De siste dagene er det Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug, som har blitt hengt ut i pressen, fordi hun sier at de to strømkablene til hhv Tyskland og England aldri skulle ha vært bygget. Og når noen «sier imot de politisk korrekte i statsmaktene», da er pressen på plass med sitt forsvar av politikerne de selv favoriserer.

Norske aviser, NRK og TV2 er ikke lenger en vaktbikkje for de tre andre statsmaktene, men en lydig, logrende puddel.

Hvordan det ble slik kan man undres over, for de av oss som har drevet med journalistikk vet hvor viktig «granskende og objektiv» journalistikk er, og vi vet også hvor sprekt det er, når slike ærlige saker treffer lesere, lyttere og seere.

Tyr til løgn og ufinheter

Fra Dagbladets lederavdeling heter det om Sylvi Listhaug at hun er «Putins lille hjelper». Fremskrittspartiet beskyldes for å ha gått på Putins «limpinne», og dette i forbindelse med at Listhaug helt riktig påpeker, at strømprisene skjøt i været her i landet mer enn et halvt år før Ukraina-invasjonen.

– Slutt å skylde på krigen i Ukraina, het det fra Stortingets talerstol, da Frp-leder Sylvi Listhaug talte under det ekstraordinære møtet om strømsituasjonen.

– Så langt har regjeringen og flertallet i denne salen vist en handlingslammelse og unnfallenhet av historiske proporsjoner, sa Listhaug og hun får dermed full slakt i Dagbladet.

Fra det Dagbladet beskriver som en «lederartikkel», der Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen heter det:

«Det Listhaug derimot gjør, er å ta vekk den viktigste forklaringsfaktoren til de høye strømprisene. Da gjør hun bare Putin en tjeneste: hun tar skylda vekk fra hans autoritære skuldrer, og plasserer den på de norske politikere sine. Det er korttenkt, populistisk og farlig.

De fleste andre stortingspartiene reagerer sterkt på Listhaugs alternative virkelighetsbilde – hun får stå alene som Putins lille hjelper,» skriver Dagbladet.

I Aftenposten er det EU-vennen og politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim, som angriper Listhaug.

Hans overskrift i Aftenposten er «Listhaug fritar Putin for ansvar. Hvorfor?»

Og Alstadheim fortsetter:

«Aldri før har noen i stortingssalen gått så langt i å frita Russlands president Vladimir Putin for den krigføringen han driver med. Og det på fullstendig sviktende grunnlag.»

Den politiske redaktøren i Aftenposten er svoren EU-venn, og skriver så ofte han kan om at Norge bør inn i EU, og at alt annet er å betrakte som «utenforskap».

Til Listhaug retter han dette skytset om bakgrunnen for de høye strømprisene:

«Hun la den hos norske politikere som har vedtatt nye kabler til Tyskland og Storbritannia. Frp stemte for dem. Og hun la ansvaret på Tyskland og andre EU-land» for å ha «ført en uansvarlig klima- og energipolitikk.

De nye kablene har koblet Norge enda mer til europeiske strømpriser. Energipolitikken i Europa har gjort landene sårbare for russisk utpressing.

Men ansvaret for utpressingen ligger bare ett sted. Nemlig hos Putin. Men i stedet velger Listhaug å plassere ansvaret hos andre.»

Aftenpostens politiske redaktør og EU-venn, Kjetil B. Alstadheim, mener Sylvi Listhaug fritar Putin for det ansvaret han har for energikrigen i Europa, og at hun lar seg bruke i hans spill. BILDE: Faksimile Aftenposten

Logrende, motbydelige pudler

Sylvi Listhaug har helt rett i at norsk energipolitikk og underdanighet overfor EU via EØS, Acer og hele denne syke ideen om at gasspriser i det ødelagte energilandet Tyskland, skal bestemme våre strømpriser skapt av den reneste energien i verden – vannkraft.

At de europeiske landene, Tyskland i særdeleshet, har gjort seg avhengig av russisk gass på tross av advarsler, er grunnen til at Putin kan drive en «energikrig mot Europa». Dette er dog ikke et tema i norsk presse.

Det er altså «makta» som skal granskes av pressen. Men som vi så det under pandemien – der norsk presse ivret som små, logrende, motbydelige pudler etter å sende «myndighets- og politikerformaninger» rett ut til folk uten kritisk filter, så skjer dette også i spørsmål om energi, klimahysteri og innvandring m.v.

Men enten man avleverer en nyhetssak eller en kommentar, som i dette tilfellet fra Dagbladet og Aftenposten, må innholdet være edruelig og sannferdig.

Verken Dagbladets lederavdeling eller politisk redaktør i Aftenposten, Alstadheim, opptrer edruelig og sannferdig i saken om Listhaug, men ender som sure barn som er motsagt og tyr til ufinheter.

Dette vi her ser er ikke pressen verdig og havner i samme gate som mye av det andre norsk presse driver kampanjejournalistikk for. Det er tendensiøst, det er skammelig og det er dessuten et demokratisk problem.

Listhaug får kritikk etter strømdebatten, ikke alle syns kritikken er berettiget

En presse vi fint kan klare oss uten – og i hvert fall ikke betale for den!

Pressen ynder å forsvare «sine» talspersoner, ja du vet de som snakker mye, høyt og ofte om klima og jordas nær forestående undergang, mer innvandring og det positive ved «wokeismen».

Når slike talspersoner motsies eller refses, da er pressen på plass for å fortelle hvor skadelig det er, og at slike stemmer kan bli skremt fra å delta i debatter i det offentlige rom.

Men når noen har meninger motsatt av det som er opplest og vedtatt som hellig og riktig i redaksjonene, da nøler pressen ikke med å sverte slike debattanter – som Listhaug denne gang, som «den lille medløper for Putin».

Denne pressen kan vi faktisk klare oss fint uten, og jeg må for egen del si at jeg er sterkt imot all pressestøtte, jeg er ikke tilhenger av den avtalen TV2 har inngått med Staten om flere hundre millioner i støtte over flere år, og jeg er helt imot «NRK-skatten» – som innbringer NRK 6,4 milliarder kroner årlig.

Det finnes ingen politikere på Stortinget per i dag, heller ikke i Fremskrittspartiet, som åpent flagger at de vil kutte ut pressestøtten og nedlegge/selge ut/avvikle NRK.

Årsaken til dette er at de er for feige, og helt avhengige av å ikke bli kvestet av pressen i ett og alt. Det er ren, skjær utpressing vi her er vitne til i den ene enden av skalaen, og i andre enden er det altså politikere som nyter beskyttelse i redaksjonene fordi de er «politisk korrekte» nok hva angår klima, innvandring og i dette tilfellet energi – som altså er «Solidaritet med Europa» – der man har ødelagt egen energitilførsel på grunn av syke forestillinger om at ustabil energi kan erstatte stabil energi.

Jeg er ikke overrasket over det jeg ser fra norsk presse, men jeg synes det er trist og farlig, at så mange mennesker sitter foran TV, lytter til radio og leser aviser på nett og papir og faktisk tror på det løgnerne i norsk presse forteller dem. Min egen avsky overfor en norsk presse stinn av aktivisme øker for hver dag som går.

Les også:

Sylvi Listhaug slår tilbake mot kritikerne

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!