Pågrepne demonstranter i Moskva kjøres vekk i politibiler, lørdag 24. september 2022. (AP Photo)
Til tross for massiv motstand fra politi møter russere opp for å protestere mot krigen, mobiliseringen og regimet. Lørdag kveld var det nye, store demonstrasjoner.
Lørdag ble over 700 personer pågrepet i forbindelse med fredelige demonstrasjoner mot Putins mobiliseringsordre, ifølge det uavhengige nettstedet OVD-Info. Blant dem var over 300 i Moskva og nesten 150 i St. Petersburg. NTB-AFP-AP melder om saken.
Protesten i Moskva var varslet på forhånd, og et stort politioppbud møtte opp og plukket opp dem som ble regnet som «mistenkelige».
Et slikt forhåndsoppbud av politi gjør at mange russere avholder seg fra å demonstrere, da de vet at de risikerer pågripelse og strenge straffer.
Men til tross for det store undertrykkelsesapparatet som settes inn, lar ikke den russiske befolkningen seg kneble fullstendig. Mange trosser faren for personlige konsekvenser for å si sin mening om regimet.
Da politiet pågrep en mann i en park like ved Den røde plass, ropte folk «skam!».
I Novosibirsk øst i Sibir ble over 70 personer pågrepet etter at de sang en fredsvise fra sovjettiden.
– Send Putin til skyttergravene! ropte en liten gruppe demonstranter i St. Petersburg som rakk en kort protestmarsj i byens hovedgate før de ble pågrepet.
– Vi er ikke kanonføde! ropte en ung kvinne som hadde klatret opp på en benk før politiet førte henne bort da de stanset en demonstrasjon i Moskva lørdag.
Formålet med den russiske mobiliseringen er å styrke den etter hvert noe reduserte og utmattede russiske hæren som fører en invasjonskrig i nabolandet Ukraina.
Putin håper å mobilisere 300.000 reservister, og onsdagens ordre om dette utløste demonstrasjoner en rekke steder i Russland.
Putin avsetter militær leder, innsetter en ny
Det er ikke suksess og heltestatus som preger russisk militære ledelse i senere tid. General og viseforsvarsminister Dmitrij Bulgakov har hatt ansvaret for den russiske hærens logistikk siden invasjonen 24. februar. Han byttes nå ut.
Ukrainas nylige gjenerobringer har blottlagt svakheter i den russiske krigføringen. Enkelte analytikere mener spesielt logistikken er et svakt punkt, noe som har kommet til uttrykk helt fra krigens begynnelse.
Bulgakov erstattes med generaloberst Mikhail Mizintsev, opplyste forsvarsdepartementet i Moskva.
Mizintsev hadde ansvaret for Russlands voldsomme beleiring av havnebyen Mariupol, og har blitt kalt en «slakter» for måten han ledet bombingen av boligområder på.
Russlands mobilisering blir Mizintsevs første store utfordring som logistikksjef. Hundretusenvis av reservister skal mobiliseres, og de trenger utstyr og trening før de sendes til fronten.
Det har vært stilt spørsmål ved hvor utstyret skal komme fra, og hvordan man skal organisere tilstrekkelig trening for så mange mer eller mindre ikke-motiverte, tvangsrekrutterte soldater.
Den militære verdien av en slik styrke er uviss.
De fleste russiske menn i alderen 18 til 65 år regnes automatisk som reservister. Få har den bakgrunnen som trenges for å delta i en krig av det slaget man i dag ser i Ukraina.
Unge menn flykter fra Russland, 2.300 biler ved grenseovergang
Men mange menn i stridsdyktig alder vil nå unngå å krige mot nabolandet. Det har vært fulle fly ut av Russland, og mange har strømmet over grensene til nabolandet. Ved grensa til Georgia ventet 2.300 privatbiler lørdag kveld på å få krysse en av grenseovergangene fra Russland, ifølge regionale russiske myndigheter. Document omtalte dette i går, se lenke til sak under.
Også Georgia er et land som tidligere har kjent på russisk militære aggresjon, og sympatien med Putin er liten.
Omstridte folkeavstemninger avholdes
Russisk-kontrollerte regioner øst og sør i Ukraina holdt folkeavstemninger på andre dagen. Innbyggerne i okkuperte områder får spørsmål om de vil bli innlemmet i Russland. Avstemningene overvåkes av russiske soldater, og er kraftig fordømt av internasjonale organer. Valgresultatet omfattes med liten grad av troverdighet.
Dersom Russland innlemmer de fire ukrainske regionene, kan Moskva komme til å regne ukrainske forsvarshandlinger der som angrep på eget territorium.
Drastisk grep for å få nye soldater
Russland har ikke bare satset på å tvangsrekruttere egne borgere til hæren. Det er også innført en ny lov om at utlendinger som tilbringer minst ett år i den russiske hæren, vil bli kvalifisert til å søke om russisk statsborgerskap.
Formålet med denne lovendringen er tilsynelatende å lokke arbeidsinnvandrere fra fattige land i Sentral-Asia inn i den russiske hæren. Disse står ofte i harde, dårlig betalte jobber i Russland.
Mange vil oppfatte den nye loven som et tegn på nokså desperat mangel på mannskaper, i en krig som ikke ser ut til å gå slik Putin lovet ved starten i februar. Spørsmålet er hva slike nye rekrutter vil være i stand til å bidra med.
Les også:
Nekter å bli Putins kanonføde – milelange køer for å komme seg ut av Russland
Velkommen til møte:
To gode bøker av Kent Andersen, bestill dem her:
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!
Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:
Husk å støtte Document:
