Rainer Prang 
Den norske regissøren Erik Poppe mener han har rett til å lage sin versjon av «Utvandrerne» for å minne oss om at lykkejegerne fra tredje verden i dag ikke er helt ulike lykkejegerne, som reiste fra Europa til Amerika i sin tid. Mange vil mene at en slik sammenligning skurrer.
«Utvandrerne» var en svensk, historisk dramafilm fra 1971 basert på første del av Vilhelm Mobergs bøker om utvandrerne til Amerika. De ledende rollene spilles av Max von Sydow og Liv Ullmann. Filmen var veldig god, og høstet mange internasjonale priser.
Erik Poppes versjon av «Utvandrerne» har fått delvis slakt i Sverige, og svenske filmkritikere har spurt seg «hvorfor lage en dårligere versjon av Vilhelm Mobergs bøker i en ny film?»
Poppes film hadde premiere på norske kinoer den 2. september i år, og har fått delvis lunken kritikk også her i landet.
Med rett til å drive med aksjonisme
Erik Poppes film om de mange som krysset Atlanterhavet for å få et bedre liv gis av en del kritikere ros for å koble til dagens migrantstrøm fra tredje verden til Europa, og filmen gis også ros for å bidra til å fortelle om utvandrerlivet i et mer «feministisk perspektiv».
Da er du selvfølgelig «innafor» i de aller fleste redaksjoner, for dersom kan du heie fram mer innvandring og mer feminisme, ja da er du på «riktig lag».
Kritikken uteble dog ikke, da filmen kom på kino i romjulen i Sverige i fjor med beskyldninger om at Poppe hadde tatt seg for store friheter med den opprinnelige teksten i forfatteren Vilhelm Moberg. Da svarer Erik Poppe:
– Det er en historie om verden i dag, om hvem vi er, hva som skaper migrasjon, og hvorfor folk blir flyktninger. Historien er mer relevant enn noensinne, mener Poppe.
– Jeg har rett til å gjøre min tolkning. Da vil noen reagere. Sånn er det.
Les også: Svensk politisjef frykter rekord i antall skytedrap: 47 hittil i år
Det skurrer og skurrer
Nærmere 800 000 nordmenn utvandret til Nord-Amerika, og utvandringen fra Norge til Amerika foregikk hovedsakelig i perioden 1825-1920.
Motivet for masseutvandringen var fattigdom, undertrykking, klassedeling, overbefolkning og næringsmessige reguleringer i Norge, foruten eventyrlyst og billig jordbruksland i Amerika.
I så måte har Poppe og andre migrant- og innvandringsfrontkjempere rett, men det skurrer veldig i sammenligningen mellom de som reiste ut for 100 til 200 år tilbake.
Da nordmenn og andre europeere dro til Amerika stod det ikke noe apparat i andre enden med penger, mat, tak over hodet – som bare ventet på å øse ut milliarder.
Verken nordmenn eller andre migranter kunne for 100 – 200 år siden regne med å få inntekter fra det offentlige som arbeidsledige migranter. Dugde man ikke som arbeidskraft, var man ikke utholdende og kreativ nok, ja da sultet man i hjel eller måtte reise hjem.
Det finnes mange norske eksempler i historien på at langt ifra alle klarte å etablere seg i Amerika.
Les også: Volden i Oslo er som bestilt
Forsøket på å koble dagens migrantstrøm fra tredje verden til Europa skurrer på mange områder, mener artikkelforfatteren. (Photo by Anne CHAON / AFP)
Flyttet inn og drepte de innfødte
Det som imidlertid var «tilrettelagt» av de daværende myndighetene i Amerika for 100-200 år siden var at man kunne få kjøpe landarealer rimelig. Amerika trengte økonomisk vekst og mennesker til å bygge opp landet. Hele landet.
Da europeiske migranter kom til Amerika kunne man få kjøpe enorme mengder fruktbar jord til å drive landbruk. Årsaken var at man drepte og fordrev urbefolkningen – indianerne. Dermed ble det plass for de nyankomne fra Europa, mens urbefolkningen ble fordrevet til reservater.
Mange som i dag heier på mer innvandring og mer migranter nevner selvfølgelig ikke utslettelsen av indianerne og deres usle liv i reservatene. Det passer ikke inn i sammenligningen deres mellom datidens og nåtidens lykkejegere.
At en del mennesker i Europa i dag føler seg som indianerne i Amerika for 100-200 år siden, nemlig fordrevet til et annet sted enn de opprinnelig bosatte seg på grunn av de nyankomne, er stort sett heller ikke noe tema for politikerne eller pressen.
Det som imidlertid er helt klart er at, når Europa tar imot millioner av fremmedkulturelle, som er helt eller delvis analfabeter, har en totalt annerledes kultur enn den opprinnelige befolkningen og ikke ønsker eller er i stand til å komme seg i jobb i et ekstremt mye mer spesialisert samfunn enn man hadde for utvandrerne til Amerika for 100-200 år siden, ja da går dette økonomisk og kulturelt veldig dårlig.
Så langt ser det altså ut til at Europa, med få unntak, har valgt seg politikere som mener det er europeernes plikt å ta imot disse fra tredje verden, som i de fleste tilfeller er en ren utgiftspost fra de setter bena på jorda i Europa. Deretter forventes vi å «ha stor overbærenhet med» at disse ikke makter å innordne seg i likestilte samfunn der kvinner og menn står likt, der homofile har sin naturlige plass i samfunnet og der jødehat er forbudt.
Den som da ikke forstår ut i fra ovennevnte, at de politikerne vi har på Stortinget per i dag er inkompetente og farlige for landets økonomi og kultur, og det samme for den norske journaliststanden, har – slik jeg ser det – ikke skjønt noen ting.
For hvis noen innbiller seg at denne migrantstrømmen, ofte pyntet opp til å være «flyktninger»* for at det skal låte mer spiselig, og som videre toppes av mer elektrifisering og utfasing av Norges viktigste inntektskilder, olje og gass, ikke vil skade landet vårt, vil bli veldig skuffet, når man oppdager det.
Min påstand er: Vi er på god vei dit!
*I 2015 ble det hevdet at «syriske flyktninger» var de som kom til Europa. EUs grensepoliti kartla de fleste av de som ankom vårt kontinent, og kunne slå fast at 75% av de som ankom Europa i 2015 ikke var fra Syria, men fra Asia, Afrika og andre land i Midt-Østen.
