Oljefondets sjef Nicolai Tangen har ikke det store handlingsrommet mange trodde han ville få. Han og Oljefondet vil heretter kreve nullutslippsmål fra alle selskaper de investerer i. Tirsdag legger Norges Bank Investment Management frem en klimaplan, der dette vil bli offentlig kjent, skriver Dagens Næringsliv.
– Vil du ikke, så skal du! ser ut til å bli det nye mantraet til Oljefondets investeringskonsulenter til bedrifter som gjerne vil ha det norske Oljefondet inn som investor.
Men konsulentene vil få en lang vei å gå, for så langt er det bare ti prosent av de vel 9000 selskapene Oljefondet har investert i som har bundet seg til mål om nullutslipp innen 2050.
Tirsdag tar Norges Bank Investment Management, som forvalter fondet, det et skritt lenger med en fersk klimaplan. Den publiseres klokken 08.30, men i et innlegg i Dagens Næringsliv skriver oljefondssjef Nicolai Tangen og eierskapsdirektør Carine Smith Ihenacho at fondet aktivt skal følge opp selskapene i porteføljen og be alle som ett om å sette seg et mål om netto nullutslipp innen 2050.
«Vi vil være en pådriver for at selskapene skal nå dette målet ved å sette troverdige mellommål og planer for å redusere sine direkte og indirekte klimagassutslipp,» skriver de to i innlegget, der de understreker at kun ti prosent av selskapene fondet investerer i foreløpig har satt seg netto null-mål.
Visjoner
Oljefondets leder Nicolai Tangen har i realiteten ikke noe valg, etter at Stortingsflertallet tidligere i år vedtok at slik skal fremtiden bli, og slik skal Oljefondet gjøre. Selv om det er usikkert om Erna Solberg ville ha fått flertall for noe annet, har hun likevel fått rett i sine advarsler fra sist høst. Det er ikke lenger noen tvil om at Oljefondet er blitt Stortingsflertallets politiske redskap.
Solberg i strupen på Støre angående Støres intervju med Financial Times
Drevet av god oljepris og et umettelig europeisk behov for norsk gass, går norsk økonomi så det griner, skryter regjeringen av.De glemmer bare å fortelle folk og velgere at dette gjelder statens økonomi. De vanlige folkene som ble lovet å bli tatt vare på av Arbeiderpartiet (og Senterpartiet) i fjorårets valgkamp, ser lite til de gode tidene.
Strømprisene i sør er bare toppen av isfjellet.
- I august viste Konsumprisindeksen (KPI) en historisk høy prisvekst på matvarer
- Norske grønnsaker blir færre og dyrere på grunn av strømprisene
- – Matsikkerheten trues, sier sjefen for Fatland Gruppen som produserer en femtedel av alt kjøtt i Norge
I dag fikk vanlige norske folk beskjed om nye renteøkninger, men at enkelte økonomer mener vi nærmer oss toppen, tror ikke jeg det minste på.
Selv om Ukraina nå ser ut til å ha fått stor fremgang i krigen mot Russland, er det nok av analytikere som viser til at den krigen kan vare i mange år. Før det skal vi, og da mener jeg det store, europeiske ‘vi’, igjennom en vinter som til og med fagforeningsmannen fra Skien, nåværende Olje- og energiminister Terje Lien Aasland sier vil bli tøff.
– På lang sikt er det bare tre tiltak som virkelig monner for å bedre situasjonen i den norske kraftforsyningen – mer kraft, mer nett og mer effektiv bruk av energien vår, sa Aasland i sin redegjørelse for Stortinget om strømsituasjonen.
Han sier at vi «må erkjenne at denne høsten blir tøff». (NTB)
Det er på denne bakgrunn vi må se Oljefondets klimaplan. Planen er skrevet med stortingsflertallets påholdne penn, og den er ikke mye verdt i disse dager.
Vi har ikke kapasitet til å lese alle lokalavisene rundt om i landet, men faktum er at permitteringsvarslene hagler. Trelastbransjen har allerede begynt. Og verre vil det bli. Permitteringer og oppsigelser kommer til å bli høsten og vinterens melodi.
Da er det enda godt at Oljefondet fortsatt har 12 tusen milliarder, ikke på bok, men som de forvalter. Kommer det er krakk, vil verdien synke rasende fort. Men, inntil videre er det nok mange som må sette sin lit til NAV.
Les også: