Mathias Normann ble slaktet av norske medier og utestengt fra landslaget da han returnerte til Russland etter å ha vært utlånt til britisk fotball. Erling Braut Haaland ser ut til å slippe billigere unna klubbvalget.

Han var i kontrakt med den russiske klubben FC Rostov, en kontrakt han skrev under før krigen i Ukraina. Siden han ikke fikk noen tilbud fra Bundesliga eller Premier League, så valgte Normann å reise tilbake til klubben sin, selv om han forventet bråk. Han ble deretter utlånt til Dinamo Moskva.

– Det er ganske enkelt. Per dags dato er det den beste sportslige muligheten jeg har. Da endte vi opp med det, sa Normann til TV2.

– Er det én ting jeg har lært i min karriere, er det at man ikke blander politikk og fotball. Jeg skal dit for å spille fotball og er happy med det

Samtidig understreket Normann at han fordømte Russlands angrep på Ukraina. Kort tid etter vedtok NFF-sjef Lise Klaveness og landslagstrener Ståle Solbakken å utestenge Normann fra landslaget.

Dagbladets sportskommentator Esten O. Sæther mente overgangen trolig gjør at Normann for alltid vil være uaktuell for det norske herrelandslaget.

Normann ute­stengt fra lands­lag og reklame­kampanje etter over­gang til Dinamo Moskva

Men når det nå stilles spørsmål rundt Erling Braut Haalands klubbvalg, så er tonen en helt annen.

Haaland spiller for Manchester City, som er eid av visestatsminister i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater, Sheikh Mansour, også et land som beskyldes for brudd på menneskerettigheter.

Haaland ville ikke svare, og fikk støtte fra landslagssjef Solbakken.

– Det jeg tenker der er at det er vanskelig å sette et stort ansvar på enkeltindivider i den sammenhengen der. Manchester City er godkjent av Premier League, og hvor grensa går for alt det, er helt umulig, sa han og fortsatte:

– Jeg syns dette er et mye større spørsmål enn at enkeltindividet, om det er Pep Guardiola, Kevin De Bruyne eller Erling Haaland som skal stå til ansvar for den delen. Det er et mye større spørsmål enn at enkeltindividet skal stå til ansvar for det, fordi da blir det uoversiktelig og det blir nesten umulig å leve et normalt liv.

Sportsvasking

Det har riktignok kommet noe kritikk av Haalands valg, som av Amnestys kommunikasjonssjef Sindre Stranden Tollefsen. Han mener sportsvaskingen er endeløs, og peker i en kronikk i Dagbladet på alle menneskerettighetsbruddene i Emiratene.

Mangel på ytringsfrihet, rettigheter for kvinner, skeive og andre minoriteter.

Problemet er bare at rekken med menneskerettighetsbrudd rundt Golfen ikke blir noe kortere, selv om de kjøper opp fotballag i England. Dette er land som i sin essens er totalitære diktaturer og hvor rettighetene til utsatte grupper angripes hver eneste dag.

Tollefsen kunne kanskje nevnt at også Emiratene er aktive i en krig. De er allierte med Saudi-Arabia i en stedfortrederkrig i Jemen.

Flere antyder et slags hykleri her. Den eneste grunnen til at Haalands eventuelle feilvalg av klubb overses, er nok fordi han er Norges desidert viktigste spiller.

Man kan utvide problemstillingen. Hvorfor er det ingen som boikotter Kina, som trolig sto bak raseringen av verdensøkonomien i forbindelse med koronapandemien? Et land som har millioner av uighurer i rene konsentrasjonsleire?

Klaveness hevet hodet og skjelte ut Qatar. Men hva med Tyrkia? Hva med resten av den muslimske verden? Skal de også utestenges fra internasjonal fotball? Flere nordmenn har spilt noen år i kinesisk fotball, uten at dette har skapt noen problemer for dem.

Selv å være landslagstrener for Nord-Korea skapte ikke noen særlige problemer for Jørn Andersen, selv om det selvsagt var reaksjoner. Da snakker vi kanskje om verdens verste diktatur. Andersen antyder dessuten at han kanskje var årsaken til at en i støtteapparatet forsvant for alltid.

Egil Drillo Olsen var landslagstrener for Irak, neppe et demokratisk forbilde.

Antall demokratier i verden er ytterst få. Selv blant de som benevnes demokrati er demokratiet under stort press, noe vi særlig så i forbindelse med pandemien i land som Australia, New Zealand, Canada og Østerrike.

Et fotball-VM for kun demokratier ville blitt en lite interessant begivenhet. Man hadde uansett ikke klart å fortsette med 32 lag til start.

Sportsvasking betyr at man utnytter sport for å forbedre sitt image.
Det er en taktikk som særlig har blitt og blir benyttet av stater som begår eller tillater forbrytelser mot menneskeheten og/eller brudd mot menneskerettighetene.

Noen flere eksempler:

Saudi-Arabia er et land som ikke tillater bygging av kirker, og hvor kvinner lever i tradisjonell islamsk undertrykkelse. Den saudiske kronprinsen Mohammed bin Salman kjøpte den engelsk klubben Newcastle. Landet står også bak en gigantstor satsing i nyopprettede LIV Golf.

