Sommerens streik på norsk sokkel resulterte i tvungen lønnsnemnd etter bare 20 timer, etter at flere europeiske land la hardt press på Norge for å få avblåst streiken, skriver Dagens Næringsliv. De norske ambassadene i London og Berlin ble brukt for å formidle landenes bekymring for forsyningssikkerheten.
Via de norske ambassadene i London og Berlin kom advarslene om dramatiske konsekvenser dersom den norske gassen uteble fra et Europa i energikrise. Notater som DN har fått innsyn i, viser hvordan den tyske og britiske regjeringen la press på Norge for å gripe inn i streiken.
Bekymringsmeldingene ble diskutert i regjeringen, og var med i vurderingen da arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen valgte å gripe inn og avslutte streiken etter bare 20 timer.
Beslutningen om å ta i bruk tvungen lønnsnemnd handlet ikke om fare for liv og helse, eller om direkte konsekvenser for Norge. Det handlet om forsyningssikkerheten i Europa. (DN)
Dagens Næringsliv har fått tilgang til et notat fra ambassaden i London der det ikke legges skjul på at streiken berører britiske interesser:
«I den alvorlige situasjonen man er i Europa nå, både sikkerhets- og energimessig, anser man på britisk side at dette ikke er et spørsmål som kan løses utelukkende ut fra Norges nasjonale interesser.»
«Det hersker liten tvil om at britiske myndigheter ser meget alvorlig på konsekvensene av den pågående streiken på norsk sokkel. Disse anses å forverres time for time så lenge streiken varer», skrev den norske ambassaden i London hjem til Norge. (DN)
Ambassaden varslet ifølge Dagens Næringsliv om at britiske myndigheter vurderte å ta direkte kontakt med den norske regjeringen.
Ifølge ambassaden kunne det være at utenriksminister Anniken Huitfeldt kunne vente seg en henvendelse fra britenes daværende utenriksminister Liz Truss, som nå er statsminister.
«Det er også grunn til å tro at dette vil bli tatt opp på statsministernivå», varslet ambassaden. (DN)
«Katastrofe for Tyskland»
Også i Berlin gikk alarmklokkene da streiken i Nordsjøen var et faktum.
Tyske medier rapporterte om at den norske streiken ville forverre en allerede presset situasjon. Ifølge ambassaden ville en ytterligere opptrapping av streiken, og en varslet reduksjon på 56 prosent av norsk gasseksport, være en «katastrofe for Tyskland».
– Scenarioet vil da fullstendig velte den tyske regjeringens planer for å bli uavhengig av russisk gass og å sikre energiforsyningen til tyske bedrifter og husholdninger fra høsten av. Dette er de praktiske konsekvensene, advarte ambassaden.
Ambassaden advarte også om at streiken kunne skape «omdømmemessige problemer» for Norge:
– I tillegg kommer de omdømmemessige utfordringene for Norge som følge av det hele, og det i en tid da mange allerede ser på oss som krigsprofitører i forbindelse av Ukraina-krigen, heter det i notatet til regjeringen.
DN har vært i kontakt med ambassadene, som ikke ønsker å tilføye noe.
Ordknapp Persen
Så langt avisen har funnet ut, tok ingen av landene direkte kontakt med Norge på ministernivå, men bekymringsmeldingene fra ambassadene lå på bordet da regjeringen vedtok tvungen lønnsnemnd 5. juli, bare 20 timer etter at streiken hadde begynt.
– Saken ble diskutert i et møte med berørte regjeringsmedlemmer 5. juli før beslutningen om tvungen lønnsnemnd. Her ble også bekymringene fra europeiske partnere diskutert, sier statssekretær Eivind Vad Petersson til DN.
– Denne kontakten viser at landene var svært bekymret for europeisk forsyningssikkerhet og så alvorlig på en mulig reduksjon i norske gassleveranser i en svært krevende geopolitisk situasjon, uttaler Persen i en e-post.
Samtidig er hun ifølge avisa ordknapp når hun blir spurt om hvor avgjørende henvendelsen fra Tyskland og Storbritannia var for beslutningen om tvungen lønnsnemnd.
Les også:
Streik vil ramme 13 prosent av Norges gasseksport, varsler arbeidsgiveren