Mens vanlige folk ikke vet sin arme råd for å få betalt strømregningen, tar fylkespolitikere opptil 7000 kroner timen for å sitte i ansettelsesutvalg. Det er som å si at de har sagt opp kontrakten med velgerne, selv om det er velgerne som betaler lønningene deres. Eller ser ikke politikerne lenger sammenhengen? Er staten blitt så rik at politikerne føler de kan gi blaffen i velgerne?
Et eller annet har røket. Blodomløpet fungerer ikke lenger, og det er ikke velgernes skyld. Den ene saken etter den andre forteller om politikere som oppfører seg som en kaste med egne privilegier, høyt hevet over vanlige folk.
Men nå begynner historiene å bli så mange at det vil gi utslag: Først karer staten til seg med begge hender, både fra utlandet og strømkundene. Det ser ut til å ha smittet over på politikerne. De synes å tenke: «Vi vil ha vår del av kaka!» Men for skattebetalerne blir kaka mindre.
En anledning til å berike seg
Da Viken skulle oppløses og tilbakeføres til tre fylker, ble det brukt som motargument at det ville bli så dyrt og koste flere hundre millioner. Det måtte opprettes nye stillinger i fleng. Egne utvalg ble satt ned, og disse visste å ta seg betalt: Opptil 7000 kroner timen selv for møter som varte i bare fem minutter.
NRKs Viken-kontor har gjort en prisverdig innsats ved å avdekke forholdene. Man griper seg i å tenke at politikerne er blitt skamløse. De må vite at dette vil provosere vanlige folk voldsomt. Men de synes å se mer i retning av sidemannen: Alle gjør det, så hvorfor ikke jeg?
Møter i fleng
Tre utvalg har vært i sving for å finne ledere for Buskerud, Østfold og Akerhus. De har holdt over 30 møter. Bare i Buskerud har det vært holdt 16 møter. Det er lønnsomt for dem som sitter i utvalget, særlig for dem som får dobbel lønn. Dét gjør tidligere Drammens-ordfører Tore Opdal Hansen. Han er nestleder i Høyres fylkestingsgruppe i Viken og leder for ansettelsesutvalget. Da blir timelønnen på 7300 kroner.
Opdal Hansen synes selv det er uforskammet mye. Kunne han ikke da frasagt seg lønnen for utvalget?
Det er detaljene som røper at de som lager ordningene, er opptatt av å berike seg. Selv om møtene i enkelte tilfeller varer i bare fem minutter, er det full timebetaling, akkurat som en rørlegger tar seg betalt for hver påbegynt time.
Politikk som næring
Men er dette i tråd med å være offentlig betrodd politiker? Eller er målet å kare til seg mest mulig? I det øyeblikk politikere begynner å behandle politiske verv som næring, går de over i en annen rolle. Det er dét som her synes å være tilfelle. Politikerne utnytter smutthull de selv har skapt. Mens politikerne tetter smutthullene for vanlige folk – og nå også for rike mennesker –, utnytter politikerne smutthullene de selv har skapt. Stortingshyblene er bare ett eksempel.
Rekken av saker viser at det ikke var snakk om individuelle overtramp. Misbruket var satt i system, og det ser bare ut til å bli verre og verre.
Hvis politikerne ser på seg selv som «næring», er skattebetalerne marken de pløyer, og det har ennå ikke gått opp for skattebetalerne at det er de som blir blir forelagt regningen. De har ennå ikke forstått at de også har en annen rolle: som velgere. De kan stemme disse politikerne ut av Stortinget. Den muligheten har velgerne hatt lenge, men de bruker den ikke.
Mye vil ha mer
Opdal Hansen bedyrer at det ikke er pengene som betyr noe.
I Viken er det ingen grenser for hvor korte møter kan være, og likevel kvalifisere til fullt møtehonorar til deltagerne, noe NRK allerede har belyst i en annen sak.
Det kan virke som om disse politikerne har trukket opp stigen etter seg, der de selv sitter på den grønne gren.
Så etter 16 møter har fylkespolitikeren krav på 117.000 kroner på toppen av millioninntekten han allerede har.
I utvalget hadde Opdal Hansen med seg Bjørn Tore Ødegården (Ap) og Christina Mørkve (H), som hver får små-pene 58.000 kroner for innsatsen.
Bevilget seg dobbel lønn
Fylkespolitikerne bevilget seg selv dobbel lønn da utvalgene skulle besettes. Etter offentlighet og reaksjoner slo de retrett. Men det at de gikk tilbake på forslaget, viser frekkheten og skamløsheten.
Hvis politikerne opptrer etter prinsippet «mye vil ha mer, og Fanden vil ha fler», kan de ikke være overrasket over at folk tar etter. Vanlige lønnsmottakere har derimot små muligheter for å trikse slik politikerne gjør. Men de svarer med forakt, og hver gang politikerne snakker om «tillitssamfunnet» og «tillit som den viktigste kapitalen», fnyser vanlige folk.
En av dem som har reagert, er FrPs Helge Andre Njåstad, som er nestleder i kommunalkomiteen.
Han syntes det var forkastelig da NRK kunne melde at alle politikerne skulle ha ekstra betalt for å sitte i utvalgene som ble opprettet for å planlegge oppløsningen av Viken.
Etter oppslaget snudde politikerne og trakk tilbake betalingen til fylkets heltidspolitikere.
https://www.nrk.no/osloogviken/politikere-tjente-godt-pa-ansette-nye-sjefer-i-buskerud_-akershus-og-ostfold-1.16110927
Ros til journalist Dag Aasdalen, som har levert en sak som fortjener oppmerksomhet og oppfølging.