Rentene i Sverige stiger, og prisene på borettslagsleiligheter faller. Nå viser en ny undersøkelse fra SVT/Novus at en halv million voksne svensker, og deres barn, kan bli tvunget til å forlate hjemmene sine dersom rentekostnadene dobles i forhold til i dag.
Undersøkelsen viser også at én av tre svensker må forbruke mindre for å takle økte rentekostnader i fremtiden.
Hos statsbanken som yter boliglån, er man bekymret.
– Det är ett väldigt allvarligt läge, sier Claudia Wörmann, boligøkonom i SBAB, til Aftonbladet.
Novus har spurt 1012 svensker mellom 18 og 79 år om hvordan en dobling av renten vil påvirke dem. Fire av ti har svart at de har råd til en slik økning, og tre av ti har svart at de må spare og forbruke mindre. Sju prosent har svart at de da må flytte hjemmefra. Sju prosent av befolkningen tilsvarer en halv million voksne svensker.
Riksbankens én prosent økning i styringsrenten forrige uke var den største økningen på nesten 30 år. I dag er styringsrenten 1,75 prosent, og renten er spådd å fortsette å stige inn i neste år, samtidig som prisene på strøm, mat og drivstoff øker.
Renteøkningene får store konsekvenser for husholdningene, da gjelden i Sverige er høy. I løpet av de siste 30 årene har gjennomsnittssvenskens gjeld økt fra 80 prosent til hele 180 prosent av disponibel inntekt. Høye boligpriser, lave renter og dårlig tilgjengelighet på utleieboliger er medvirkende årsaker til at svenskenes gjeld har økt betydelig i forhold til hva de tjener.
At mange svenske husholdninger nå anser seg tvunget til å konsumere mindre, påvirker også samfunnsøkonomien.
– Frågan är om den här höjningen i kombination med allt annat spär på inflationen. Det kan bli konsekvenser tänker jag, om vi nu tänker framför allt på restaurangbranschen, som har haft det är jobbigt under pandemin men nu hittat tillbaka. Om människor omvärderar och inte har samma möjlighet längre kan det till och med påverka arbetslösheten, säger Claudia Wörmann.