelt sett ikke har flyktningstatus, møter opp på døra og ber om å få asyl.

Det fremkommer for eksempel i avtalen med Rwanda at det er den danske regjeringens visjon at asylsøknader behandles utenfor EU for å bryte med dagens system, som man mener gir incitamenter for illegal migrasjon.

Den danske regjeringens ambisjon er at stort sett alle asylsøkere som når frem til grensen, skal flys til et mottakssenter i Rwanda og oppholde seg der mens deres sak behandles, og at de også skal forbli der om de får innvilget asyl.

Les også: Nesten 470 migranter reddet i Middelhavet

Til og med i Sverige snakkes det om en «Rwanda-løsning»

I Sverige er det nå duket for en borgerlig regjering bestående av Sverigedemokraterna, Moderaterna, Liberalerna og Kristdemokraterna. De fire partiene har hatt sammenfallende uttalelser om innvandring, integrering og tilhørende kriminalitet før valget, og nå gjenstår å bevise at det faktisk er «en ny retning på gang».

Christian Sonesson (M), leder av kommunestyret i Staffanstorp, sier i et intervju med den svenske avisen Dagens Nyheter at Moderaternas mål om maks 5000 asylsøkere i året er satt for høyt.

Han vil at flyktninginnvandringen fra land utenfor Europa skal reduseres til null, og åpner for å inngå avtaler med oversjøiske land om å sende asylsøkere dit, som Storbritannia og Danmark.

– Og hvis en person får asyl, kan man ha avtaler med andre land om mottak, heter det fra Moderaten Sonesson.

Inntil alle europeiske land går inn for en slik avtale som det Danmark og Storbritannia nå har gjort, vil strømmen over Middelhavet og andre ruter fortsette, og nye tusener vil drukne på havet.

Og parallelt med at slike avtaler inngås med Rwanda eller andre land i Afrika, bør vestlige land via EU eller FN legge langt hardere press på afrikanske og arabiske land, slik at de tar imot flere av sine egne.

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.