Hanne Tolg 
I innvandrertette Husby i Stockholm hadde regimelojale eritreere invitert til fest i Folkets Hus lørdag kveld. Dette vakte sinne hos andre eritreere som er dypt kritiske til regimet i sitt hjemland. De reiste til festen for å protestere.
– Vid 16.30 kommer det in samtal om att det är personer utanför den här festlokalen som ”vill bråka”. Vi åker dit med en ganska stor resurs, säger Petter Norberg, RLC-befäl polisen region Stockholm.
En av motdemonstrantene var den 39-årige læreren Kiflay Belay. Han ankom ved 18.30-tiden og sa at det var uro på plassen. Folk hadde maskert seg, sa han.
– Det var mycket folk. Många hade mask så man kunde inte veta vilka var folk var. Jag visste inte vilka som var med mig och vilka som var med dem. Först gick jag till fel sida.
Politiet måtte bruke pepperspray og batonger mot demonstranter og motdemonstraner. 5 personer ble arrestert og over 100 «ble tatt hånd om » av politiet.
Flere svensker stiller spørsmål på sosiale medier om hvorfor regimetro eritreere har fått asyl i Sverige. Dette er dessverre ikke et problem som mediene er opptatt av. De ser ut til å mene at hvis du kommer fra Afrika så har du rett til opphold i Sverige – uansett.
Tidligere trygge og fredelige europeiske land har importert menneskegrupper med konflikter som de «flyktet fra». Dette skaper ustabile og farlige situasjoner for mottakerlandene. Hvorfor sendes ikke regimelojale eritreere hjem?
Det er ikke bare Sverige som har problemer med importerte konflikter. I Norge har det pågått en granskning av asylsøknader til 150 eritreere, skrev vi i januar. Dette førte til at UDI utviste 4 og tilbakekalte oppholdstillatelsen til 13 personer. En rekke saker er fortsatt under granskning. 150 høres lite ut. Det er 24.341 eritreere bosatt i Norge og de har fått 7399 barn som er født i Norge etter ankomst.
NRK skrev i 2019 om at eritreere i Norge feiret regimet i Eritrea som de hadde flyktet fra.
Privat foto fra feiringen på Bryn i Oslo:
NRK skrev: Ifølge NRKs norsk-eritreiske kilder har de fleste på bildet kommet til Norge etter 2001. Noen kan også ha kommet på familiegjenforening til Norge. 5400 personer fra Eritrea har siden 1990 fått opphold på dette grunnlaget, ifølge SSB.
Igjen er det altså henteekteskap og familiegjenforening som bidrar til økt vekst i innvandrergruppene.
UDI er hjelpsomme og kommer med tips hvis du bor i Eritrea og vil gifte deg i Norge:
«Gift dere først», tipser UDI. Da blir det fritt frem for oppholdstillatelse i Norge. Vi vil jo ikke risikere at de reiser hjem til Eritrea igjen!
Denne hjelpsomme holdningen fra etaten som er ment å regulere innvandringen til Norge er det enklere å forstå når vi vet at mange ansatte selv er innvandrere, og ikke engang nødvendigvis norske statsborgere:
Julie Dahle i HRS spurte UDI i 2021:
Kreves norsk statsborgerskap for ansettelse i stillinger som fatter beslutninger om oppholdstillatelse og/eller statsborgerskap?
– Vi stiller normalt ikke krav om norsk statsborgerskap, men for enkelte stillinger kreves det at man kan sikkerhetsklareres.
UDI vil ikke lenger oppgi hvor mange ansatte som har innvandrerbakgrunn. De siste tallene vi har er fra 2010 hvor det opplyses at 212 personer har utenlandsk bakgrunn. UDI opplyser på sine sider at de har om lag 1000 ansatte totalt.
Se også:
