Lærerstreiken har pågått i tre måneder nå – skoleferien medregnet. 8 200 lærere og lektorer er for tiden tatt ut i konflikten, som er den lengstvarende lærerstreiken noensinne.

Riksmeglerens fremstøt i helgen førte ikke frem. Undervisningsforbundsleder Steffen Handal forlot møtet etter et par timer. Og dett var dett, som Rolv Wesenlund pleide å si.

Imens går arbeidskonflikten sin skjeve gang. Den har to tapere: Elever som får mangelfull undervisning og streikende lærere, som ikke oppnår noe mer enn tilbudet i vår.

Og lærerne taper mer enn forventningene om enda mer i lønn. De taper også folkelig anseelse og respekt. Og måten som de streikendes ledere snakker ned læreryrket på, virker også negativt på yrkets omdømme og kan hemme tilgangen på lærerstudenter.

Om lærerne er dårlig lønnet, avhenger av øynene som ser. Nyutdannede lærere er blitt prioritert i flere lønnsoppgjør, også årets. Lærere som starter i skolen etter den nye 5-årige masterutdanningen, får en startlønn på 563 800 kroner. Mange av dem blir såkalt kontaktlærer, og får flere titusener i tillegg. En begynnerlønn på opp mot 600 000 kroner er ganske godt betalt. En lektor med lang ansiennitet tjener godt over 700 000 i året.

Det kan godt være at lærerne har fått lavere tillegg målt i prosent år om annet, men i kroner var det ingen kommunal yrkesgruppe som fikk mer å rutte med i vårens oppgjør enn nettopp lærerne. Også lærere lever av kroner og ikke prosenter. Tillegget viser at lærerne allerede er den best betalte yrkesgruppen i kommunal sektor.

Kommunenes Sentralforbund KS) er arbeidsgivermotpart for 40 kommunale yrkesgrupper. Forhandlingsresultatet på forsommeren ble godtatt av alle fagforbund bortsett fra de tre lærerforbundene. Oppgjøret for konkurranseutsatt industri med en vekst på 3,7 prosent la rammene også for alle andre yrkesgrupper. KS strakk seg til 3,84 prosent for kommunesektoren. 

Undervisningsforbundets krav om en lønnspakke som også skulle omfatte neste år, er et helt håpløst krav. KS kan av hensyn til alle sine andre tariffpartnere aldri gå med på at lærerne alene og uforstyrret skal begynne å spise i år av neste års lønnsramme.

Når lærerne utdanner seg til et yrke hvor det bare er én arbeidsgiver – kommunene – sier det seg selv at det blir arbeidskjøpers marked. Lærerne tviholder på at alle skal ha lik lønn og at bare utdanning og ansiennitet skal påvirke lønnen. Det hemmer også lønnsutviklingen.

Her kan lærerne lære av journalistene. Denne spaltist var en del av toppledelsen i Norsk Journalistlag (NJ) gjennom det meste av 1970-årene. Da vi begynte i yrket, var målet å ta igjen lærerne. Da vi sluttet, hadde journalister i gjennomsnitt passert lektorene. Dette var dels en følge av gode tider for avisene, men fremfor alt dynamikken i lønnsdannelsen. Journalister avlønnes med grunnlønn pluss personlig tillegg, som avhenger av utdanning og ferdigheter. En dyktig journalist betales bedre enn middelhavsfarerne og blir enda bedre betalt ved overgang til en annen redaksjon. Og de best skikkede medarbeidere betales bedre for at arbeidsgiver kan beholde dem.

Denne dynamikken løftet hele journaliststanden, men slike tanker faller fullstendig på steingrunn blant lærerne. Denne forkvaklede likhetstanken fremmer egentlig ulikhet ved at arbeid av ulik verdi blir likt avlønnet. Radikale journalister godtar ulik personlig avlønning fordi dette hever hele yrkesgruppen, mens radikale lærere tviholder på at mindre gode lærere skal lønnes likt med de dyktigste. En ordning med personlig tillegg for lærere, ville blitt til gavn for hele standen ved å skape kommunal konkurranse om de beste lærerne.

Nå er det bare et spørsmål om tid før Regjeringen griper inn med tvungen lønnsnemd, som kommer til å bekrefte akkurat det som ble utfallet av forsommerens forhandlinger. Lærerne får ikke ett øre mer enn det som allerede ligger på bordet.

Steffen Handal har gjødslet tungnemme medlemmers misnøye helt forgjeves.