Aserbajdsjan anklages for å bruke sport som et middel for å skyve sine brudd på menneskerettighetene under teppet. Det kjøres Formel 1 i hovedstaden Baku, og landets nasjonalstadion ble valgt av UEFA som vertskap under fotball-EM i 2020 (som ble arrangert i 2021).

Marokko arrangerer en årlig fotballkamp med kjente sportsutøvere invitert for å feire Den grønne marsjen, som var et propagandastunt del av Marokkos militære invasjon av Vest-Sahara 6. november 1975. En rekke verdensberømte spillere har deltatt.

Tsjetsjenia bedriver en lignende virksomhet. I forbindelse med fotball-VM i 2018 valgte Egypts landslag å bruke landet som base. Amnesty International anklaget Ramzan Kadyrovs avbilding sammen med Egypts fotballstjerne Mohamed Salah for å være «ren sportsvasking».

Ifølge rapporter skal Salah ha vært så misfornøyd med å bli brukt i en politisk kampanje, at han vurderte å trekke seg fra Egypts landslag.

Sportsvaske ble utnevnt til årets ord av Språkrådet i 2021.

NFF maler seg inn i et woke-hjørne

Solbakken og Klaveness er begge to utpreget woke. Solbakken dedikerte fortjenesten av sin selvbiografi i Norge til flyktninger, og langet i 2018 ut mot norsk flyktningpolitikk.

– Det er så strengt, vi kan være mye flinkere på integrering, sier Ståle Solbakken på telefon fra København.

Klaveness holdt som nevnt en tale i Qatar som ble hyllet av woke-eliten, men ikke av undertegnede.

Lise Klaveness hylles for talen i Doha, men er det fortjent?

Nå er NFF deltagere i en ny kampanje, hvor landslagskapteiner skal bruke et kapteinsbind med teksten «One Love». Det er et fargerikt symbol, selvsagt. Budskapet symboliseres med et flerfarget hjerte der fargene representerer mangfoldet i verden.

– «OneLove» er et eksempel på hvordan et budskap står sterkere når det framsettes på tvers av nasjoner. Kampanjen er helt tråd med NFFs visjon «fotball for alle», og det er bra at vi også på den internasjonale arenaen kan bidra til at fotball fremmer inkludering og forhindrer diskriminering, sier fotballpresident Lise Klaveness.

«Fotball for alle» med unntak av Normann, altså.

Samtidig lar idrettsforbund og Den olympiske komité menn delta i kvinneidrett. Dét anses nemlig som rettferdig, siden hykleriet passer inn i det politisk korrekte.

Skal man kreve godkjent transideologi av alle land som deltar i fotball, så blir det absolutt ingen som kan delta, for transaktivistene blir aldri fornøyde.

Det samme kan man si om likestilling. Etter at idiotbegrepet likelønn kom på agendaen finnes det ingen land i verden som er godkjente.

Homofili er stort sett forbudt i de fleste islamske land. Islamske land er en ren gullgruve når det gjelder brudd på menneskerettigheter. Men ingen woke sportsprofil ber om boikott av islamske land, og muslimske spillere finnes i alle de beste ligaene.

Ingen har boikottet USA for deres mange militære angrep på andre land. Et unntak er selvsagt Sovjetunionen, som boikottet OL i Los Angeles 1984. Men dette var en åpenbar reaksjon på at mange vestlige land, inkludert et sjeldent OL-kvalifisert norsk fotballandslag, boikottet OL i Moskva 1980, på grunn av angrepet mot Afghanistan. En aksjon som senere ble gjentatt av USA. USAs invasjon varte dog mye lenger, og endte i fiasko og ren Biden-katastrofe.

Drapet på den multikriminelle rusmisbrukeren George Floyd skapte større raseri enn drapene på hundretusenvis av mennesker i Irak. Engelske fotballag knelte for den marxistiske og voldelige svindelorganisasjonen Black Lives Matter i to sesonger.

Og vår utenriksminister bruker millioner av kroner av våre skattepenger for å hente Taliban-ledere til Norge. Naiviteten er grensesprengende. Norge hiver store summer penger til en rekke diktaturstater hvert eneste år, og kaller det «bistand». Få av den såkalte eliten har andre kommentarer enn at vi bør sende mere penger.

Personlig ser jeg ingen annen løsning enn å kutte ut alle former for boikotter innen idretten, så lenge idrettens regler følges. For hvis man først skal boikotte ut fra de moderne prinsippene, så blir det så å si ingen land igjen i verden som kan delta.

Da er det etter min mening bedre å møtes til konkurranse på idrettsbanen, og en sjelden gang bygge vennskap over landegrensene. Ellers burde Norge snarest melde seg ut av FN, hvor diktaturer og undertrykkende stater tross alt utgjør et soleklart flertall. Men til FN pøses det med penger og velvilje. For der er det jo så viktig med dialog.

Det er lettere å klage på en 26 år gammel fotballspiller som returnerer til sin allerede underskrevne kontrakt i Russland, siden ingen andre klubber har tilbudt ham en jobb. Og selv om det neppe får konsekvenser, så er det også på sin plass å utfordre en 22 år gammel Bryne-gutt for valg av arbeidsgiver.

I morgen klokken 18:00 spiller Norge bortekamp mot Slovenia i Nations League. Der får vi se Erling Braut Haaland. Men ikke en utestengt Mathias Normann.