Tilsvar til kommentar av Hans Raustad «Omringet og alene» publisert på document.no 16. september 2022
Av: Shervin Najafpour
Organisasjonsleder for den kulturelle brobygger organisasjonen CAN
Midt i hjertet av Aserbajdsjans hovedstad Baku står den godt bevarte armenske Saint Gregory kirken som ble bygget i 1869.
Den armenske kirken har blitt et symbol og bevis på at Aserbajdsjan og aserbajdsjanere er tolerante ovenfor sine minoriteter, spesielt de 30 000 armenerne som bor i hovedstaden. I følge offisielle tall fra nasjonal statistikkbyrået i Aserbajdsjan lever fortsatt over 100 000 armenere i landet. De nyter også de samme rettighetene som enhver aserbajdsjansk statsborger, og er fri fra forfølgelse og diskriminering.
I 2001, ble den armenske kirken Saint Gregory oppført som et historisk og kulturelt monument av nasjonal betydning fra den aserbajdsjanske regjeringen. Et faktum vi sjeldent hører om er at landet er opptatt av høyt nivå av toleranse, og at alle religiøse monumenter og steder blir beskyttet av staten uten noen form for diskriminering.
I motsetning til da Karabakh, det internasjonalt anerkjente aserbajdsjanske territoriet som var under armensk okkupasjon i nærmere 30 år, ble frigjort i høsten 2020 hadde armenske separatister plyndret alle historiske og kulturelle monumenter, inkludert 60 moskeer og albanske kirker ble vandalisert.
Moskeer i Karabakh-regionen i Aserbajdsjan ble gjort om til låver for griser og storfe under okkupasjonsårene fra tidlig 1990-tallet til 2020 / Foto: Courtesy
Moskeen i Aghdam, Karabakh regionen Foto: Andrei Galafyev
Bildene av ødeleggelsene spredde seg raskt på nettet og internasjonale nyhetsbyråer, da internasjonale journalister dro til Karabakh under okkupasjonen for å dokumentere. I ny og ne fikk verden et innblikk av Armenias aggressive handlinger om okkupasjon av internasjonalt anerkjent aserbajdsjanske territorier og etnisk renskning av aserbajdsjanere samt konflikten som har siden slutten av 80-tallet hat et svært anspent og til tider fiendtlig forhold i over 30 år.
Frem til krigen resulterte med at de okkuperte områdene ble frigjort, valgte mange å fokusere på å selge en historie om at dette var en religionskrig, noe som fortsatt er tilfellet i dag.
I motsetning til Armenia har Aserbajdsjan alltid vært tolerant overfor alle religioner og kulturer. Holdningen til den armenske kirken i sentrum av Baku er et tydelig eksempel på dette. Og i Aserbajdsjan lever muslimer, kristne, jøder og ateister i fred.
Hans Raustad skriver «Årtusengamle kirker og klostre i Nagorno Karabakh ble vandalisert» når jeg sier at misvisende aspekter er med på å forvrenge sannheten, så er det dette jeg mener. Slike formuleringer er med på å trigge frem økt hat.
De historiske, kulturelle og religiøse monumentene i den frigjorte Karabakh-regionen i Aserbajdsjan blir restaurert som en del av den store restaurerings- og gjenoppbyggingskampanjen lansert av landets regjering i den krigsherjede regionen.
Da jeg i år fikk besøkt Shusha fikk jeg selv bevitnet restaureringen av Gazanchy-kirken i Shusha. Dette demonstrerer omsorgen til den aserbajdsjanske staten for ikke bare sin egen kulturarv, men også for den kristne arven som helhet.
(For kilder: Maryam Gafarzada, leder for informasjons- og PR-avdelingen i Kulturdepartementet til Republikken Aserbajdsjan har gitt et omfattende intervju til AZERTAG. https://culture.gov.az/en/common-news/13571)
Da jeg i år fikk besøkt Shusha fikk jeg selv bevitnet restaureringen av Gazanchy-kirken i Shusha. Dette demonstrerer omsorgen til den aserbajdsjanske staten for ikke bare sin egen kulturarv, men også for den kristne arven som helhet. Foto: Shervin Najafpour
Shervin Najafpour poserer fra hotellrommet sitt. I bakgrunnen ser vi Gazanchy-kirken i Shusha. Foto: Privat
Tross for at i 2020 ble en fredsavtale signert mellom Armenia og Aserbajdsjan, skulle fredsavtalen markerer en ny epoke for begge landene. Sorgen og hatet eksisterer fortsatt blant begge nasjonene, men det er viktig at vi sammen jobber aktivt og forebyggende for at fredsavtalen blir overholdt og respektert, noe vi de siste dagene har igjen bevitnet til at Armenia ikke er villige til å overholde.
Jeg blir både provosert og skuffet når falske nyheter som «Aserbajdsjan vil fjerne armenske kirker» får plass i norske medier også, uten at saken har ordentlig blitt undersøkt. Fenomenet religionskrig og hat er ukjent for oss som har en etnisk opprinnelse fra Aserbajdsjan. Vi bevitner daglig hvordan kulturdepartementet og myndighetene jobber målrettet for å restaurere historiske og kulturelle arv, uavhengig av religiøs eller etnisk opprinnelse. Haagkonvensjonen fra 1954 blir respektert og opprettholdt, og arbeidsgrupper bestående av lokale og internasjonale eksperter blir dannet for å overvåke og studere.
I stedet for å tillatte partiske utenlandske massemedier til å bygge opp falske mediesaker for å bluse frem hatet, er det nødvendig å være varsom og kildekritisk når man skal skrive om et betent tema.
