Erling Marthinsen 
FNs bærekraftsmål 4 har følgende mål: Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle. Som de andre bærekraftsmålene består også dette målet av rene drømmer og store utgifter for oss.
Det er 750 millioner mennesker som ikke kan lese og skrive i verden, og selvsagt er de fleste kvinner. Så en feministisk fokusering på skolene i verden er løsningen, virker det som FN mener.
Inkluderende opplæring av god kvalitet for alle, er en av de viktigste byggesteinene for velstand, helse og likeverd i alle samfunn.
Jeg tar noen delpunkter for seg, og vil avslutte med noen kritiske kommentarer.
Første punktet (4.1) gir oss målet i kortversjon.
Innen 2030 sikre at alle jenter og gutter fullfører gratis og likeverdig grunnskole og videregående opplæring av høy kvalitet som kan gi dem et relevant og reelt læringsutbytte.
Allerede her stusser en tenkende person. For det første: Hvordan kan en skole være «gratis?» Jobber lærere uten lønn? Er skolebygningene gratis? Får de 100 prosent i strømstøtte?
Selvsagt betyr gratis bare at noen andre betaler. I et globalt perspektiv så betyr dette du og meg, vi forferdelige menneskene som bor i et land som faktisk klarer å forsørge seg selv, sånn noenlunde.
Hva betyr egentlig en «likeverdig» skole?
4.2:
Innen 2030 sikre alle jenter og gutter mulighet for god tidlig utvikling og omsorg og tilgang til førskole, slik at de er forberedt på å begynne i grunnskolen
Indoktrineringen må starte tidlig. Helst omtrent før barna blir født, helst bør jo barna aborteres før de blir født.
4.3/4.5:
Innen 2030 sikre kvinner og menn lik tilgang til god teknisk og yrkesfaglig opplæring og høyere utdanning, inkludert universitetsutdanning, til en overkommelig pris.
Innen 2030 avskaffe kjønnsforskjeller i utdanning og opplæring og sikre lik tilgang til alle nivåer innenfor utdanning og yrkesfaglig opplæring for sårbare grupper, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne, urfolk og barn i utsatte situasjoner
Her snakker vi om kvotering. Likestilling betyr like rettigheter/muligheter. Det blir dog for kjedelig for FN.
Ingen fokuserer på hvordan menn lider, bortsett fra såkalte «alternative medier». Selv liker vi å kalle oss frie medier.
Selvsagt skal «sårbare» minoriteter prioriteres. Selvsagt skal man ta hensyn til funksjonshemmede og barn som har det vanskelig. Men dette betyr ikke at man samtidig skal ofre resten av klassen, slik det skjer i praksis nå i norske skoler.
Jeg har selv barn som opplevde å måtte forlate klasserommet når det klikket for en av disse såkalt sårbare. Den sårbare som kastet stoler i klasserommet ble ikke fjernet. Klassen ble fjernet. Inkludering!
Dette bryter mot 4.a i FNs bærekraftsmål for utdanning.
Etablere og oppgradere utdanningstilbud som er barnevennlige, og som ivaretar hensynet til kjønnsforskjeller og til personer med nedsatt funksjonsevne og sikrer trygge, ikke-voldelige, inkluderende og effektive læringsmiljø for alle.
Når det står «for alle», så mener man selvsagt ikke vanlige, oppdratte unger som går på skolen for å lære noe. Disse ignoreres, både hjemme og på skolen.
Som en lærer skriver i Bergens Tidende: Foreldre har sluttet å oppdra sine egne barn. Dette er også min erfaring som fotballtrener.
Enkelte elever har en oppførsel i samhandling med foreldrene som avslører hvem det er som har den reelle makten i hjemmet. Og det er ikke foreldrene. Slik viser de den manglende grensesettingen.
På FN-Sambandets hjemmeside nevnes koronatragedien, og hvordan denne viste hvordan barn og unge ble ofret.
Koronapandemien, som har preget verden siden 2020, har gjort skolegang og mulighetene for læring mye vanskeligere. Det er de fattigste og mest sårbare barna som rammes hardest, som igjen forsterker de eksisterende ulikhetene.
190 land stengte skolene, 500 millioner barn sto uten skoletilbud. Men dette skyldes ikke pandemien, det var politisk vedtatt. De fleste av de landene som står for mesteparten av finansieringen av FN stengte skolene. I USA måtte små barn iføre seg munnbind i over et helt skoleår.
Nå ofres barn og unge igjen, også her i Norge, da idrettsklubber må stenge ned tilbudet på grunn av en politisk vedtatt energikrise. Og lærerne streiker, slik at vi opplever enkelte som har gått gjennom så å si hele videregående uten skikkelig skoletilbud.
Jeg tar ikke parti med hverken lærerne eller KS her, lærere har streikerett som alle andre, og det er to parter i enhver arbeidskonflikt. Men streiken har allerede vart 100 dager. Det er på tide å komme til en enighet om løsning.
Hva har Vesten å tilby?
Alle forstår at det er Vesten som må ta regningen for alle disse målene FN uttrykker. Vi er jo så rike. Men hva har vi egentlig å bidra med?
I USA blir foreldre fratatt foreldreretten fordi de ikke vil kalle sin datter med et guttenavn. Hvis man protesterer mot at datteren blir voldtatt i jentegarderoben av en gutt som identifiserer seg som jente, så blir man symbolisert som «domestic terrorist» for over 300 millioner innbyggere.
Svenskene har en skole som hadde vært blant verdens beste, hvis man ryddet bort innvandrerne. Hvordan skal da Sverige hjelpe landene disse innvandrerne kommer fra til å utvikle sine skoler?
Det lukter masse midler som kastes bort, kun for å ha noe å skryte av for politikere når de søker internasjonale, skattefrie jobber etter karrieren på Stortinget eller Riksdagen eller parlamentet i UK.
Utdanningsministre som vil avskaffe historieundervisning og erstatte det met et fremtidsfag hjelper lite, her snakker jeg om Venstres leder Guri Melby. I Sverige ville kollegaen viske bort både antikken og kristendommen.
Kunnskap er uvesentlig for «Generasjon Greta». Det er følelser som teller. Heldigvis virker det som at ungdommen ikke lar seg lure.
Norge har økt bistanden som går til utdanning i lav-inntektsland. Norske myndigheter har også støttet programmer som forbedrer disse landenes skattesystemer, slik at de lettere kan finansiere sine egne skoler.
Seriøst: Hva med å forbedre det norske skolesystemet? Hva med å fikse det idiotiske skattenivået vi nordmenn må leve under? Med skatter og avgifter så må vel nivået nærme seg 70 prosent for en gjennomsnittlig arbeider, som har en bil og like en øl i ny og ned.
Hva får vi egentlig for disse pengene?
Norske universiteter deltar i en rekke utvekslingsprogrammer for studenter, sammen med universiteter verden over.
Virkelig noe å juble over. Norske studenter som reiser til utlandet må betale hundre tusenvis av kroner. Men alle utlendinger som ønsker å studere i Norge får det gratis. Vi er ledet av naive idioter, og de som går rundt med FN-pins er de verste. Utenlandske studenter prioriteres også i studentboliger.
Universitet i Bergen reklamerer til og med på sine nettsider: «Are you considering studying in Norway? In that case, you don’t have to worry about paying high tuition fees».
Riril Eikrem, nestleder i Haugaland FpU, skrev i Nettavisen:
Samtidig som norske studenter sliter med å finne seg bolig i de samme byene, og ei heller har fortrinnsrett på studentboliger i utlandet, synes vi det er hårreisende at norske studenter skal bli tilsidesatt på den måten.
Det ville vært rettferdig om utenlandske studenter i Norge hadde blitt møtt med samme praksis og rettigheter som norske studenter blir i deres respektive land.
Det er ikke rart at så å si alle hater Trump, når han fokuserer på eget land først. MAGA har blitt som et skjellsord for de såkalt progressive.
Det mases om solidaritet med Europa på grunn av høye gasspriser, men ingen fra Europa ga oss en krone under oljekrisen. Flere i mitt nabolag mistet jobben den gangen, og måtte selge huset sitt for å klare seg.
Hva med temaene som presenteres på vestlige skoler? For det er jo Vesten som må sørge for at dette FN-målet blir en realitet, slik det er for alle 17 bærekraftsmål.
Blir kritisk raseteori ønsket velkommen i Sør-Amerika eller India? Vil Kina slenge seg med på slik tankegang?
Hva med kjønnsideologien? Skal vi innføre Foreningen Fris «Rosa Kompetanse» på skoler i Saudi-Arabia? Er hele FN en ren skrulleorganisasjon, eller tror de virkelig på sine egne drømmerier?
Likestilling i Afghanistan? Huitfeldt brukte millioner av kroner på å hente Taliban til diskusjoner i Norge. De ler nok daglig av dette latterlige opplegget.
FNs bærekraftsmål er som planøkonomi i hjernene våre. Det er så idiotisk, at det er ingen overraskelse at svært mange politikere vaser rundt med den regnbueknappen. Selv kronprinsen vår er dum nok til å reklamere for dette hysteriske idiotiet.
Faktisk er dette en god grunn til å gi Arbeiderpartiet en sjelden hyllest. Jeg kan ikke huske å ha sett Støre eller andre av ledelsen iført denne foraktelige FN-knappen.
Men politikken de fører går jo i den retningen.
Alt for verden, ingenting for Norge.
Les også:
